i dag ekploderte jeg

[Gjest Gjest]

Føler med deg!

Vet hvordan du har det! Har vært igjennom flere slike episoder her hjemme. Og føler at jeg har prøvd det meste av gode råd. Uten den helt store effekten...

Men forhåpentligvis roer det seg nå en stund fremover. Kan bare gi deg en , og håpe at det bedrer seg for deg!

[snøfnugg]

Huff da. Villle gi deg en klem jeg å.

Jeg forstår at du tilta.

Har du søkt råd hos helsestasjonen? De kom med mange gode tips til oss. Jenta vår er ganske lik.

[Gjest Gjest_mumrik_*]

Dette høres da ille ut. Er det snakk om en engangs-hendelse, eller har det gjentatt dette seg over tid?

Hvis det siste er tilfelle, ville jeg undersøkt om guttene (kanskje særlig den eldste, sånn som du beskriver det) lider at adhd eller noe slikt. Det er også mulig å søke hjelp av ppt (pedagisgisk, psykologisk tjeneste), dersom dette er et mønster som gjentar seg.

Hvis det er en engangs-sak ville jeg gjort dette: snakket med guttene etterpå/dagen etterpå, sagt unnskyld for at jeg slo dem, men forklarte hvorfor, og fortalt dem at jeg angret og at det ikke var riktig å slå dem. Men jeg ville ikke lagt all "skyld" på meg selv, jeg ville avkrevd en forklaring fra guttene, særlig den eldste, om hvorfor de gjorde som de gjorde.

Jeg forstår deg også godt, og vet hvor hjelpeløs man kan føle seg....

Lykke til!

[marta]

Ja barna får frem både det beste og det verste i oss. har ikke noen gode råd til deg annet en å si at du er ikke den eneste. Jeg har også virkelig eksplodert og det satt en støkk i både meg og barnet.. Men så lerte hun også hvor mine grenser går på uakseptabel oppførsel.

[Gjest Gjest_elmat_*]

Av og til driver ungene oss til VANNVIDD...Jeg tror de tåler en eksplosjon i blant bedre enn stadig gnål, - ikke en plutselig eksplosjon da, men etter flere beskjeder osv. Forstår godt at du eksploderte jeg, og at du angrer på at du slo guttene. Forklar dem at du syns det var dumt gjort og gi dem en

[Gjest gjest1]

Hver alder, sin sjarm ja... unger er oppskrytt. Sånn som dette har aldri mine gjort heldigvis, men de har tatt igjen på andre måter senere.

Vet ikke hva jeg ville gjort i den situasjonen du beskriver jeg, men jeg er hellig overbevist om at de ikke fikk varige mén eller traumer av den klasken på rompa. Den er glemt neste dag allerede, det behøver du ikke å tenke på.