Trist

[Gjest splæsj]

Takk.

[liv]

Håper de fikk ut alt av den onde, slemme kreften!

[Gjest Miloine]

Dette var trist å lese G.Sky

Godt å høre at operasjonen gikk etter planen

[Gjest splæsj]

Takk for det, liv og Miloine.

Åh. Må bare syte litt ang jobben. Jeg har altså angst. Telefonangst/skrekk ligger på den lista over forskjellige "angster" jeg har. Jeg synes det er vanskelig å snakke i telefonen men jeg gjør det likevel. Hver dag er en kamp mot angsten, men det går stadig litt bedre. Jeg sitter jo i en redakasjon hvor det ikke er noen skillevegger, det er helt åpent. Jeg liker ikke at "alle" kan høre hva jeg sier når jeg snakker i telefonen, det hjelper ikke på telefonskrekken i det hele tatt. Men slik er det nå engang. Jeg trøster meg med at jeg hører ikke etter hva andre sier, og andre hører ikke etter hva jeg sier. Det er bare stemmesurr/bakgrunnstøy. Vel, det var det jeg trodde. Sist arb.dag kommenterte en kollega som sitter ved siden av meg noe jeg hadde sagt i telefonen til et intervjuobjekt. Konstruktiv kritikk. Det er helt ok, jeg takler det. Men jeg føler meg ekstra sårbar når jeg sitter i telefonen, og siden hun kom med den kritikken, betyr det at hun legger merke til det jeg sier når jeg snakker i telefonen. Og det forverrer telefonskrekken min ytterligere. Jeg bør ta en telefon nå, men sitter og gruer meg og har angst. Jeg kan jo sende en mail, men det er jo slett ikke sikkert jeg får svar, dessuten vil artikkelen bli bedre om jeg ringer.

[Gjest gjest1]

Takk for det, liv og Miloine. 

Åh.  Må bare syte litt ang jobben. Jeg har altså angst. Telefonangst/skrekk ligger på den lista over forskjellige "angster" jeg har. Jeg synes det er vanskelig å snakke i telefonen men jeg gjør det likevel. Hver dag er en kamp mot angsten, men det går stadig litt bedre. Jeg sitter jo i en redakasjon hvor det ikke er noen skillevegger, det er helt åpent. Jeg liker ikke at "alle" kan høre hva jeg sier når jeg snakker i telefonen, det hjelper ikke på telefonskrekken i det hele tatt. Men slik er det nå engang. Jeg trøster meg med at jeg hører ikke etter hva andre sier, og andre hører ikke etter hva jeg sier. Det er bare stemmesurr/bakgrunnstøy. Vel, det var det jeg trodde. Sist arb.dag kommenterte en kollega som sitter ved siden av meg noe jeg hadde sagt i telefonen til et intervjuobjekt. Konstruktiv kritikk. Det er helt ok, jeg takler det. Men jeg føler meg ekstra sårbar når jeg sitter i telefonen, og siden hun kom med den kritikken, betyr det at hun legger merke til det jeg sier når jeg snakker i telefonen.  Og det forverrer telefonskrekken min ytterligere. Jeg bør ta en telefon nå, men sitter og gruer meg og har angst.  Jeg kan jo sende en mail, men det er jo slett ikke sikkert jeg får svar, dessuten vil artikkelen bli bedre om jeg ringer.       

←

Jeg sitter her og utsetter å ringe til redaktøren i avisa jeg skal jobbe for. *fnis* Kanskje vi skal starte en organisasjon. Lag for Sjenerte Journalister?

Neida! Dette greier du! Jeg har tro på deg. G. Sky, du er tøff!

[Gjest gjest1]

Det gjelder bare å gi litt mer faen i hva andre tenker om deg. Hun som sitter ved siden av deg bryr seg sikkert ikke normalt om hva du sier på telefonen, og er nok mest opptatt av seg selv og sine ting slik som oss andre.

[Gjest splæsj]

Lag for sjenerte journalister, ja. Den er jeg med på. Takk for oppmuntring!

[Gjest splæsj]

Det er rart, dette med angst. Jeg er overmodig på mange områder, og mus på andre.

F.eks: Reise alene på back packer-tur til den andre siden av jordkloden i mange måneder? Null problem! Å bestille reisen over tlf: Problem.

Å gå undercover som tigger en ettermiddag for å skrive artikkel om hvordan tiggere har det: Null problem! Å ta tlf for å intervjue noen i forb. med det: problem.

Håpløst! :klaske i hodet:

[Gjest gjest1]

Ja, har det på samme måten. Irrasjonelt.

[Gjest gjest1]

Har du hatt med deg fotograf på oppdrag noen gang? Hvordan har det vært i såfall?

[Gjest splæsj]

Har du hatt med deg fotograf på oppdrag noen gang? Hvordan har det vært i såfall?

←

Joda, men temmelig sjeldent. Jeg synes fotografen bare er i veien, og jeg liker å ta bildene selv. Men jeg er ansatt som både journalist og fotograf, så jeg har vært med på oppdrag som fotograf. Det kan være både en fordel og el ulempe å ha med fotograf: Fordel, fordi journalisten kan konsentrere seg om sitt, og lettere "distrahere" intervjuobjektet under intervjuet når fotografen tar bilder, slik at objektet glemmer at det blir tatt bilde av. Og da blir jo bildene mye bedre. Ulemple fordi fotografen surrer rundt som en forstyrrende mygg. (i alle fall synes jeg det)

Men jeg fortetrekker altså å ta bildene selv, og tar alltid så mange at objektet blir lei. Da glemmer det til slutt at jeg er der, og oppfører seg naturlig. Tar ofte 100 - 150 bilder.

[jenta27]

Heisann G.Sky!

Hvordan går det med deg om dagen? Jeg har lest gjennom dagboka di nå, og fikk tårer i øynene! Går det bedre med din mor?

Jeg er også plaget av angst, og vet hvor irrasjonelle følelser det er! _Ikke helt lett å bli klok på de følelsene eller tankene nei. Har du prøvd terapi? Jeg kan i såfall anbefale kognitiv terapi, for mye av angsten går på hva vi tenker om tingene... he, he, lett for meg og si det, som er helt borte vekk i tanke aktivitet for dagen. Men jeg skal heldigvis til psykolog i morgen for første gang på 8 måneder for å prate ut om tingene og kanskje få noe annet å tenke på og jobbe med for å glemme alle de derre katastrofetankene!

Jeg føler med deg!

[Gjest Gamle Alex]

Synes du er flin k jeg

[Gjest splæsj]

Heisann G.Sky!

Hvordan går det med deg om dagen? Jeg har lest gjennom dagboka di nå, og fikk tårer i øynene! Går det bedre med din mor?

Jeg er også plaget av angst, og vet hvor irrasjonelle følelser det er! _Ikke helt lett å bli klok på de følelsene eller tankene nei. Har du prøvd terapi? Jeg kan i såfall anbefale kognitiv terapi, for mye av angsten går på hva vi tenker om tingene... he, he, lett for meg og si det, som er helt borte vekk i tanke aktivitet for dagen. Men jeg skal heldigvis til psykolog i morgen for første gang på 8 måneder for å prate ut om tingene og kanskje få noe annet å tenke på og jobbe med for å glemme alle de derre katastrofetankene!

Jeg føler med deg!

←

Takk for svar. Trist at du og har angst. Ja, jeg har prøvd terapi, men er nå så frisk at jeg ikke får fortsette i behandling med offentlig psykolog lenger. Jeg skal snart over i vanlig samtale (ikke terapi) med psykiatrisk sykepleier eller sosionom. Og det er greit. Blir spennende å se hva som kommer ut av det. Lykke til med din behandling!

Synes du er flin k jeg

←

Takk. Du er god, du!

[Gjest gjest1]

Joda, men temmelig sjeldent. Jeg synes fotografen bare er i veien, og jeg liker å ta bildene selv. Men jeg er ansatt som både journalist og fotograf, så jeg har vært med på oppdrag som fotograf. Det kan være både en fordel og el ulempe å ha med fotograf: Fordel, fordi journalisten kan konsentrere seg om sitt, og lettere "distrahere" intervjuobjektet under intervjuet når fotografen tar bilder, slik at objektet glemmer at det blir tatt bilde av. Og da blir jo bildene mye bedre.  Ulemple fordi fotografen surrer rundt som en forstyrrende mygg. (i alle fall synes jeg det)

Men jeg fortetrekker altså å ta bildene selv, og tar alltid så mange at objektet blir lei. Da glemmer det til slutt at jeg er der, og oppfører seg naturlig. Tar ofte 100 - 150 bilder.

←

Ok. Jeg spør fordi jeg synes det høres ørlite skummelt ut å ha med en fotograf som hører på hva jeg sier. -Spesielt viss det er en eldre og erfaren fotograf. Helst ville jeg kanskje lage hele saken selv. (Irrasjonelt dette også. Og det går helt sikkert bra når jeg først får prøvd det. Tidligere har jeg kun tatt bilder selv.)

[Gjest splæsj]

Jeg har ikke problemer når det gjelder akkurat det - men jeg kan godt forstå at du har det! Som du sa, det er irrasjonelt.

[Gjest splæsj]

Jeg fikk ikke til å ringe i dag, men jeg skrev en høflig mail. mailet over spørsmålene jeg hadde, ba intervjuobjektet tenke over dem til i morgen, skrev at jeg ringer i morgen, og spurte om det var et spesielt tidspunkt som passet bra.

Da gir jeg meg et spark bak i morgen, når jeg vet at jeg må gjøre det. Det føles litt lettere på den måten og, siden jeg har en slags avtale. Og forhåpentligvis har jeg en bedre dag da.

[Gjest gjest1]

Bra.

Jeg har ringt redaktøren en trillion ganger nå, men han tar den ikke.

[Gjest splæsj]

Kanskje han er opptatt med deadline. Da er redaktøren her temmelig stressa iallefall, og telefoner prioriteres ikke. Kan jo sende en mail du og.

[Gjest splæsj]

Det ordnet seg! Jeg fikk en hyggelig mail tilbake, og vi har nå avtalt et klokkelsett for intervju.