"Må" man få barn når man gifter seg?

[Polyanna]

Ragnhild: Jeg har også hatt det som deg. Jeg hadde vel en prosess hvor det gikk fra "kan aldri tenke meg å ha barn" via "hm. jeg hører man ombestemmer seg med tiden" via "en gang, men absolutt ikke nå" til NÅÅ!! Det begynte vel å skifte rundt 27-28, tror jeg, men det er jo kjempeindividuelt både OM det skifter, og i så fall NÅR.

Utrolig hva folk skal legge seg opp i! Da vi kjøpte loftsleilighet uten heis for et par år siden manglet det ikke på "Ja, hvordan går det med barnevogn da" kommentarer. Og jeg har faktisk fått spørsmål fra temmelig perifere bekjente om jeg hadde sluttet med p-piller etter bryllupet. Sa litt overrumplet "ja", og ble da siden spurt "Er du gravid nå??!?!" hver gang jeg traff denne personen.....

Men 95% av venner og familie har vært veldig høflige, altså, men unntak finnes alltid. Nå har jeg også gjort en jobb med å oppdra dem, og høylydt gitt utrykk for hva jeg syns om folk som legger seg opp i en så privat sak (i rent generelle vendinger, selvfølgelig...)

12

[Fakse]

*

Endret 30. april 2008 av Fakse

[6 juli]

Hei Ragnhild!

Jeg har ikke vurdert tanken før jeg traff han jeg vil gifte meg og dele resten av livet med.

Jeg synes det å få barn er en alvorlig avgjørelse - og jeg har tenkt at det ansvaret er jeg usikker på om jeg vil ta på meg. Jobber med unger i hverdagen, og ser hvor viktig jobben som foreldre er for barns grunnlag for et godt liv.

Men nå vet jeg at vi er to om oppgaven - og at vi har de samme tankene om alvoret i dette - kjennes tiden riktig.

Var dette svar på det du lurte på?

Lykke til uansett hva dere velger - husk det er ditt liv!!

1212[ Dette Innlegg er endret av: 6 juli den 2002-03-19 20:12 ]

[Fakse]

*

Endret 30. april 2008 av Fakse

[Montezuma]

Hei Ragnhild!

Først vil jeg få tilbakevise noen av dine påstander: Man behøver ikke være utslitt, ha konstant dårlig samvittighet, la forholdet lide osv. selv om man har barn. Det gjelder bare å innrette seg! Vi har lagt opp arbeidstid og -mengde etter den familiesituasjonen vi er i, og det fungerer supert. Vi har ingen dårlig samvittighet, befinner oss ikke i den berømte tidsklemma. Grunnen tror jeg er at vi ikke lar andre stille krav til oss. Vi har selv satt standarden for vårt eget liv, og den begrenser seg til det vi klarer uten å la det gå på samvittigheten løs.

Man kan påstå at barn betyr å ofre mye annet. Det synes jeg heller ikke. Det er ingenting vi gjorde før som vi ikke gjør nå. Vi kan gå på kino, fly paraglider og dra på voksenferie til Afrika. Man må bare planlegge litt annerledes.

Om du vil ha barn eller ei er helt opp til deg. Selvsagt! Men om du velger å få noen, kan jeg bare love at du ikke vil angre! Å få barn gir deg så veldig mye! Det lar deg oppdage verden på en helt ny måte. Du får nesten leve om igjen gjennom barnet ditt. Du får se deg selv i et annet menneske, og det er forunderlig! Du vil alltid være elsket - helt uten forbehold - og du vil aldri noen sinne være alene.

Som sagt, valget er ditt. Men for meg er barn selve meningen med livet. Det er arven jeg etterlater meg på jorden.12

[Gjest Anonymous]

Jeg er så enig med deg Tuppelure! Blir nesten litt trist av Ragnhilds beskrivelse av livet som mor. For sånn er det jo absolutt ikke! Det er kanskje lett å tenke sånn før man selv får barn, og ikke helt skjønner hvor store gleder en unge gir deg. Tro meg, du får tusentalls igjen for det du selv gir! Og ja, jeg skjønner godt at du er redd for å angre når du er førti. Hva gjør du da isåfall? Jeg skjønner faktisk ikke at dere TØR å vente, utsette, tenke på festing, karriere, reise, vente litt til osv. Det kan være for sent før dere aner det. Og dessuten, sett at det likevel klaffer- VIL dere virkelig være femti når ungen går på barneskolen?! Selv fikk jeg barn da jeg var 25, og gifter meg til sommeren. Jeg er ferdig med utdannelse, har fast jobb,og har reist endel. Likevel er det 1000 ting jeg gjerne vil gjøre, og det akter jeg å gjøre, også med barn. Det er bare snakk om å innrette seg! Lykke til med valget.

[jbkaarud]

Jeg tror det er bort i mot like vanlig å få barn før ekteskapet, rett etter bryllupet (~9 mndr) og noen år etter bryllupet. Allikevel vil nok mange forvente at dere skal få barn hvis dere har vært kjærester lenge, bodd sammen og så gifter dere. Dette trenger du selvfølgelig ikke ta hensyn til.

Vi har selv to barn og jeg må bare si at det å få barn er det absolutt største som har skjedd i mitt liv (som ikke er et kjedelig liv )

Du trenger uansett ikke ta et valg som du skal stå for resten av livet nå.

[Gjest Anonymous]

Jeg er så enig med deg Tuppelure! Blir nesten litt trist av Ragnhilds beskrivelse av livet som mor. For sånn er det jo absolutt ikke! Det er kanskje lett å tenke sånn før man selv får barn, og ikke helt skjønner hvor store gleder en unge gir deg. Tro meg, du får tusentalls igjen for det du selv gir! Og ja, jeg skjønner godt at du er redd for å angre når du er førti. Hva gjør du da isåfall? Jeg skjønner faktisk ikke at dere TØR å vente, utsette, tenke på festing, karriere, reise, vente litt til osv. Det kan være for sent før dere aner det. Og dessuten, sett at det likevel klaffer- VIL dere virkelig være femti når ungen går på barneskolen?! Selv fikk jeg barn da jeg var 25, og gifter meg til sommeren. Jeg er ferdig med utdannelse, har fast jobb,og har reist endel. Likevel er det 1000 ting jeg gjerne vil gjøre, og det akter jeg å gjøre, også med barn. Det er bare snakk om å innrette seg! Lykke til med valget.

[Gjest Anonymous]

Hm?? Hvorfor kom dette to ganger da mon tro? Kan noen Slette det ene? Moderator kanskje

[Gjest Anonymous]

Livet opphører ikke når du får barn - tvert imot du får jo et helt nytt liv. Mer innholdsrikt, men husk at ting kommer ikke til deg man må ta litt initiativ selv. Jeg håper å få barn ja - med tiden - og når jeg får barn - vel vi er da to og verden slutter ikke å snu bare på grunn av det. vi ønsker å føre generasjonene videre 12