Gå til innhold

Å ikke bli hørt av helsepersonell


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Innholdsadvarsel: Psykisk helse

Jeg har slitt psykisk i mange år, og har blant annet en «tung», men generelt ganske oversett, psykiatrisk diagnose. Jeg har gått i samtaleterapi i snart femten år, og har stått på en lav dose av antidepressiva. Jeg har familiemedlemmer som har mistet livet til psykisk sykdom, og dessverre er jeg genetisk disponert for alvorlige psykiske helseutfordringer. Selv sliter jeg helt enormt i hverdagen med mye selvhat, selvmordstanker og generelt helt forferdelig selvfølelse. Men jeg har så inderlig lyst å få det bedre, og jeg er villig til å gjøre nærmest hva som helst for å få det bedre med meg selv.

Likevel opplever jeg at jeg ikke blir ordentlig sett eller tatt på alvor av helsevesenet. Jeg lurer på om det har noe med fremtoningen min å gjøre? Jeg har alltid fått høre at jeg ser så snill og søt ut, at jeg er pliktoppfyllende og kapabel. Jeg kommer fra en ressurssterk familie, og jeg har alltid vært utrolig heldig med helt fantastiske venner rundt meg. Jeg bruker enormt mye energi på opprettholde et «normalt» ytre, og jeg forsøker å være rolig, smilende og imøtekommende til de jeg møter på min vei. Jeg har mann og barn, og vi eier vårt eget hus. I praksis forsørger mannen min meg. Han er den mest støttende, kjærlige og stødige mannen jeg kjenner.

Jeg står utenfor arbeidslivet og fullførte aldri skolen på grunn av helsen min. Jeg går til ukentlig behandling hos psykolog, og følges i tillegg opp av fastlegen.

På utsiden vises det nok ikke hvor tungt og mørkt jeg har det på innsiden, så jeg kan forstå at det er vanskelig å skjønne. Det er heller ingen ytre faktorer som er grunnen til at jeg har det så vondt, og jeg forstår at jeg er ekstremt heldig på grunn av det. Men det endrer ikke hvordan jeg dessverre har det... Jeg ikke kan forstå hvorfor jeg ikke blir hørt når jeg så tydelig uttrykker det til helsepersonell? Hva kan jeg gjøre annerledes for å bli tatt på alvor? 

Anonymkode: 7d09c...079

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Forteller du om selvhatet, selvmordstanker etc? Vurderinger blir gjort av hva du sier, ikke utseende og familie liksom.

Også har du fått enormt mye hjelp. 15 år i terapi er mye! Nesten uavhengig av din alder. 

Har du blitt utredet for personligheysforstyrrelse? Noen plager er dessverre av mer kronisk karakter..

Anonymkode: 494d2...fba

  • Liker 2
Skrevet

Først vil jeg si at en slik tråd lett kan bli slik at du oppfordres til av andre brukere her å utdype masse om din helse, opplysninger som er sensitive og som ihvertfall etter min mening ikke bør ligge på nett. så tenk gjennom om det er noe som er bra og som du egentlig vil om det skjer.  Jeg tenker man helt fint kan snakke om og gi innspill uten å legge ut masse på nett.

Det er rent objektivt, slik du beskriver det, et bilde av at det rent ytre sett går "bra" i livet ditt, ved at du har kapasitet til å ha de relasjonene du forteller om. Å ha en ektefelle, å ha barn, å ha venner krever en god del ressurser, selv om man har det mørkt.  Det er noe du kan ta til deg i forhold hvordan du fortolker deg selv, at du - tross alt - har maktet og makter det.  For det er slett ingen selvfølge ved psykisk sykdom. Så tror jeg nok det kan gi et inntrykk for helsepersonell - særlig om de må prioritere knappe ressurser mellom pasienter som strever - at den mestringen du tross alt makter å ha også kan ha den siden at du føler at du ikke blir "hørt".  Jeg vet ikke hva det betyr, rent konkret, og hvis jeg var din venn ville jeg sagt at du ikke burde legge det ut på nett.  Bare sånn en gang til.  🙂  Men kanskje er det ikke så mye at du ikke blir hørt som at de står i en sitasjon hvor det brenner litt mindre hos deg enn hos andre?

Er dette noe du kan snakke med psykologen din om?  Kan en mulighet være at du skriver ned det du tenker før en time og gir til hen slik at hen får mulighet til å forberede samtalen deres? noen ganger kan det ordne tankene på en annen måte, fordi man kan legge det bort og legge til mer eller endre ting senere. Det gir psykologen tid til å forberede seg, og det kan gjøre konsultasjonen mer målrettet. 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Kjenner det igjen fra livet som pårørende til mennesker med Borderline personlighetsforstyrrelse og Bipolar lidelse.

Hvilken hjelp man får er avhengig av sted til sted. Noen har åpne sengeplasser og kan legges inn etter avtale. 
Andre blir lagt inn ved selvmordsforsøk, men skrives ut dagen etter.

De som ikke har forsøkt å ta sitt eget liv må gjerne stå tre måneder i pasientkø.
Er vedkommende for dårlig til å møte til time - mister vedkommende hele tilbudet, og må rykke tilbake til start.

Det handler ikke først og fremst om at pasientene ikke blir trodd, men at kapasiteten overalt er helt sprengt. 

Anonymkode: dfaf1...0c6

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Om du har fått behandling hver uke 15 år så er det ganske drøyt å hevde du ikke blir tatt på alvor. De har brukt enormt med ressurser på deg.

Sier du noe helt annet enn realiteten når du er der? Det er umulig å hjelpe om de ikke får hele bildet. Og så er det jo noen som er behandlingsresistente. Har det vært tema noen gang?

Anonymkode: aa594...88c

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om du har fått behandling hver uke 15 år så er det ganske drøyt å hevde du ikke blir tatt på alvor. De har brukt enormt med ressurser på deg.

Sier du noe helt annet enn realiteten når du er der? Det er umulig å hjelpe om de ikke får hele bildet. Og så er det jo noen som er behandlingsresistente. Har det vært tema noen gang?

Anonymkode: aa594...88c

Jeg går til privatpraktiserende psykolog og betaler for det selv.

Anonymkode: 7d09c...079

AnonymBruker
Skrevet
alfathealfa skrev (4 minutter siden):

Først vil jeg si at en slik tråd lett kan bli slik at du oppfordres til av andre brukere her å utdype masse om din helse, opplysninger som er sensitive og som ihvertfall etter min mening ikke bør ligge på nett. så tenk gjennom om det er noe som er bra og som du egentlig vil om det skjer.  Jeg tenker man helt fint kan snakke om og gi innspill uten å legge ut masse på nett.

Det er rent objektivt, slik du beskriver det, et bilde av at det rent ytre sett går "bra" i livet ditt, ved at du har kapasitet til å ha de relasjonene du forteller om. Å ha en ektefelle, å ha barn, å ha venner krever en god del ressurser, selv om man har det mørkt.  Det er noe du kan ta til deg i forhold hvordan du fortolker deg selv, at du - tross alt - har maktet og makter det.  For det er slett ingen selvfølge ved psykisk sykdom. Så tror jeg nok det kan gi et inntrykk for helsepersonell - særlig om de må prioritere knappe ressurser mellom pasienter som strever - at den mestringen du tross alt makter å ha også kan ha den siden at du føler at du ikke blir "hørt".  Jeg vet ikke hva det betyr, rent konkret, og hvis jeg var din venn ville jeg sagt at du ikke burde legge det ut på nett.  Bare sånn en gang til.  🙂  Men kanskje er det ikke så mye at du ikke blir hørt som at de står i en sitasjon hvor det brenner litt mindre hos deg enn hos andre?

Er dette noe du kan snakke med psykologen din om?  Kan en mulighet være at du skriver ned det du tenker før en time og gir til hen slik at hen får mulighet til å forberede samtalen deres? noen ganger kan det ordne tankene på en annen måte, fordi man kan legge det bort og legge til mer eller endre ting senere. Det gir psykologen tid til å forberede seg, og det kan gjøre konsultasjonen mer målrettet. 

Takk for så fint svar, og for gode refleksjoner og tankeforandrende innspill. 

Jeg var utrolig i tvil på om jeg skulle legge ut innlegget i det hele tatt, nettopp fordi det føles så veldig personlig og jeg er redd for å bli gjenkjent. Samtidig føles situasjonen så håpløs, og jeg har så enormt behov for å få det bedre. Hvis jeg kan få innspill som kan gjøre ting lettere, så er det kanskje verdt det.

Jeg har snakket masse med psykologen min om dette. Jeg har ikke lyst å ha det slik, så jeg legger mye energi i behandlingstimene mine, og forbereder meg alltid med notater. Vi starter hver time med å sette en slags intensjon basert på mine ønsker, for hva timen skal inneholde. Og jeg har en fantastisk psykolog, hun er både omsorgsfull, dyktig og nyttig, men likevel får jeg følelsen av at hun ikke forstår hvor mørkt jeg faktisk har det. Jeg kan si det veldig ordrett, men det er som at hun ikke greier helt å få tak på det. Jeg vet ikke om det gir mening?

 

Anonymkode: 7d09c...079

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Forteller du om selvhatet, selvmordstanker etc? Vurderinger blir gjort av hva du sier, ikke utseende og familie liksom.

Også har du fått enormt mye hjelp. 15 år i terapi er mye! Nesten uavhengig av din alder. 

Har du blitt utredet for personligheysforstyrrelse? Noen plager er dessverre av mer kronisk karakter..

Anonymkode: 494d2...fba

Ja, jeg forteller ganske eksplisitt om mine tankeprosesser.

Jeg glemte å si at jeg går til privatpraktiserende psykolog og betaler for det selv.

Anonymkode: 7d09c...079

AnonymBruker
Skrevet

Det er jo ikke alt man blir helt frisk av, verken av fysiske eller psykiske plager. Noen ting følger oss livet ut. Å dvele over hvor mørkt noe er uten at det kan kureres er kanskje ikke så nyttig.

Anonymkode: 494d2...fba

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo ikke alt man blir helt frisk av, verken av fysiske eller psykiske plager. Noen ting følger oss livet ut. Å dvele over hvor mørkt noe er uten at det kan kureres er kanskje ikke så nyttig.

Anonymkode: 494d2...fba

Nei, det er veldig sant, og jeg er klar over at jeg har en kronisk sykdom, men så klarer jeg ikke å gå slipp på håpet om at det må bli bedre på et tidspunkt. Det er som om jeg bare mangler den siste lille puslespillbiten for å få det bedre, men så finner jeg den ikke. 

Takk for godt innspill!

Anonymkode: 7d09c...079

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg går til privatpraktiserende psykolog og betaler for det selv.

Anonymkode: 7d09c...079

Mulig dumt spørsmål, men har du byttet behandler på disse årene?

Anonymkode: aa594...88c

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mulig dumt spørsmål, men har du byttet behandler på disse årene?

Anonymkode: aa594...88c

Ja, dette er min fjerde behandler.

Anonymkode: 7d09c...079

AnonymBruker
Skrevet

Hva mener du helsevesenet burde gjøre da? Problemet er jo hos deg. De fleste med alvorlige, psykiske problemer mangler fullstendig selvinnsikt og ser bare feil med alle andre. Feilen er aldri hos de. Kan ikke skjønne at det er sunt å ikke jobbe heller jeg da? Komme seg ut blant folk og bidra. Ikke minst slutte å bare tenke på seg selv hele dagen og alle plagene sine. 

Anonymkode: 8dfbe...a51

Skrevet

Vet du hvordan type behandling du har fått ts? For jeg kjenner igjen mønsteret veldig godt. Gått skremmende mange år i behandling selv. Mest stått nedskrevet på papiret at jeg har fått behandling. Men lite behandling som har hjulpet. Sett tilbake mye pjatt…. Det finnes flere retninger av behandling. Da avhengig av diagnose. 

Anonymkode: f017b...ac6

  • Liker 1
Skrevet

Jeg kjenner igjen følelsen av å ikke bli sett av helsepersonell.

Av og til er det samme hva jeg sier, for det de hører er kroppsspråket som overskygger ordene.

Grunnene til avvikende kroppsspråk kan være mange: fight/flight/freeze/fawn-respons på grunn av tidligere opplevelser, personlighetsproblemer, neurodivergens eller annet. 

I tillegg til å sjekke ut ulike typer behandling (kognitivt, DBT, emosjonsfokusert, mentsliseringsbasert eller annet), så har jeg også tro på gruppeterapi. 

Jeg vet mange er skeptiske til det, men god grupperterapi kan gi fordeler som man ikke får i individuelle timer. Det er bedre mulighet til å øve seg på det som er skummelt i en gruppe. Flere temaer blir berørt, da alle er litt forskjellige. Det er bra å se andres utvikling, og lettere å se egen utvikling om det er rullering i gruppa. Om ikke terapeuten kjenner igjen det du prøver å fortelle, er det mulig det ressonerer med noen av de andre pasientene. Det er noe med å få dialog og tilbakemeldinger fra flere. Kanskje det kan være noe å prøve?

Anonymkode: 964c5...fb9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...