Barn og mat

[Gjest Varg-Menja]

All mat spises, men det er ille når den ene skal bruke 40-50 minutter på sin porsjon med fisk eller salat!

←

Er 40-50 minutter lenge å sitte ved middagsbordet da? Jeg og samboeren min spiser som regel opp maten vår i løpet av de første 20 minuttene vi sitter ved bordet, men som ofte blir vi sittende sammen og snakke og han drikker kaffe i inntil en time etterpå. Ville tro at det er enda mer naturlig å gjøre dersom man har barn, da får man jo muligheten til å bruke litt tid og snakke litt med dem også, før alle fyker hver til sitt etterpå.

[Kittykat]

Det med tid på middag var for å forsøke å få fortgang på ting, og det fungerte en peridoe, selv om det ble mye kikking på klokka.  Men liker ikke prinsippet, nei!

Og nå står grillsesongen for døra... for meg er det like fullverdig om ungene spiser en rå gulrot ved siden av pølsene istedenfor salat, og de trenger heller ikke spise biff og potetsalat hvis ikke de har lyst!

←

Ok, men da er det jo egentlig ikke noe problem heller da. Det at ungene bruker lang tid på å spise f eks.

[mallina]

Det burde da ikke være et problem at barnet bruker tid på å tygge maten sin.

Det er normalt at noen bruker lengre tid, iallfall maten man ikke liker så godt..

La nå ongen sitte å spise seg ferdig om så alene ved bordet.

[Gjest Gjest]

Vil bare kommentere en ting her. Ja noen bruker lang tid på å SPISE, andre spiser ikke bare drømmer....putter en bit i munnen og ja...da skjedde det ikke noe mere før vi vekker han til denne verdenen....og slikt er meget irriterende ved enhvert måltid....

[Gjest Gjest]

Og nå står grillsesongen for døra... for meg er det like fullverdig om ungene spiser en rå gulrot ved siden av pølsene istedenfor salat, og de trenger heller ikke spise biff og potetsalat hvis ikke de har lyst!

←

Har ikke hørt om en unge, jeg som liker/spiser potetsalat, jeg. Helt enig med deg at en rå gulerot sammen med pølsen til middagen eller til barnetv etterpå er helt ok. Det viktigste er å se på hva ungene får i seg i løpet av hele dagen.

[Gjest Pet]

Her synes jeg det høres ut som om mannen din skyver sine egen unge fram som "et godt eksempel" og så blir måten datteren din spiser på årsak til konflikter og stress rundt måltidene. Dette kan ikke være noe særlig hyggelig verken for henne eller deg. Han må akseptere at datteren din er seg selv og gjør ting på sin måte, ellers kan hun faktisk få et veldig problemfylt forhold til mat senere i livet. Hvis problemet er at hun bruker så lang tid på å spise, så får vel dere andre bare gå fra bordet, da. Sånn som dere holder på nå, forundrer det meg ikke om hun føler seg mislykket og gruer seg til hvert måltid.

[Gjest gjesta]

Kan du ikke stille krav til mannen din? Han er vel ikke noe sjef som skal bestemme og styre. Sett ned foten din og si at han får holde smella si igjen. Guttungen spiser det han vil av maten og han spiser så lenge han måtte ønske. Så får heller han sitte der å irritere seg, eller finne på noe morsommere og irritere seg over.

[Gjest Gjest1]

Kan du ikke stille krav til mannen din? Han er vel ikke noe sjef som skal bestemme og styre. Sett ned foten din og si at han får holde smella si igjen. Guttungen spiser det han vil av maten og han spiser så lenge han måtte ønske. Så får heller han sitte der å irritere seg, eller finne på noe morsommere og irritere seg over.

←

Støttes.

[Gjest Gjest]

Men herlighet. Det er da vi som er de voksne her. Ikke at barna aldri skal tas med på råd, men hvis det er fisk på menyen, så må alle spise det. Hvert familiemedlem kan da ikke sitte med hver sin rett. (Stakkars den som må lage all den forskjellige maten.) Forøvrig vil jeg tro at voksne er mer i stand til å bedømme hvor mye det er fornuftig å spise enn et barn. Et barn kan være fornøyd med en potet om hun ikke liker fisken og grønnsakene som står på menyen. Det betyr ikke at han/hun kan gå resten av kvelden på en potet.

Jeg tenker også på at barn skal forholde seg til andre. F.eks. være med andre hjem, på hyttetur, bursdagsselskap osv. Dumt å gjøre dem en bjørnetjeneste her.

[Gjest LoisLane]

Har ikke hørt om en unge, jeg som liker/spiser potetsalat, jeg.

←

Mine gjør. I alle fall noen av dem.

Kan du ikke stille krav til mannen din? Han er vel ikke noe sjef som skal bestemme og styre. Sett ned foten din og si at han får holde smella si igjen. Guttungen spiser det han vil av maten og han spiser så lenge han måtte ønske. Så får heller han sitte der å irritere seg, eller finne på noe morsommere og irritere seg over.

←

Lurt sagt. Desto mindre nummer som gjøres ut av dette, jo bedre.

[Kittykat]

Men herlighet. Det er da vi som er de voksne her. Ikke at barna aldri skal tas med på råd, men hvis det er fisk på menyen, så må alle spise det. Hvert familiemedlem kan da ikke sitte med hver sin rett. (Stakkars den som må lage all den forskjellige maten.) Forøvrig vil jeg tro at voksne er mer i stand til å bedømme hvor mye det er fornuftig å spise enn et barn. Et barn kan være fornøyd med en potet om hun ikke liker fisken og grønnsakene som står på menyen. Det betyr ikke at han/hun kan gå resten av kvelden på en potet.

Jeg tenker også på at barn skal forholde seg til andre. F.eks. være med andre hjem, på hyttetur, bursdagsselskap osv. Dumt å gjøre dem en bjørnetjeneste her.

←

Så dersom det er noe på menyen som du ikke liker overhodet, så spiser du det likevel fordi det er middagen den dagen? Nei, tror ikke det.

Selv om man har fisk en dag, så betyr ikke det at alle skal og må spise det. Da får de spise det de vil av middagen enten det er en potet eller ikke, så enkelt er det.

Det er ikke snakk om å lage flere retter, men å la barna få velge hva de vil ha av middagen og hvor mye.

Du må huske på at vi voksne spiser ikke ting vi ikke liker og da bør det samme gå for barna.

[Gjest Gjesta]

Å forbinde mat og måltider med tvang og straff på den måten det antydes, er veldig skummelt og kan føre til et problematisk forhold til mat senere. Jeg er selv blitt oppdratt på den måten at jeg måtte sitte ved bordet til alt på tallerkenen var borte, uansett om jeg ikke fikk ned en bit. Resultatet er at jeg fremdeles ikke takler kokt torsk med smør og poteter.

Det er ikke alltid slik at hensikten helliger midlet. Her er det helt klart en mann som faktisk bør tenke over konsekvensene slike signaler han sender ut vil ha i det lange løp.

[Gjest Gjest]

Har ikke hørt om en unge, jeg som liker/spiser potetsalat, jeg.

←

Jeg og min søster har alltid likt det. Barna våre også. Det er mange rare tanker om hva barn liker og ikke liker uten å tenke på at barn er forskjellige de også. Blant annet i forbindelse med e-colisaken var det en mor som gikk ut i avisen og påstod at det ikke kunne være spekeskinke som var synderen, for ingen barn spiste vel det?

[Gjest Gjest]

Jeg mener ikke at alt på død og liv må spise opp, men alle barna må spise litt fisk selv om det ikke er deres favorittmat. Ikke ved tvang, men med klare regler om at alle må smake på det som lages. Det nytter ikke bare å si at man ikke liker det. Barn kan jo den ene dagen si at de liker noe, den andre dagen ikke.

Syns uansett denne debatten viser noe av problemet med mye av dagens oppdragelse. Barna skal ha noe å si i alle sammenhenger. Skillet mellom voksne og barn viskes ut. Hva får vi? Barn som tror at verden sentrerer kun rundt dem selv. Barn har godt av noen fastsatte regler, og ikke at de kan diskutere seg fram til alt. Dette betyr imidlertid ikke at jeg er tilhenger av en veldig autoritær barneoppdragelse, kun klare grenser (selv om barna skal få lov til å være med å bestemme av og til).

[Gjest Gamle Alex]

Må si jeg føler meg nesten litt "merkelig " jeg her

Noen dager har vi ca 30 min å spise middag mellom jobb og fotball trening feks, da krever det faktisk at store- mini- alex spiser maten sin relativt fort og ikke somler.

Skulle keg sittet og sett påa thun spiuste i sitt eget tempo hadde vi aldri blitt ferdig.

En annen ting er- jeg leser at de fleste her inne mener at de kun skal spise det de orker og slippe det de ikke liker. det siste er jeg forsåvidt enig i , sålenge det er smakt på, men så mye de orker....

Store -mini - alex er mett etter to biter når det er noe hun ikke liker, skal det da være ok :klø:

[Titti72]

Min datter var ekstremt småspist når hun var mindre. Hvis jeg skulle sitte og vente ved bordet til hun var ferdig med maten så tror jeg hun ville ha utviklet spiseforstyrrelser.

Hun var litt kresen på noen ting, men fikk ikke spesialmat kun for seg selv av den grunn.

Spiste jeg kolje, noe som har ganske sær smak, så fikk hun fiskepinner den dagen med det samme tilbehøret som oss andre.

Skulle vi ha torsk så måtte hun alltid smake en bit, og så bestod middagen hennes av poteter, saus og grønnsker.

Hun fikk ikke spesialoppvartning, og det hun forsynte seg med måtte hun spise opp. Hun har alltid tatt lite på, så det var vel for det meste jeg som fylte tallerkenen hennes. Da var det også greit at hun gikk fra uten å tømme tallerkenen.

Jeg syns at dette med å tvinge barna til å spise opp, og la dem sitte der i en time for å gjennomføre sitt "krav" er helt idiotisk. Ungene blir ikke flinkere av den grunn, og de komer til å få angst for å forsyne seg selv en annen gang.

Noe som var viktigere for meg var at hun satt pent, spiste uten å gape og smatte, og hadde gode bordmanerer. Alle ble sittende til de andre var forsynt og mette. Så takker vi for maten og rydder opp etter oss.

[Titti72]

Store -mini - alex er mett etter to biter når det er noe hun ikke liker, skal det da være ok :klø:

←

Liker hun ikke maten så får hun spise seg mett på poteter, saus og grønnsaker. Hun får ikke gå ifra bordet men en munnfull fisk i magen og ikke noe annet.

Og det med at hun ikke liker og må smake hver gang, er fordi smaken forandrer seg. Før spiste hun ikke agurk, nå gomler hun en halv en i slengen.

[Pusekatt]

Hos oss må alle smake på maten, men det er greit dersom de ikke liker det. Derimot er det forbudt å si 'jeg liker ikke' eller 'æsj' til mat man ikke har smakt, for da har man ikke noe grunnlag for å si om man liker eller ikke liker det.

Dersom maten ikke likes, kan de forsyne seg med brødskiver. En sjelden gang lager jeg en porsjon nudler eller noe annet enkelt istedet. Å lage 3-4 forskjellige retter til middag er stort sett helt uaktuelr, men vi kan godt ha ulike tilbehør (f.eks. både eggesmør (med ekte smør) og gressløksmør (med margarin) til kokt torsk, fordi man har forskjellig favoritt. Og det er helt greit.