Kutte ut venner etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

For tre år siden så gikk jeg og eksmannen fra hverandre. Den utløsende faktoren var min utroskap. Jeg tar det fulle og hele ansvaret for det, uansett alt annet, det er utilgivelig. Jeg vet også at uansett hva jeg skriver fra nå, så er det sikkert 50% av de som leser som ikke bryr seg om resten, de har dømt allerede. Greit, det er sånn det er. 

Samtidig har noen av vennene vært delvis mine og delvis felles. Det var mange år hvor jeg ville videre i livet, med å få unger, danne familie, kjøpe hus, ganske enkelt etablere oss som voksne. Han ville alltid utsette dette, år etter år. Han ville leve som når vi var 22, når vi var 30, 32 og 34. Dette kjente mine venner og omgivelsene til. Snakket siden tidlig i forholdet om at barn, og det som hører til det i et ansvarlig voksenliv var dit jeg ville. Han trenert og trenerte dette. Jeg vet, kunne bare gått fra han, men dette er en stor del av det som var vår historie.

I ettertid så godtok jeg at skylden var min, og slik har omgivelsene også tenkt. Etter hvert som tiden har gått, så kjenner jeg meg ikke så skyldig i samlivsbruddet. Ja, jeg burde gått før, men samtidig kan man ikke bare sette en strek over alt annet som skjedde i forholdet. Når tiden har gått, så har jeg oftere og oftere tenkt at det at jeg har fått skylden og ansvaret, det er ikke riktig. Jeg har derfor med tiden, gradvis, kuttet ut vennene fra denne tiden. Spesielt gjelder de som kjente godt til underveis hvordan forholdet var. De vil jeg ikke ha som venner siden de ikke ser andre sider ved bruddet.

Hvor jeg vil med dette? Noen som kjenner seg igjen at en feil med forholdet får skylden for alt?

Anonymkode: 91740...ab8