Hvordan forholder du deg til andres meninger

[Gjest NullRespekt]

Hvis du blir konfrontert med meninger du synes er helt på jordet, i hvilken grad modulerer du uenigheten din? Holder du igjen, eller kjører dere på med kraftsalver og gestikuleringer for å beskrive hva dere føler? Hvordan er det riktig å forholde seg til meningsmotstandere synes dere?

[Gjest gjest1]

Det kommer an på hvem som ytrer meningene, og hva disse meningene dreier seg om. Jeg prøver som regel å holde meg saklig og lett kverulerende, men jeg er dårlig på å skjule irritasjon, det innrømmer jeg.

[Gjest King James II]

Jeg sier det jeg mener jeg holder ikke tilbake mine meninger.

Men jeg bruker ikke kraftsalver. Jeg forklarer bare helt rolig med en vanelig stemme hva jeg mener

[Gjest Jalileh]

Hvis jeg blir veldig provosert og hvor da den personen er helt på jordet (les mitt svar i King James lignende tråd) da kan jeg bli ganske så krass og bastant. Følte i grunn at jeg hadde rett på det i diskusjonen jeg hadde med den fyren. Da brukte jeg kraftsalver... angrer litt, men fikk høre i ettertid at det var bra at jeg sa i fra såpass hardt som jeg gjorde.

For det meste holder jeg meg saklig og rolig.

[Lemming]

Det kommer litt an på hvem som ytrer meningene, og hvor ekstreme de er. Kommer noen til meg og sier at rock er ikke musikk, bare bråk, mens trance nærmest er kunst, så synes jeg det er helt på jordet, men det gidder jeg ikke hisse meg opp over.

Men for å ta et annet eksempel... I en tråd for en stund siden var det noen som fortalte at hun hadde en sønn med en mann fra afrika. Sønnen er født er, og har norsk mor, men moren møtte en mann som mente hun skulle sende sønnen sin på barnehjem i afrika, for det var der han hørte hjemme. Hadde jeg havnet i en slik situasjon spørs det vel om jeg hadde klart å holde meg rolig.. Da hadde jeg nok blitt veeeldig provosert, og da kan jeg ikke sverge på at ingen salver kunne kommet...

Jeg har nok en tendens til å hisse meg opp, men jeg prøver å holde meg saklig.. som regel...

[Gjest gjest1]

Jeg sier "jeg er ikke enig, men du får mene hva du vil". Meningsdiskusjoner ender bare opp med kverulering, og det gidder jeg ikke høre på.

[Gjest Capricorn]

Jeg sier "jeg er ikke enig, men du får mene hva du vil". Meningsdiskusjoner ender bare opp med kverulering, og det gidder jeg ikke høre på.

←

Ja, slik reagerer jeg også, spesielt i den senere tiden. Jeg har funnet ut at folk har rett til å ha sine meninger og at de kan diskuteres og om vi ikke er enig er det helt greit. Før var jeg veldig lett å provosere og hisse opp til diskusjoner, men nå tar jeg ting mer med ro. En kan jo lære noe av å høre på andres meninger, selv om man er dypt uenig.

Leste en gang: "Eg er dundrande usamde i det du seier, men eg er villig til å dø for din rett til å seie det" eller noe sånnt... det handler om ytringsfrihet.

[Gjest camillo]

Varierer veldig, men har mer og mer begynt å bare si at jeg er helt uenig, bare så det er sagt, men jeg gidder ikke/vil ikke/har ikke tid til å diskutere det mer.

Jeg klarer nemlig ikke sitte å høre på idiot-utsagn om viktig ting, som rasisme o.l. uten å få sagt at NOEN ihvertfall er helt uenige.