i dag ekploderte jeg

[Gjest utlogget nå]

Tror jeg tar dette utlogga jeg.

I dag eksploderte det her hjemme. Ungene kan til tider være helt håpløse, finne på fanskap, være krakilske og drive meg til vannvidd. Men i dag eksploderte det. Størstemann provoserte det han kunne. Ramponerte hele soverommet mitt, tok hele senga fra hverandre. Gudene må vite hvordan han klarte det. Og når jeg skulle rydde opp begynta han å hoppe opp i senga for å gjøre mor enda sintere.

Jeg prøvde å få ungene ut av rommet og de kom inn like plagsomme. Gjeipet, hoppet i senga, reiv ut det som var oppi skap og skuffer.

Til slutt eksploderte det. Jeg brølte så naboen banka i gulvet. Jeg klasket ungene på rompa og begynte å grine. Følte meg helt hjelpesløs. Så ingen måter å komme ut av dette på, men heldigvis så roet det seg etter en stund.

Men en slik kveld vil jeg ikke ha igjen

[Gjest Gjest_bolla_*]

Føler med deg. Sånn har jeg også hatt det. Det bare sprekker , ikke noe hyggelig . Men når ikke noe annet fungerer så klarre ikke jeg se noen annen løsning heller.

[Gjest Gjest]

huff ja,å ha unger suger noen ganger!

man blir litt sprø, og revet med i øyeblikket.da kan man gjøre noe man angrer på.samtidig er vi foreldre bare mennesker og gjør små og store feil hele tida.helt naturlig det.

det er vel bare å holde ut når det er som værst.

[Gjest gjesta]

nå er det lenge siden jeg og mamma kranglet, men fikk henne til å gråte en gang da jeg var helt imulig, pluss at hun slo tåa si. var en oppvekker at mammaer er mennesker som har et bristepunkt som alle andre og som tåler veldig mye men ikke alt. Jeg ble litt mer voksen av det tror jeg, men fikk veldig dårlig samvittighet.

[Gjest Gjest]

Hvorfor rydder du opp etter ham når han ramponerer hele soverommet? Kanskje han var på leting etter grenser og konsekvenser? Jeg tror ikke det er heldig å bare la ham slippe unna med dårlig oppførsel inntil du eksploderer. Mulig han provoserte deg for å se om du er glad nok i ham til å kjøre regler og konsekvens.

[Velvet]

Jeg forstår at du eksploderte, gudene skal vite at unger vet å trykke på de "rette" knappene.

Når det er sagt så må jeg også si at å klaske ungene på rompa er uakseptabelt. Da har du latt det gå alt for langt, du skulle gjort noe før det kom til klask og gråt.

Hvor gammel er ungene? Hvis de er så store at de forstår ville jeg satt meg ned, forklart ungene hvorfor jeg ble så sint og etterpå bedt om unnskyldning for å ha slått. Eller klasket..

[Gjest Gjest1]

Skjønner godt at du blir fortvilet, men vi er da bare mennesker og reagerer deretter. Jeg tror at du gjør lurt i å snakke med barna dine når alle har roet seg, og forklarer dem hva som skjedde og hvorfor det ble som det ble. Dette for å ikke la dem tro at du synes det var ok å eksplodere så voldsomt, og å gi dem en sjanse til å snakke for seg.

[snøfnugg]

Først så vil jeg si at jeg forstår godt at du eksploderte. Veldig godt.

Deretter så mener jeg faktisk at det ikke er riktig å rydde opp etter han,selv om jeg skjønner at du må sette senga sammen osv.

Min datter er rimelig aktiv. Hun har pillet ned bilder,sengehimmelen sin,hengekurver osv. Alt har jeg fjernet. Om det er rett vet jeg ikke,men når hun ikke tar vare på det så. Videre..når hun gang på gang har laga katastrofeområde inn på rommet sitt,ja så får hun rydde selv. Jeg hjelper og sier hvor ting skal og hun rydder. Vi har prøvd klistremerkeskjema osv. Til ingen nytte. Men...kanskje er jeg litt slem her-men jeg tror ikke det beste er å begynne å gråte når situasjonen eksploderer som det gjorde. Selv om jeg forstår deg. Grunnen til at jeg sier det er at de kanskje vil ha oppmerksomhet. Negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet. Reaksjon fra deg fikk han/de jo. Jeg tror og at om du er mer uberørt-ikke at det er lett-så vil de ikke få den reaksjonen de forventer fra deg. Håper de Ikke gjør det igjen siden de så deg så trist..håper også at de ikke har funnet en ny måte å "ta" deg på.

Tenkte å spørre om du har prøvd med time-out og premiering?

Hmm.er ikke for klasking på rompa.

Vold avler vold..selv om dette er snakk om et klask på baken.Du er den personen som skal forme barna dine,da er ikke sånt smart.

Skulle høre hvor gamle de var og om du har prøvd time-out og premiering?

Uansettt..lykke til..du skal se at alt går bra.

Endret 8. mai 2006 av snøfnugg

[Gjest Gjest]

Hvorfor rydder du opp etter ham når han ramponerer hele soverommet? Kanskje han var på leting etter grenser og konsekvenser? Jeg tror ikke det er heldig å bare la ham slippe unna med dårlig oppførsel inntil du eksploderer. Mulig han provoserte deg for å se om du er glad nok i ham til å kjøre regler og konsekvens.

←

Bla bla bla

Voksne er også mennesker, og kan bli svært lei seg så de begynner og gråte og ikke vet sin arme råd.

Husker selv en gang eller to jeg drev min mor til bristepunktet. Den ene gangen var på julaften, og jeg var en drittunge i 9-11 års alderen. Til slutt begynte hun å gråte, og la seg inn på soverommet og stortutet. Jeg fikk meg en skikkelig vekker, hadde aldri sett noe slikt før.

Når man virkelig har eksplodert, så tror jeg imidlertid det er lurt å snakke om det litt etterpå, når alle er rolige.

[Gjest Gjesta]

Du er nok ikke den første som eksploderer, og slett ikke den siste.

Det er viktig å snakke om det som skjedde, og at dere ber hverandre om unnskyldning. Sist, men ikke minst: gjøre en avtale om at slike ting ikke skal skje igjen.

[Gjest Gjest1]

Det er viktig å snakke om det som skjedde, og at dere ber hverandre om unnskyldning. Sist, men ikke minst: gjøre en avtale om at slike ting ikke skal skje igjen.

←

Du kan ikke love at slikt ikke skjer igjen. Man skal ikke love ting man ikke vet at man kan holde.

[Gjest Gjesta]

Du kan ikke love at slikt ikke skjer igjen. Man skal ikke love ting man ikke vet at man kan holde.

←

Selvsagt ikke, det var dårlig formulert: Prøve på at slike ting ikke skal skje igjen

[Gjest Gjest1]

Selvsagt ikke, det var dårlig formulert: Prøve på at slike ting ikke skal skje igjen

←

Ja da er vi enige!

[Gjest Gjest]

Heia deg!

[Gjest Gjest]

Skulle høre hvor gamle de var og om du har prøvd time-out og premiering?

←

Herre min.... jaaaaaaaa, premiering er lurt. Hvem faaen har funnet på dette tullet om at ungene skal få premie i hue og ræuva? Barn skal lære at det finnes grenser, ikke at de kan få en belønning bare de unngår å være slemme.

[snøfnugg]

QUOTE Herre min.... jaaaaaaaa, premiering er lurt. Hvem faaen har funnet på dette tullet om at ungene skal få premie i hue og ræuva? Barn skal lære at det finnes grenser, ikke at de kan få en belønning bare de unngår å være slemme.

I vårt tilfelle var det helsestasjonen og barnehagen. Men de har vel hue i rævva sjøl da ifølge deg.

Endret 9. mai 2006 av snøfnugg

[Gjest Gjest]

Herre min.... jaaaaaaaa, premiering er lurt. Hvem faaen har funnet på dette tullet om at ungene skal få premie i hue og ræuva? Barn skal lære at det finnes grenser, ikke at de kan få en belønning bare de unngår å være slemme.

←

Det fungerer faktisk ikke alltid å lære barn at det finnes grenser. Vi har enkelte elever på skolen som i flere år har skapt store problemer, men etter at vi har startet med premiering har det fungert akspetabelt. (Presiserer at det kun er enkeltelever som får "premier", og dette følges nøye opp av spesialpedagog og en annen lærer.)

[Floja Felíz]

Tror jeg tar dette utlogga jeg.

I dag eksploderte det her hjemme. Ungene kan til tider være helt håpløse, finne på fanskap, være krakilske og drive meg til vannvidd. Men i dag eksploderte det. Størstemann provoserte det han kunne. Ramponerte hele soverommet mitt, tok hele senga fra hverandre. Gudene må vite hvordan han klarte det. Og når jeg skulle rydde opp begynta han å hoppe opp i senga for å gjøre mor enda sintere.

Jeg prøvde å få ungene ut av rommet og de kom inn like plagsomme. Gjeipet, hoppet i senga, reiv ut det som var oppi skap og skuffer.

Til slutt eksploderte det. Jeg brølte så naboen banka i gulvet. Jeg klasket ungene på rompa og begynte å grine. Følte meg helt hjelpesløs. Så ingen måter å komme ut av dette på, men heldigvis så roet det seg etter en stund.

Men en slik kveld vil jeg ikke ha igjen

←

Helt utrolig hvordan unger kan provosere av og til!!

Jeg skjønner godt at du eksploderte, og jeg er av den oppfatning at ungene godt kan se at det skjer i slike situasjoner også. De må jo skjønne at de ikke kan gjøre som de vil uten at det får konsekvenser.

Jeg hadde gjort det samme som deg, og synes ikke det er noe å ha så dårlig samvittighet for i ettertid heller. Å klaske på rumpa kunne du nok ha unngått, men alle blir jo revet med og gjør feil innimellom.

Forhåpentligvis vet ungene dine allerede at det ikke er "greit" å oppføre seg slik og ødelegge ting, så da må jo det gale de bevisst gjør for å provosere få konsekvenser for dem også. Hvordan skal de ellers fungere i samfunnet sammen med andre mennesker?

Hadde dette skjedd hjemme hos oss så hadde det i alle fall fått STORE konsekvenser; alle godene hadde blitt inndratt til de kunne vise at de kan å oppføre seg. Å forklare ungene at det var galt er jo vel og bra, men uten at de får oppleve konsekvensene av det så tror jeg ikke at det synker inn med det første.

Men det er min mening. Det er nok like mange syn på oppdragelse som det er foreldre i verden.

[Gjest Gjest]

Barna er 5 og 2 år. Tidligere har det ikke vært noe problem, men i det siste har det vært mye krangling de i mellom, noen som og sliter på hele familiens humør.

I går begynte det vel med at de kranglet de i mellom, for så å få beskjed om å slutte. Størstemann bestemte seg da får å skru på xboxen mitt i barnetv, og ble sur og sparket bordet når han ikke fikk. Xboxen ble indratt etter å ha prøvd å snakke med han. Han roet seg for, så barnetv og begge ungene gikk for å leke på rommet deres. Men der tok jeg feil. Når jeg gikk etter dem hadde de rasert rommet mitt. De fikk beskjed om å rydde. Og begge flirte, hoppet i sengen (noe som ikke er lov) og var helt hysteriske. Jeg prøvde først å prate rolig til dem, men nei. Ingen respons. Så brukte jeg sintstemmen, og ingenreaksjon. Prøvde å ta en og en til side, men helt umulig. Bare hylin, hopping og villmannsfakter. Til slutt holde jeg størstemann så fast at han ikke klarte stikke av, og det var hardt og prøvde å snakke han til fornuft. Han spytta og beit. Til slutt ble jeg drittlei, følte at jeg ikke duga til noe, prøvde å få ungene ut av rommet for å så rydde. Men i det jeg hiver de ut av rommet, kommer de springende inn igjen. Hiver utover dynene, hopper i senga jeg prøver å få på plass. Jeg hiver dem ut, de kommer inn. Til slutt klapsa jeg størstemann i rompa. Samme skjer. Han rett inn og fortsatte. Da ble jeg så fortvila at jeg brølte at han måtte se og ha seg ut og at jeg var så lei at nå begynner jeg å grine. Da banka naboen i taket, så da begynte jeg å grine. Tok bilnøklene, gikk ut i bilen og låste den. tror ungene fikk litt sjokk, men jeg var helt tom i hodet.

kom inn igjen, fikk lagt minstemann uten større problem. Størstemann sprang rundt i leiligheten helt vill i blikket. Til slutt endte det med at jeg måtte legge meg i sengen, mens jeg holdt han som i en skrustikke. Han hylte og sloss, og var kjempesint. Etter en god stund roet han seg. Og tutet og gråt og var da veldig lei seg. Vi fikk da snakket om hva som hadde sjedd, og hvorfor dette ikke var så lurt. sang noen sanger og så sovnet han.

Så slik var det.

[Gjest Gjest]

Trådstarter over