Tør ikke jobbe

[AnonymBruker]

Hva gjør jeg når jeg har ekstrem angst for å jobbe?

Har en mastergrad i økonomifag med veldig gode karakterer. Ser medstudentene mine få jobb i tur og orden, mens jeg er livredd for å jobbe. Har vært på noen jobbintervju og de dagene starter jeg med å ikke sove noe, kaste opp på morgenen og nesten ikke få i meg mat. Ekstrem angst og ekstreme fysiske reaksjoner. Alt har til slutt blitt avslått, og det er alltid en lettelse. 

Overganger og endringer i livet er veldig vanskelig for meg, og det virker som det gjør at jeg ikke kommer meg videre i livet. Som om jeg er livredd for å skulle stå helt på egne ben.

Det hjelper heller ikke at jeg ikke har særlig interesse for utdanningen min, men heller ikke vet hva jeg egentlig vil bruke tiden min på.

Hva gjør jeg når situasjonen er sånn? 

Anonymkode: 5a773...103

[AnonymBruker]

Da må du komme deg inn på AAP, så er det tiltak og arbeidsevnevurdering noen år. Der må du prestere så dårlig som mulig, så ender du opp som ufør etter 6-10år ca....snittet når vel vel rundt 9år.

Det er en metode da.

Anonymkode: b0500...1cc

[Portia Catonis]

Det er helt normalt å være nervøs for å hoppe ut i arbeidslivet! Det er også normalt å ha samme reaksjon når man bytter jobb. Det er ingen som forlanger av deg at du skal brenne for faget, men du må late som på intervju..

Det finnes «mind model» teknikker som kan hjelpe, f.eks The Chimp Paradox av professor Steve Peters. Det finnes både bøker og rimelige nettkurs. De har hjulpet meg mye🙂

[AnonymBruker]

Så vondt for deg å ha det sånn. Husk at når du starter som nyutdannet i en stilling, så legger arbeidsgiver til grunn at du må ha opplæring og tid til å innrette deg i ditt nye liv som arbeidstaker. Når du begynner å jobbe, så kan det godt være at du trives med jobben og utdanningen din. Det at du føler du ikke er så interessert nå, kan jo kanskje også være et snev av selvsabotasje? 
 

Jeg ville fortsatt ha søkt jobber. Prøv og se hvordan det går. Du har ingenting å tape på å lykkes med å lande en jobb. Det er tøft i begynnelsen fordi det er mange nye inntrykk, rutiner og mennesker, men etter en tid så blir det rutine. Dette vet du jo selvsagt, men ville skrive det til deg likevel. 
 

Siden du skriver at overganger og endringer er vanskelig for deg, har du snakket med noen om det? Fastlegen? 

Anonymkode: cf462...865