Gjest snoopy_93 Skrevet 13. mai 2012 #8221 Skrevet 13. mai 2012 Min mamma heter og Wenche! God kompis Siri? Lærer på barneskolen. Bitch som tok mobilen min! Hahah. 7. klasse ftw! Hege?
Gjest WendyClear Skrevet 15. mai 2012 #8224 Skrevet 15. mai 2012 Pratsom! Allan? Hellan og Hallan Samuel?
Gjest BettyBoop Skrevet 16. mai 2012 #8229 Skrevet 16. mai 2012 nabo Anders? Forbinder det dessverre med han terroristen Anders BB Jostein
Gjest Eurodice Skrevet 16. mai 2012 #8233 Skrevet 16. mai 2012 (endret) Dikt av Welhaven Råd for uråd 1.Gudmund Torsen Storebingen, han var gjæv i ett og alt, smal om livet, bred om bringen, fast på tå hvor andre falt; glad og lett, men arm på gods, derfor var han flink til fots, flink, med skreppen på sin nakke, både opp og ned ad bakke. 2.Knut Labeit i Viumåsen var en tverr og uglad mann; men han hadde fe i båsen, sølv i skap og fulle spann. Knut var både grim og gram, skakk i vekst og hoftelam; derfor drag den rike styggen helst i vei på hesteryggen 3.Ingeborg i Fagerlien, bedre terne så du ei. Gikk hun først på seterstien, ble den snart en allfarvei. Bygdens unge karleflokk drog til seters flittig nok; men hun så, hun enset ingen uten Gudmund Storebingen 4.Det gikk hen til ut på høsten, seterhytten stod forlatt; da ble Gudmund reiselysten, og så tok han skreppen fatt. Mens han drog på salg og kjøp, Gudmund fra sin lykke løp. Knut Labeit, hvis fart var liten, passet desto bedre tiden. 5.Så kom Gudmund hjem for silde; ti hans hjertenskjær var brud, tvungen, skjønt hun var seg ille, solgt for sølv til rike Knut. Gudmund sa'e "Stans din gråt! Vent, der finnes vel en råd, råd for uråd, om ei førenn du skal inn av kirkedøren." 6.Det ble vår i alle dale, elven steg og løvet sprang. Da begynte Knut å prale med den fest han fikk i gang. Der ble brygget, der ble bakt, der var nok av stas og prakt; vidt omkring drog etter gjester spillemann og kjøkenmester. 7.Mellom Fagerliens birke og det stride elvedrag red i brudeferd til kirke Knut Labeit på pinsedag. Foran spillemannen drog, så kom bruden med sitt tog; først bak den som slo på tromme, så man Knut med følge komme. 8.Men i skjul av grønne grene, ved den samme kirkesti, Gudmund Thorsen gikk alene just da ferden kom forbi. Snilt han passet sine skritt, så han fulgte brudens ritt; og da var der intet uten krattet mellom ham og brude. 9.Sådan gikk det frem til nesset, der hvor elven bøyde av; her stod flommen over gresset, opp til sti og gjerdestav. Kirken lå så nær derverd over på den annen bredd; men av bro der var ei annet enn en stump som drev i vannet. 10."Tør der noen vade over?" ropte i sin vånde Knut. "Den som prøver det, jeg lover Viumåsens beste stut!" Men de svarte ham med spott: "Rike Knut, du lover godt - vade over, det kan ingen." - "Jo, jeg kan," sa Storebingen. 11.Og i tummelen og larmen frem til bruden tengte han, løftet henne høyt på armen, sprang så i det stride vann. Elven om hans hofte stod, men han stemte seg imot, og man så ham opprett skride over til den annen side. 12.Da han stod på kirkevollen, jublet store der og små. I hans arm satt hel og holden bruden med sin krone på. Knut Labeit forsøkte ei Gudmunds nye kirkevei. Ingen av hans bryllupsfeller bar ham over elven heller. 13.Folk på dette kirkestevne lovet, og besvore det, at hver mann med all sin evne skulle stå på Gudmunds rett. Prest og klokker likedan lovet ham å holde stand. Knut ble snart så spak til mote at han gav seg med det gode. 14.Og man har i disse egne fra den tid et munnhell hatt, som i korthet kan betegne Gudmund Storebingens kraft: Er et arbeid tungt og slemt. har man straks den faste skjemt når man just får bukt med tingen: "Jo, jeg kan, sa Storebingen." Veslemøy? Endret 16. mai 2012 av Arabella 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå