Barn og mat

[kamela]

Her i huset har vi to barn på 10 og 11 år. En er glad i det mester og gafler innpå i stort tempo, en annen er ikke glad i mat og spiser sakte.

Hva kan/skal vi kreve? All mat spises, men det er ille når den ene skal bruke 40-50 minutter på sin porsjon med fisk eller salat! Har forsøkt med at vi deler oss og spiser med hvert vårt barn. Fungerer bedre da, men vi skal jo liksom fungere som en familie. Og nå er det snart streiketilstander her - hvis vi ikke får orden på det er det delte måltider som permanent ordning.

Er jeg som mor for "snill" og uten grenser (er ikke veldig glad i fisk selv, heller) eller er det min mann som stiller urimelig krav. Jeg har nok større evne til å overse ting jeg ikke liker, men sånn er ikke han.

Hjelp!

(Har forsøkt å finne noe om samme tema men klarte ikke det)

[Gjest Gjest1]

Jeg skjønte ikke helt hva du mente. Er det fordi du krever at barnet skal spise opp alt som ligger på tallerkenen det tar så lang tid, eller har du bare barn som bruker lang tid på å spise uansett?

I første tilfelle synes jeg du krever for mye, om ikke barnet har forsynt seg selv. Prøv med mindre porsjoner, og la barnet selv bestemme hvor mye det skal spise. De kjenner selg når de er mette, og får slik et naturlig forhold til mat.

I det andre tilfellet ville jeg også bare latt barnet sitte til det var ferdig, men da ville jeg ikke sittet selv ved bordet til barnet var ferdig. Sitt til du selv synes det er rimelig å reise seg, så gjør du det. Det gjør jeg og slipper mas og styr rundt mat. Mat skal være godt og kos, ikke stress og mas. Dersom barnet vil ha selskap så lenge det spiser lærer det fort å spise fortere.

[Gjest LoisLane]

Jeg skjønte ikke helt hva du mente. Er det fordi du krever at barnet skal spise opp alt som ligger på tallerkenen det tar så lang tid, eller har du bare barn som bruker lang tid på å spise uansett?

←

Lurer jeg også på.

Synes ikke noe om å tvinge barn (eller andre mennesker) til å spise opp maten sin, dersom det er problemstillingen. Det er lov å ikke like - hvis man har smakt.

Stusslig hvis måltidene blir en kamp og et problem. Men jeg tror det er viktig å stå på sitt og ikke gi etter - "det vel bedre at h*n spiser brødskive med nugatti enn ingenting".

[Gjest Bite me]

la ungene få spise STORT SETT hva de vil!!!

datteren min hater fisk og slipper derfor. hun hater også grønnsaker og får frukt i steden. bytt ut fisk med kylling t.eks og bytt ut grønnsaker med frukt.

[Gjest Gjest]

Hvis barna dine forsyner seg selv med middagsmat, synes jeg det er naturlig at de spiser opp. Det er vanlig skikk. Hos oss må ungene spise det de har forsynt seg med. De lærte fort at det var lurt å forsyne seg mindre av det de ikke hadde smakt tidligere, for heller å fylle på. Vi har også et barn med ekstremt dårlig matlyst (14 år - 150 cm og 32 kg!)

[Anna O]

la ungene få spise STORT SETT hva de vil!!!

datteren min hater fisk og slipper derfor. hun hater også grønnsaker og får frukt i steden. bytt ut fisk med kylling t.eks og bytt ut grønnsaker med frukt.

←

Det er vel også noe med holdningene man sender ut. Vi måtte alltid smake litt på alt da vi var små, og utgangspunktet var at man spiste maten man fikk. Jeg og mine søsken spiser i dag så og si alt. Kjenner en annen familie, hvor foreldrene godtar at barna ikke vil ha maten før de en gang har smakt på den. Jeg syns de sender ut signaler om at det er greit å være kresen. Syns det er synd hvis barna aldri skal spise fisk, som er så sunt. Og hva med grønnsaker? Syns det blir litt rart hvis barnet skal venne seg til å ikke spise grønnsaker - hva med sosiale sammenhenger senere? Det fins da uansett veldig mye forskjellig å velge i, ikke bare brokkoli og gulrøtter.

Jeg sier ikke at det alltid er foreldrene sin feil, men det er da vel noe med signalene man sender ut? (kjenner forøvrig en familie, hvor den ene er kjempekresen og den andre spiser alt, selv om foreldrene er ganske strenge).

[Gjest Gamle Alex]

la ungene få spise STORT SETT hva de vil!!!

datteren min hater fisk og slipper derfor. hun hater også grønnsaker og får frukt i steden. bytt ut fisk med kylling t.eks og bytt ut grønnsaker med frukt.

←

Det blir vel veldig på barnas premisser. tenk deg når de er borte og ikke bestemmer hva som blir servert, er det ikke greit at de kan spiselitt i hverfall.

Hvis de sier æsj til at når de er 15- 16 er det ganske umodent og lite høflig

[kamela]

De forsyner seg selv, og må spise opp det de har forsynt seg med. Min mann er veldig opptatt av at posjonene ikke skal være for små. da er det ikke middag, men lunch!

Har to som er voksne i dag, den ene var altetende og spise uten å mukke, den andre var kresen og brukte laaaang tid. Ble folk av dem også!

[Gjest Gjest1]

De forsyner seg selv, og må spise opp det de har forsynt seg med.  Min mann er veldig opptatt av at posjonene ikke skal være for små. da er det ikke middag, men lunch!

←

Det er da ikke størrelsen på porsjonene som avgjør det!

[Gjest Piper]

De forsyner seg selv, og må spise opp det de har forsynt seg med.  Min mann er veldig opptatt av at posjonene ikke skal være for små. da er det ikke middag, men lunch!

Har to som er voksne i dag, den ene var altetende og spise uten å mukke, den andre var kresen og brukte laaaang tid.  Ble folk av dem også!

←

Må være unik den mannen din, som klarer å kjenne hvor sulten barna er.

Barna her i huset må smake på alt, men jeg tvinger ikke i de noe de ikke liker. Er de mett behøver de heller ikke spise opp, for av og til blir beklageligvis magen fortere mett enn øynene. Det kan hende selv voksne, og spesielt om de får noe de kanskje ikke er så begeistret for.

Har to som spiser det meste, men minsten er den kresne her i huset.

[Gjest Elfrida]

De forsyner seg selv, og må spise opp det de har forsynt seg med.  Min mann er veldig opptatt av at posjonene ikke skal være for små. da er det ikke middag, men lunch!

←

Dette ble litt selvmotsigende, det høres ikke helt ut som om de kan bestemme selv hvor mye de skal ta.

Det syns jeg de bør få lov til, og at man deretter forsøker å gjennomføre at de spiser opp det de har forsynt seg med.

Til en viss grad. Jeg glemmer ikke gutten som i sin brors fødselsdag satt med en tallerken med tørr brødskive på som han ikke hadde spist opp tidligere på dagen, mens alle gjestene koste seg med kake. Det ble for teit.

Jeg tror det er viktig at barn lærer å spise etter appetitten sin, i stedet for etter når de voksne har bestemt at de er sultne, og det de voksne har bestemt at er middagen i dag. Å få til det i dagliglivet er så klart ikke lett, men man kan ta med barna på matlaging, og spørre de hva de har lyst på. Pizza og pølser er ikke spennende hver dag etterhvert.

[Gjest gjest1]

Mine jenter (9 og snart 11) forsyner seg selv, men det er ikke noe krav om at maten må spises opp. Men de må smake en liten bit før de sier at de ikke liker det.Jentene får bestemme en middag hver når vi setter opp ukemeny, men det er ikke lov å velge pizza i ukedagene (vi har pizza hver lørdag.........). Resten av dagene er det jeg som bestemmer. Jeg forsøker å planlegge middager som de fleste liker, men det er ikke enkelt å gjøre alle tilags hver dag.

Men er det en dag jeg har planglagt en middag som absolutt ikke faller i smak, er det lov å ta seg en blings istedenfor. Men alle sitter ved bordet til vi er ferdige, middagstiden er stort sett den eneste gangen i løpet av dagen hele familien er samlet.

[kamela]

Vi har nok litt forskjellig innstilling til mat, ja

Er ikke sånn med meg at koketorsken er like god som pizzaen! og jeg har heller ikke evnene til bare å gape opp å sluke det som måtte være på bordet uansett hva det smaker. Min sønn ligner nok på meg der.

Vi har forsøkt å gi tilmålt tid for å bli ferdige, og innstraff som ris bak speilet. Har fungert en periode det også, men jeg liker ikke at straff skal være forbundet med mat.

"Gode" argumenter fra min mann er at det ikke er vanskeligere for min sønn å skrelle poteter, forsyne seg og spise enn det er for andre. Det er jeg selvfølgelig enig i. Forskjellen er bare at han ikke er så glad i det som står på bordet bestandig, og at det da bare blir drøvtygging.

Det som står på "nei"-lista er i hovedsak kokt/stekt fisk, biffkjøtt og salat. Kokte grønnska er spises med god apetitt.

[Gjest Gjest1]

Vi har nok litt forskjellig innstilling til mat, ja  

Er ikke sånn med meg at koketorsken er like god som pizzaen!  og jeg har heller ikke evnene til bare å gape opp å sluke det som måtte være på bordet uansett hva det smaker.  Min sønn ligner nok på meg der.

Vi har forsøkt å gi tilmålt tid for å bli ferdige, og innstraff som ris bak speilet.  Har fungert en periode det også, men jeg liker ikke at straff skal være forbundet med mat.

"Gode" argumenter fra min mann er at det ikke er vanskeligere for min sønn å skrelle poteter, forsyne seg og spise enn det er for andre.  Det er jeg selvfølgelig enig i. Forskjellen er bare at han ikke er så glad i det som står på bordet bestandig, og at det da bare blir drøvtygging.

Det som står på "nei"-lista er i hovedsak kokt/stekt fisk, biffkjøtt og salat.  Kokte grønnska er spises med god apetitt.

←

Hvorfor går du i forsvar for din manns måte å få ungene til å spise på? Det fungerer jo åpenbart ikke!

Noen bruker lenger tid på å spise enn andre. Sånn er det bare. Jeg synes ungene skal få kose seg med maten, ikke føle det som en plikt å bli ferdig fortest mulig.

[kamela]

Mine jenter (9 og snart 11) forsyner seg selv, men det er ikke noe krav om at maten må spises opp. Men de må smake en liten bit før de sier at de ikke liker det.Jentene får bestemme en middag hver når vi setter opp ukemeny, men det er ikke lov å velge pizza i ukedagene (vi har pizza hver lørdag.........). Resten av dagene er det jeg som bestemmer. Jeg forsøker å planlegge middager som de fleste liker, men det er ikke enkelt å gjøre alle tilags hver dag.

Men er det en dag jeg har planglagt en middag som absolutt ikke faller i smak, er det lov å ta seg en blings istedenfor. Men alle sitter ved bordet til vi er ferdige, middagstiden er stort sett den eneste gangen i løpet av dagen hele familien er samlet.

←

Dette synes jeg høres mye hyggeligere ut, og mer i min ånd.

Mannen min er veldig opptatt av at hva en ikke liker skal innsnevre utvalget for de andre. Vi har gjort forsøk på adskilte middager, og da var hans middager (med hans datter) langt mer barnevennlige enn hva jeg serverte men da var unnskyldningen dårlig tid

[kamela]

Er ikke meningen å gå i forsvar for hans måte å gjøre det på, men heller forsøke å vise begges holdning!

Og hvis noen skulle være i tvil: Dette er to sammenslåtte familier som har med seg hvert sitt barn!

[Gjest Gjest1]

Er ikke meningen å gå i forsvar for hans måte å gjøre det på, men heller forsøke å vise begges holdning!

Og hvis noen skulle være i tvil:  Dette er to sammenslåtte familier som har med seg hvert sitt barn!

←

Ja jeg skjønte det. Men dere må jo kunne bli enige om en felles holdning når det gjelder mat, og da må hensynet til det mest kresne barnet også telle, ikke bare til det barnet som skufler nedpå "hva som helst".

[Daria]

Det er vel også noe med holdningene man sender ut. Vi måtte alltid smake litt på alt da vi var små, og utgangspunktet var at man spiste maten man fikk. Jeg og mine søsken spiser i dag så og si alt. Kjenner en annen familie, hvor foreldrene godtar at barna ikke vil ha maten før de en gang har smakt på den. Jeg syns de sender ut signaler om at det er greit å være kresen. Syns det er synd hvis barna aldri skal spise fisk, som er så sunt. Og hva med grønnsaker? Syns det blir litt rart hvis barnet skal venne seg til å ikke spise grønnsaker - hva med sosiale sammenhenger senere? Det fins da uansett veldig mye forskjellig å velge i, ikke bare brokkoli og gulrøtter.

←

Hadde det også sånn hjemme at vi stort sett måtte spise alt, og husker jeg syntes det var rart når venner fortalte at de fikk en annen middag hvis de ikke likte den "egentlige" middagen. Tror det er lurt å lære seg til å kunne spise ting man ikke liker også, og at noen ting spiser vi ikke nødvendigvis fordi det er godt, men fordi det er sunt. Lillebror hadde med seg en sikkelig kresen kamerat på hytta da han var en 10-11 år -han spiste ikke det, og han spiste ikke det, og han spiste hvertfall ikke grønnsaker. Ble hyggelige måltider av det ja...

Endret 9. mai 2006 av HildeSol

[Kittykat]

Jeg synes dere ikke skal kreve så mye. Jeg har selv en kresen og småspist datter på 6 år. Jeg er ikke så opptatt av at hun skal spise opp det hun har på tallerkenen sin eller at hun skal spise det vi lager. Hun bestemmer hva hun vil ha og hvor mye hun vil ha av middagen selv og hun kan bruke lang tid på å spise.

Vi sitter alle sammen ved middagsbordet og spiser. Å dele dem opp synes jeg blir litt feil.

Grunnen til at det er streik er vel fordi at de kravene dere har satt til barna ikke holder.

Sitt sammen som en familie og spis, ikke del dere opp. Dere bestemmer middagen, men la barna selv få bestemme hva de vil ha av middagen ( hvis de kun vil ha poteter f eks, så gi dem poteter og ikke noe annet i tillegg fordi dere mener det ) og hvor mye.

Det er sånn vi gjør det her i huset og det fungerer utmerket.

Hvis de ikke vil ha mer av maten på tallerkenen sin, så skal de ikke tvinges til å spise det opp. Vi voksne spiser jo kun det vi orker, det vi liker og stopper når vi er mett. Da bør det samme gå for barna.

Og jeg synes det er helt feil å sitte en grense på hvor lang tid de får lov til å bruke på å spise opp maten og det er enda verre at de får ris!

Barn skal ikke få ris bare fordi de ikke spiser opp eller bruker lengre tid enn andre på maten. Det blir helt fullstendig feil! Uansett hvordan man vrir og vender på det.

Dere må nok fire på kravene deres og forstå at folk er forskjellig. Noen bruker lang tid på å spise, noen bruker kort tid. Noen spiser lite, noen spiser mye.

Jo fortere dere forstår det og lar dem få være med å bestemme hvor mye de skal ha og hva de skal ha og lar dem få sitte til de er ferdig å spise uten å kjefte på dem, så tror jeg ting vil bli mye bedre for dere.

Jeg har et barn som er kresent og bruker lang tid på å spise, mens jeg har to barn som spiser alt de kommer over og bruker kortere tid enn søsteren sin på å spise.

Men det kunne aldri aldri aldri falle meg inn å straffe dem når de bruker lang tid og ikke spiser opp.

Det er horribelt!

Endret 9. mai 2006 av Kittykat

[kamela]

Det med tid på middag var for å forsøke å få fortgang på ting, og det fungerte en peridoe, selv om det ble mye kikking på klokka. Men liker ikke prinsippet, nei!

Og nå står grillsesongen for døra... for meg er det like fullverdig om ungene spiser en rå gulrot ved siden av pølsene istedenfor salat, og de trenger heller ikke spise biff og potetsalat hvis ikke de har lyst!