Thomasine Skrevet 8. mai 2006 #1 Skrevet 8. mai 2006 Hei! Vil gjerne at noen analyserer denne setningen for meg: "Utrolig nok har onkel Hans idag fått et ti år gammelt brev fra gamle kjæresten" Sett det gjerne opp slik: Utrolig --> nok--> har--> ...osv...
Gjest Gjest Skrevet 8. mai 2006 #2 Skrevet 8. mai 2006 Først. Gamle kjæresten skrives i ett ord, men det var sikkert en slurvefeil. Så: Man begynner med verbalet, som er "har fått" fordi det er verbet og handlingen, liksom. Hvem har fått? Onkel Hans har fått, altså er han subjektet. Hva har han fått? Han har fått et brev, brevet er direkte objekt. Brevet er "fra gamlekjæresten". Hmmm.. Er det et preposisjonsuttrykk? "utrolig nok" er en ufullstendig bisetning, jeg husker ikke hvordan man analyserer sånt... Mulig betegnelsene er foreldet, det begynner å bli lenge siden jeg gikk på skolen...
Gjest Gjesta Skrevet 8. mai 2006 #3 Skrevet 8. mai 2006 Den måten å analysere på vil ikke gi et korrekt bilde av hva slags ledd en setning består av, den vil kun si noe om hva slags ordklasser ordene tilhører. Forenklet sett kan man si at "utrolig nok" er et adverbial på setningsnivå, av den typen som uttrykker talerens holdning til innholdet som uttrykkes i setningen. "Brev fra gamlekjæresten" er et sammensatt objekt; _fra_-PPen er en del av objektet, noe du ser hvis du prøver å topikalisere hele leddet (flytte til første plass i setningen) "Et brev fra gamlekjæresten" har onkel Hans fått. Kun hele setningsledd kan topikaliseres. En annen nyttig test på om noe er en syntaktisk konstituent, er om du kan erstatte leddet med et pronomen: "et brev fra gamlekjæresten"=_det_, ergo er dette et setningsledd. Bare spør hvis det er noe du lurer på, gjerne pr. PM.
Gjest *Snart medlem* Skrevet 8. mai 2006 #4 Skrevet 8. mai 2006 For å si det enkelt: Utrolig nok = adverbial Har + fått = verbal Onkel Hans = subjekt I dag = adverbial et ti år gammelt brev fra gamlekjæresten = direkte objekt Men som Elphaba påpeker kan innholdet i det direkte objektet analyseres videre. Samtidig er også de to adverbialene forskjellige adverbialer - det første er setningsadverbial (?) som Elphaba sier, og det siste er tidsadverbial. Men hvis det ikke er på høyskole- eller universitetsnivå trenger du vel ikke vite mer enn det grunnleggende.
Thomasine Skrevet 8. mai 2006 Forfatter #5 Skrevet 8. mai 2006 OK, takk... Det er forresten på høgskolenivå. La inn gal setning. Kan dere være like behjelpelige med denne: "Da de stakkars studentene endelig satt ved eksamensbordet, var mange så nervøse at hendene rista. Vil gjerne høre deres forklaringer som over, boka er forferdelig tung på dette punktet...
Gjest Gjesta Skrevet 8. mai 2006 #6 Skrevet 8. mai 2006 Da-setningen til og med eksamensbordet=>et tidsadverbial i helsetningen, men må analyseres videre) var= verbal mange=subjekt så nervøse at hendene rista =subjektspredikativ, men kan analyseres videre.
Gjest Gjest Skrevet 8. mai 2006 #7 Skrevet 8. mai 2006 Den måten å analysere på vil ikke gi et korrekt bilde av hva slags ledd en setning består av, den vil kun si noe om hva slags ordklasser ordene tilhører. ← Sorry, ass, jeg har aldri lært det noe særlig grundigere enn dette, annet enn at jeg selvsagt burde sett hele "brev fra gamlekjæresten"-sammenhengen og visst hva jeg skulle gjort med "utrolig nok". Men nå har jeg lært noe i dag også, i hvert fall lært at det er noe jeg ikke kan. Og ikke til meg du som pleier å virke så snill da Neida. Men jeg visste ikke at det var på høyskolenivå, i såfall skulle jeg latt vær å svare. På grunnskolen/videregående lærte vi ikke så mye mer enn det jeg prøvde på.
Netten Skrevet 9. mai 2006 #8 Skrevet 9. mai 2006 (endret) OK, takk... Det er forresten på høgskolenivå. La inn gal setning. Kan dere være like behjelpelige med denne: "Da de stakkars studentene endelig satt ved eksamensbordet, var mange så nervøse at hendene rista. Vil gjerne høre deres forklaringer som over, boka er forferdelig tung på dette punktet... ← Da de stakkars studentene endelig satt ved eksamensbordet, > HELSETNING var mange så nervøse at hendene rista Da de stakkars studentene endelig > TIDSADVERBIAL satt ved eksamensbordet, var mange så nervøse at hendene rista Da de stakkars studentene endelig satt ved eksamensbordet, var > FINITT VERBAL mange så nervøse at hendene rista Da de stakkars studentene endelig satt ved eksamensbordet, var mange > SUBJEKT så nervøse at hendene rista Da de stakkars studentene endelig satt ved eksamensbordet, var mange så nervøse at > SUBJEKTSPREDIKATIV hendene rista Da de stakkars studentene endelig >ADVERBIAL LEDDSETNING satt ved eksamensbordet Oki... - jeg ser at dette tar ALTFOR lang tid, men vil anbefale deg boken "Språkets mønstre" - kjempegod og lett å forstå grammatikken og syntaksen i den!! Husk bare dette: Det første du gjør med en setning, er å finne ut hvilken type setn. det er og hvor mange ledd den har. Her kan du bruke flytteprøven. Det første leddet du finner, er det finitte verbalet som ALLTID er ledd nr. 2 i en helsetning. Da har du et godt utg.pkt. Men se for all del i den boken - der er det også mange ferdige eksempler som du kan øve på. Lykke til! Endret pga. mange feil med fet skrift og oppsett på de ulike leddene... huff - dette er mye lettere å skrive på et papir! Håper du skjønner tegningen i alle fall... Endret 9. mai 2006 av Netten
Thomasine Skrevet 9. mai 2006 Forfatter #9 Skrevet 9. mai 2006 Da de stakkars studentene endelig satt ved eksamensbordet, > HELSETNING var mange så nervøse at hendene rista Da de stakkars studentene endelig > TIDSADVERBIAL satt ved eksamensbordet, var mange så nervøse at hendene rista Da de stakkars studentene endelig satt ved eksamensbordet, var > FINITT VERBAL mange så nervøse at hendene rista Da de stakkars studentene endelig satt ved eksamensbordet, var mange > SUBJEKT så nervøse at hendene rista Da de stakkars studentene endelig satt ved eksamensbordet, var mange så nervøse at > SUBJEKTSPREDIKATIV hendene rista Da de stakkars studentene endelig >ADVERBIAL LEDDSETNING satt ved eksamensbordet Oki... - jeg ser at dette tar ALTFOR lang tid, men vil anbefale deg boken "Språkets mønstre" - kjempegod og lett å forstå grammatikken og syntaksen i den!! Husk bare dette: Det første du gjør med en setning, er å finne ut hvilken type setn. det er og hvor mange ledd den har. Her kan du bruke flytteprøven. Det første leddet du finner, er det finitte verbalet som ALLTID er ledd nr. 2 i en helsetning. Da har du et godt utg.pkt. Men se for all del i den boken - der er det også mange ferdige eksempler som du kan øve på. Lykke til! Endret pga. mange feil med fet skrift og oppsett på de ulike leddene... huff - dette er mye lettere å skrive på et papir! Håper du skjønner tegningen i alle fall... ← Takk for et laangt svar... Det er nettopp fra "språkets mønstre" jeg har tatt dette eksemplet. Skjønner at dette er er mye mere innviklet enn grunnskolenivå...
Thomasine Skrevet 9. mai 2006 Forfatter #10 Skrevet 9. mai 2006 Jeg leverte for moro skyld denne setningen til noen lærer på en skole jeg er på litt innimellom. Det var kun én fra ungdomstrinnet som klarte det helt rett... Ellers manglet alle et eller annet. Å analysere setninger er ikke hva det en gang var ( på grunnskolen...)... Takk for at dere hjalp meg, folkens. :bukke:
Gjest Gjest Skrevet 9. mai 2006 #11 Skrevet 9. mai 2006 Sorry, ass, jeg har aldri lært det noe særlig grundigere enn dette, annet enn at jeg selvsagt burde sett hele "brev fra gamlekjæresten"-sammenhengen og visst hva jeg skulle gjort med "utrolig nok". Men nå har jeg lært noe i dag også, i hvert fall lært at det er noe jeg ikke kan. Og ikke til meg du som pleier å virke så snill da Neida. Men jeg visste ikke at det var på høyskolenivå, i såfall skulle jeg latt vær å svare. På grunnskolen/videregående lærte vi ikke så mye mer enn det jeg prøvde på. ← Dette er dessverre nok et eksempel på faste registrerte brukeres overkjøring av gjester som forsøke å hjelpe så godt de kan!
Gjest Gjesta Skrevet 9. mai 2006 #12 Skrevet 9. mai 2006 OK, min var IKKE myntet på gjesten som forsøkte å svare, men på høyskolens (og lærebøkenes) håpløse oppsett for å analysere setningsstruktur. De lever dessverre ca 30 år tilbake i tid, og det finnes enklere og mer intuitive metoder å analysere språklige uttrykk på. For den som er interessert i å lære mer, anbefaler jeg denne boka
Netten Skrevet 9. mai 2006 #13 Skrevet 9. mai 2006 Takk for et laangt svar... Det er nettopp fra "språkets mønstre" jeg har tatt dette eksemplet. Skjønner at dette er er mye mere innviklet enn grunnskolenivå... ← I hvilken sammenheng trenger du hjelp, forresten? Dette er en typisk setning som jeg kunne ha fått på eksamen i norsk på Lærerhøgskolen. Fikk mange liknende setninger da jeg tok eksamen. OK, min var IKKE myntet på gjesten som forsøkte å svare, men på høyskolens (og lærebøkenes) håpløse oppsett for å analysere setningsstruktur. De lever dessverre ca 30 år tilbake i tid, og det finnes enklere og mer intuitive metoder å analysere språklige uttrykk på. For den som er interessert i å lære mer, anbefaler jeg denne boka ← "Språkets mønstre" som vi brukte på Lærerhøgskolen er jo kjempebra og lett å forstå! Det synes i alle fall jeg
Lillebi Skrevet 10. mai 2006 #14 Skrevet 10. mai 2006 Du må i hvert fall skrive alle ordene nedover - og så analysere det i mindre og mindre ledd bortover til høyre på et A4 ark i liggende format.. Du er ikke ferdig før alle ordene har et "navn", men det tar litt tid, siden man først setter opp de største setningsleddene, og så deler dem opp i mindre og mindre ledd. Lykke til! Jeg husker jeg hatet det, men det var ok når jeg forsto systemet. Det er veldig greit å ta slike språkoppgaver på sidemålseksamen (da slipper man å skrive så mye på nynorsk og få dårligere karakter siden man ofte ikke skriver så godt nynorsk uten ordliste). I hvert fall endte det med at jeg fikk mye bedre karakter i nynorsk enn på bokmåleksamen! (Helt sykt egentlig...) Men sorry - jeg orker ikke analysere det ferdig for deg. Men det er nyttig å kunne litt mere om det når man skal analysere det grunnleggende for elever. Også i arbeidslivet der jeg har korrekturlest en del brev og informasjonsskriv, har jeg tydd til litt mer avansert analyse for å finne ut og begrunne hvorfor setningene ikke kan stå slik de gjør). (Men jeg klarer kun å se det på andres arbeid, mitt eget suser jeg gjennom og er et dårlig eksempel..)
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå