ABORT

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg håper så innderlig at det er noen her inne som kan hjelpe meg.

Jeg har desverre kommer i den situasjonen at jeg har blitt uønsket gravid til tross for bruk av prevansjon.

Vi har fra før av 3 nydelige velskapte barn hvor den minste bare er 6 mnd så det kom som et sjokk på meg at jeg igjen hadde blitt gravid spesielt siden vi har beskyttet oss.

Dette er en veldig vond situasjon for meg. Det og ta abort har alltid vært en ting som ikke har streifet min hjerne tidligere. Kan vel si at jeg har vært så heldig at jeg ikke har måtte ta stilling til det tidligere.

Jeg ser absolutt ikke ned på noen som har tatt abort fo alle har sin grunn...

Og nå sitter jeg her da i den situasjonen at jeg ikke har mulighet til og bære frem et barn til. Mitt siste svangerskap var så tungt og store bekkenløsningsplager at jeg ikke makter en runde til.

Men så er det den lille stemmen i hode som sier " det er jo mange som har gjort det før deg..."

For vi har jo andre grunner også da.. om noe tynne kanskje?!.. grunner som at da må vi ha ny bil... for lite hus? (4 soverom)... ikke økonomi?...

Nei hjelp meg!!!

Hva skjer under et abort inngrep?? Har noen prøvd den pillen man kan ta på sykehuset?

Er det noen som har 4 barn som kan fortelle meg hva det innebærer?

Dette er en umennesklig situasjon for meg... for meg er det og ta liv, men jeg føler ikke jeg har noe valg...

Alle svar tas i mot med takk

(abort motstandere vær så snill og ikke lag dette til noen fanesak, jeg har det vondt nok som det er)

[Gjest gjest1]

(abort motstandere vær så snill og ikke lag dette til noen fanesak, jeg har det vondt nok som det er)

←

Da tusler jeg ut igjen, men legger igjen et lykke til på veien

[Gjest Gjest]

Snakk med legen. Helsa di er viktig, husk at du har barn fra før som trenger en oppegående mamma. Bekkenplager kan bli kroniske. Parforholdet kan få en knekk om dere egentlig ikke er klare, barna som er her alt fortjener TO foreldre som greier å dra lasset sammen.

Dere må være 100% enige, begge to. Og legen med sin kunnskap kan hjelpe dere å komme til en konklusjon slik eller sånn.

[Gjest Gjest]

Orker du eller orker du ikke?

Er mitt spørsmål til deg. Blås i antall soverom og bil, dette handler om andre ting enn det.

Selv har jeg den erfaring at et barn bli en mindre "påkjenning" for hver gang. Grensen går mellom ingen og en. Har du to, er det litt mer slitsomt, har du tre, er ike minstebarnet så ille likevel, har du fire, merker du knapt forskjellen...

Hvis jeg var i dine sko, hadde jeg fått barnet, og deretter fått mannen til å sterilisere seg. Men det er bare mine tanker, du vet best hva som passer for deg!

Klem fembarnsmor (som IKKE skal ha flere!)

[Gjest Gjest]

Jeg føler virkelig med deg. Har selv 3 barn og ville følt det akkurat likt om jeg hadde blitt ufrivillig gravid. Vet ikke hva jeg skal råde deg til. Hva hadde jeg gjort? Tror at hadde jeg tatt abort ville jeg aldri klart å kvitte meg med tanken om hva jeg ikke bar fram. Men samtidig føler jeg at jeg har mer enn nok med de tre jeg har fra før. Hadde nok klart å oppdra en unge til, tror det verste ville vært graviditeten og det første året. Forresten, har du noen som kan hjelpe deg? Litt store barn, besteforeldre, godt nettverk? Uansett, håper det beste for deg uansett valget du tar.

Husmusa

[Gjest *-*Pinky*-*]

jeg er imot abort.. Men har FULL forståelse for at folk gjør det!!!

Jeg har 2barn, å jeg vet at hadde jeg blitt gravid igjen så aner jeg ikke hva jeg hadde gjort. For jeg orker ikke ett barn til...

Du kan jo ta kontakt med amathea(tror det er sånn det skrives.) å prate med dem.

Hadde ikke så mange gode råd jeg. Men jeg vil gi deg en stor å håper at det valget du tar blir det beste for dere!

[mallina]

jeg synes du bare bør tenke deg skikkelig om først, og det er ingen andre enn deg selv og mannen din som kan ta dette valget

men hvit at det kan få konsekvenser hvis du også tar abort. du bør kanskje vurdere hvilke konsekvenser du kan leve med?

lykke til!!

[Gjest Gjest]

Kan du høre med helsestasjonen om hvilke muligheter du har til å få hjelp til feks avlasting?

[Gjest Gjest]

Du sier at du sliter med bekkenløsning. Har du snakket med helsepersonell om hvilke eventuelle konsekvenser det kan få dersom du bærer fram et barn til?

[Jens]

Kan du høre med helsestasjonen om hvilke muligheter du har til å få hjelp til feks avlasting?

←

Er ikke dette litt drastisk. Jeg mener med vilje sette seg i en sitvasjon man ikke kan takle alene, så man blir avhengig av hjelp????!!

[Gjest baby-E]

Forstå godt at du er fortvilet. Snakk med mannen din, snakk med legen din og lytt til kroppen din. DIN helse er viktig!

Endret 3. mai 2006 av baby-E

[Gjest Gjest]

Jeg har vårt i akkurat samme situasjon som deg for en del år tilbake. Hadde tre barn, minstemann var ikke fylt året enda da jeg fant ut at jeg var gravid igjen. Hadde ingen planer om barn nr. fire, men er jo kjempeglad i unger da. Etter noen lange uker bestemte vi oss for abort, men jeg vet at min mann ville ha støttet meg hvis jeg hadde gått inn for å beholde barnet.

Jeg har aldri angret på den avgjørelsen (heldigvis), men at jeg har tenkt mye, det har jeg. Særlig de første årene da jeg så barn som var på samme alder som min ville ha vært. Det er jo en avgjørelse som vil være med deg resten av livet. Har jo også lurt på hvordan livet mitt hadde vært med en til. Men som sagt har jeg heldigvis ikke angret en eneste gang.

Jeg ønsker deg lykke til med avgjørelsen, uansett hva du ender opp med.

[c",)]

Jeg har hverken erfaringer når det gjelder abort eller det å ha 4 barn, men jeg skjønner at det er en vanskelig situasjon du er i nå.

Gjør det du/ dere synes er mest riktig for dere.

Vil også gi deg en

[Carrot]

Å ta abort kommer helt ann på hvordan du går inngrepet i møte - er du sikker på at dette er det eneste valget du har vil du nok ikke plages av det men om du er i tvil og gjør det fordi du "må" og har mange for deg gode argumenter mot tror jeg at jeg vil råde deg til å tenke hardt gjennom de argumentene og se hvor de fører.

Jeg har tatt abort - var veldig ung, gikk på pillen OG brukte kondom - sjansen var vel minimal - men dog... Uerfaren osv valgte jeg abort. Det var den tyngste avgjørelsen jeg noen gang har måtte ta. Jeg angret nok litt en stund, så alle nydelige små ekstra ofte på en måte - men etter å ha fått egne barn ser jeg i ettertid at valget var det absolutt beste jeg kunne ta den gang. Jeg vet med meg selv at jeg ikke ville klare gi det barnet et godt liv så ung som jeg var, uten jobb, utdannelse eller nettverkt...

du kan ikke bare få et barn fordi du er blitt gravid heller - man må elske det, ha tid og kjærlighet, overskudd på både følelser og økonomi.. Og de som evt. angriper nå - økonomi er viktig i sammenhengen å oppdra et barn, det koster å ta vare på dem og gi dem alt de trenger...

Hadde selv problemer med bekkenløsning, spesielt med den siste - og vet at jeg ikke ville klare bære frem et barn til og samtidig skulle ivareta de jeg har i den livssituasjon min familie er i med en far som arbeider turnus og er fysisk borte i flere uker...

Så jeg vet ikke jeg - tror du må kjenne etter i bunnen av hjertet ditt hva du ønsker for DEG og din familie... INGEN har rett til å dømme deg for de valg du tar - men du har krav på å bli respektert for dem...

Lykke til.

[Gjest Gjest]

for å svare på noe spm ihvertfall. Jeg har prøvd de pillene man får på sykehuset.

Helt grei greie....mener å huske jeg fikk to piller der...dro hjem, og hadde time til å komme tilbake senere....hm, kan det ha vært 3 dager etterpå ellernoe slikt.

Når jeg kom tilbake skulle jeg være der noen timer, fikk satt inn stikkpiller.

Og det gjorde vondt etterhert...veldig vondt. Vi snakker rent fysisk her. Etter 5-6 timer på sykehuset fikk jeg dra hjem igjen.

For meg var det en grei avgjørelse å ta, men tankene etterpå....de henger med enda...du skal være veldig sikker før du gjør det.

Og som de andre sier, DIN helse er viktigst, du skal jo tross alt helst fungere etterpå og, uansett hva du velger.

*klemmer* til deg.

[Amalie_85]

Jeg var dessverre for sent ute til å ta noe pille-abort. Så jeg har vært inne på sykehuset for inngrep. Dette var nesten skummelt lett. Er jo bare følelsen etterpå som er ille for noen. Det har det vært for meg. Men jeg er 100% sikker på like vel at det jeg gjorde var riktig. Og jeg kan godt forstå visst du ikke orker å ha flere barn. Jeg har ingen barn fra før av men har mine grunne for hvorfor jeg gjorde det.

Håper du finner ut av det.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Hus og bil er vel egentlig ikke noen grunn til å ta abort? Barn kan da dele soverom, det blir de bare tettere venner av. 7-seter stasjonsvogn er ikke noe dyrere enn 5-seter stasjonsvogn. Økonomisk sett vil dere vel klare det, er vel mer snakk om ork generelt og svangerskap. Du må vurdere om du vil risikere å ødelegge egen helse.

[Gjest Bodillen]

Jeg kjenner ei som tok abort fordi de hadde to barn ganske tett, og så ble hun gravid igjen på tross av at de brukte prevensjon.

De angret etterpå, og etpar år etter fikk de barn nr. 3. De hadde ikke tenkt grundig nok igjennom det før de tok avgjørelsen.

En nær venninne av meg har også tatt abort. De var bombesikre på at de ikke ønsket flere barn, helt uavhengig av praktiske ting. Det har vært helt uproblematisk for dem i ettertid.

Jeg er enig med de her som sier at praktiske ting som bil, hus og økonomi må komme i andre rekke når man skal ta en avgjørelse som dette. Avgjørelsen må komme fra noe du kjenner på inne i deg. Og er det en liten indre stemme i deg som er i tvil, ville jeg ikke valgt å gjennomføre en abort.

Det er utrolig hva man greier hvis man er nødt, men hvis det å gjennomføre dette svangerskapet bare vekker motstand i hele deg, så er det vel neppe liv laga.

Jeg ønsker deg lykke til uansett hvilken avgjørelse du og mannen din velger å ta.

[Velvet]

Jeg mener med vilje sette seg i en sitvasjon man ikke kan takle alene, så man blir avhengig av hjelp????!!

←

Hva mener du egentlig her?

---------------------------------------

Du må først tenke på din egen helse og barna du allerede har. Du er i en uhyre vanskelig situasjon nå og jeg kan ikke annet enn å håpe at du tar en avgjørelse du kan leve med.

Endret 8. mai 2006 av Velvet

[Gjest gjest- trådstarter]

hei alle dere flotte mennesker som har vært så snille og svart meg.

Og takk til alle dere som har respekter meg så mye at dere ikke har gjort det til en fanesak.

Etter samtale med legen min har meg og min mann nå kommet frem til at vi ikke tar sjansen på og sette ett barn til til denne verden... jeg har det enormt vondt.. spesielt når jeg ser inn i mine barns øyne og da lurer jeg veldig på hva jeg kommer til og gå glipp av.

Men pga veldig tungt svangerskap var min lege også enig i at jeg hadde tøyd det langt nok med og bære frem 3 barn.

Men jeg føler meg konfortabel med mitt valg sammtidig som det kommer til og bli beintøft og gjøre det.... for det er jo mitt...

Men jeg må sette helsen min foran denne gangen... jeg vill ha muligheten til og leve og være en god mamma for mine 3 små engler.

Igjen tusen takk til dere alle sammen...

klem til dere alle