Hvorfor har ærlighet blitt en risiko?

[AnonymBruker]

PITTY skrev (3 timer siden):

Å være ærlig i mange sammenhenger(uenig under diskusjoner) handler mye om pedagogikk. Motdebattanten må ha motivasjon for å høre på argumentet ditt. Barnslig kverulering er ikke løsningen.

De som evner dette godt har ofte god selvtillit på å vise sin uenighet isteden for å bare jatte med..

Godt poeng og det er sant at det krever selvtillit å ikke bare jatte med. Men problemet i dagens samfunn virker jo å være at det er jattekultur som har blitt normalen. Hvis man må bruke masse energi på pedagogikk bare for å gi en ærlig beskjed, så bekrefter vel det egentlig bare poenget mitt om at ærlighet har blitt en risiko som krever ekstremt mye filter? 

Anonymkode: 7f79e...755

[AnonymBruker]

SteinOgVann34 skrev (3 timer siden):

Det kommer veldig an på hvordan du sier det.

Mange i Norge tror at det å være ærlig betyr å si hva du tenker. For eksempel: Æsj, det er stygt! 

Men å være ærlig kan også gjøres på en vennlig, respektfull og hyggelig måte. For eksempel: «Det er noe annerledes enn det du vanligvis har på deg. Jeg synes lysere farger kler deg bedre. Men du kan alltids prøve noe nytt.» Eller: «Det er ikke helt min smak, men det viktigste er at du liker det og at du føler deg komfortabel i det. » Eller «Finnes dette plagget også i grått eller grønt? Jeg tror det ville passet deg bedre.» Eller... «Jeg vil gjerne være ærlig med deg, fordi jeg ikke vil at du skal risikere å bli ledd av. Jeg synes egentlig at det ikke passer deg så godt. Jeg ville valgt en størrelse større eller en annen farge.»

Husk at folk ikke er så vant til å høre slike ting. Tenk derfor ikke umiddelbart, ved første reaksjon: «Jeg burde ikke gjøre dette igjen.» Ja, du må gjøre det, folk må venne seg til det.

Folk tror at ærlighet betyr å fortelle alt. Det er ikke tilfelle. Hvis noen spør om PIN-koden din, er det å være ærlig ikke: Det er 9921. Å være ærlig er også: Jeg vil ikke fortelle deg det, det er privat. 

Hvis noen spør hvordan du har det og det går faktisk ikke bra i det hele tatt, trenger du ikke å fortelle dem alt som går galt i livet ditt. Å være ærlig betyr er også: «Livet er ikke så lett for øyeblikket, men ellers går det bra.» Eller: «Det er noen vanskelige ting som skjer akkurat nå, men jeg kommer meg gjennom det.»  «Å, hva har skjedd?» «Takk for at du spør, men jeg vil helst ikke snakke om det.» Eller «Takk for at du spør, men kan vi snakke om noe annet?»

Å være ærlig er egentlig ikke så vanskelig, og det skaper ofte ikke problemer, så lenge du gjør det med respekt og på en hyggelig måte.

Ja man skal være vennlig og respektfull, og jeg snakker selvfølgelig ikke om å plump ut med «æsj, så stygt». Det er forståelig nok respektløst og frekt. Men min erfaring er at selv om man bruker de eksemplene du nevner så hender det at folk likevel blir såret og krenket av dem. Hvis man man sier «jeg tror en annen farge hadde passet bedre» så hører vedkommende egentlig bare «det du har kjøpt er stygt». Kravene til å pakke inn og pynte sannheten har blitt så ekstrem at man nesten må gå på eggeskall og tå hev for at motpart ikke skal slå ut horn og klør. Det handler ikke bare om nære venner og familie selvsagt men om samfunnet vi har blitt. Sitatet du skriver lengr ned treffer spikeren på hodet! Folk flest vil heller leve i en behagelig illusjon og da blir den som kommer med sannhet automatisk sett på som ''fienden'' som ødelegger den gode stemningen. Utrolig spesielt at vi i dag må beskytte folks falske illusjoner for å unngå å bli stemplet som frekk eller respektløs 

Anonymkode: 7f79e...755

[PITTY]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvis man må bruke masse energi på pedagogikk bare for å gi en ærlig beskjed, så bekrefter vel det egentlig bare poenget mitt om at ærlighet har blitt en risiko som krever ekstremt mye filter? 

Det gikk vel ikke helt hjem i gamle dager heller hvis du ikke veide dine ord noenlunde. Men er det så banalt at noen ikke aksepterer et ærlig svar på eks..hvorfor du ikke ønsker å være med på noe så er det lite håp kanskje ?

Hvis du derimot har lyst til å rette en pekefinger mot noens barneoppdragelse så får du nok trøbbel om du så pakker det inn i silkepapir.

[Vibelator]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvorfor har det blitt sånn at det virker som det føles tryggere for folk flest å lyve enn å faktisk bare snakke sant? Jeg har tenkt mye på dette for jeg merker det skjer overalt.
Folk tyr til både små og store løgner konstant enten det er for å slippe unna en avtale, late som de er enige i ting de egentlig misliker/hater, eller for å skåne seg selv og andre. Virker som folk har en ekstrem frykt for den minste form for motstand eller ubehagelig stemning.
 

Hvis man faktisk er ærlig og sier rett ut hva man mener eller hvorfor man ikke vil noe, så blir man med en gang stemplet som vanskelig, frekk eller sær noe som jo er veldig rart. Men hvis en løgn/hvit løgn serveres så bare nikker alle ’’forståelsesfullt’’ og alt er greit. 
Er folk blitt så skjøre at sannheten ikke tåles lenger? Hvorfor har løgn blitt den nye aksepten for å holde fred mens ærlighet har blitt en risiko?
Og bør hvite løgner være en nødvendig høflighet fremfor å faktisk være høflig ved å si sannheten?

Hva tenker dere om dette? Er det flere som har lagt merke til det samme? 

Anonymkode: 7f79e...755

Ja folk er livredde ærlighet og tilsnakk

Det tyder på ett svakt folkeslag

Tenk alle løgnene i parforhold hver dag 

Omg

[PITTY]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

«jeg tror en annen farge hadde passet bedre» så hører vedkommende egentlig bare «det du har kjøpt er stygt». 

Ja det tror jeg nok. Du benytter et "jeg" og en fasit. Skal ikke glemme at det gjelder den andres valg om noe. Ser at det kan være sensitivt for noen. Og hva er så målet med uttalelsen? Markedsføre din bedre smak?

Hvis man vil den andre vel. Kan man ikke gå i spørrende modus? Har du sett på tilstrekkelig antall farger tror du? Kanskje du plutselig kommer over noe annet og ombestemmer deg?

[PITTY]

Man var forøvrig ikke noe mindre sensitiv for humor på andres bekostning i tidligere tider. Kanskje langt verre.

Min Bestemor handlet fast i en egen butikk med kun oster. Hun var fan av Jarlsbergost. Hun plukket en dag ut et stykke og la til at hun ville ha den som ikke hadde så mye hull i seg. Ekspeditøren svarte: " ingen fare frue, de betaler ingenting for hullene vet de.."

Min Bestemor handlet aldri i butikken igjen etter denne grove uttalelsen😂

[SteinOgVann34]

 

PITTY skrev (1 minutt siden):

Og hva er så målet med uttalelsen? Markedsføre din bedre smak?

Noen spør om din mening, så det er målet. Å gi din mening (ærlig).

PITTY skrev (1 minutt siden):

Og hva er så målet med uttalelsen? Markedsføre din bedre smak?

Nei, hvorfor? Hvem sier at min smak er bedre? En mening er ikke noe mer enn det, en mening. 

Jeg synes blått er vakkert, du kanskje grønt, noen andre rødt. Det er greit. Og selv om jeg ikke liker gult, hva så? Hvis du gjør det, kjøp gult. Det er bare en mening. Jeg trenger ikke å like det du kjøper. Du spør min mening, jeg gir min mening og så er det opp til deg hva du velger/bestemmer/gjør med den.

Du kan bruke min mening som en ekstra sjekk for å tenke litt lenger om du er sikker. Eller du kan gi min mening mye vekt og alltid følge den. Men hva er din egen mening da?

Det har med selvtillit å gjøre og med å våge å ta sine egne valg.

 

PITTY skrev (7 minutter siden):

Hvis man vil den andre vel. Kan man ikke gå i spørrende modus? Har du sett på tilstrekkelig antall farger tror du? Kanskje du plutselig kommer over noe annet og ombestemmer deg?

Når jeg spør noen om noens mening, ønsker jeg den personens mening, ikke å motta spørsmål som faktisk kommuniserer noe, hvor jeg må gjette hva noen prøver å fortelle meg. Da sier de egentlig at de ikke vil være ærlig med meg. Og i stedet for å være ærlige, snur de seg rundt grøten. Det er ikke bra for vennskapet eller forholdet. Det er negativt, koster energi, gjør den andre personen usikker, det er en mening som henger i luften men som ikke blir sagt høyt, misforståelser osv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Godt poeng og det er sant at det krever selvtillit å ikke bare jatte med. Men problemet i dagens samfunn virker jo å være at det er jattekultur som har blitt normalen. Hvis man må bruke masse energi på pedagogikk bare for å gi en ærlig beskjed, så bekrefter vel det egentlig bare poenget mitt om at ærlighet har blitt en risiko som krever ekstremt mye filter? 

Anonymkode: 7f79e...755

for å si det slik, jeg er glad for at folk må ha filter. Uten det filteret så får man bare vite hvor ekstremt lavmål en del folk er. Alle de dumme tingene de gjør for å føle seg bra, inkludert osv. for å ikke nevne hvordan mannfolk hadde oppført seg uten filter. Ew… 

Anonymkode: 7823f...cef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

for å si det slik, jeg er glad for at folk må ha filter. Uten det filteret så får man bare vite hvor ekstremt lavmål en del folk er. Alle de dumme tingene de gjør for å føle seg bra, inkludert osv. for å ikke nevne hvordan mannfolk hadde oppført seg uten filter. Ew… 

Anonymkode: 7823f...cef

Jeg forstår ikke poenget ditt!

For jo, det vil man jo vite! Hvordan skal man ellers finne riktige personer for en? Både vennskap og i kjærlighet. 

Bort med filtere, så vi kan se hvem folk virkelig er 😄

Anonymkode: fac43...46f

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, det er helt bakvendt! Også i situasjoner hvor man blir bedt om å komme med innspill eller perspektiver. Ingen av venninnene mine liker å få høre at det er de selv som har oppført seg toskete og ikke deres mann. 😅 

Anonymkode: c75bc...81f

Det er da ingen som LIKER kritikk, men hva er folk tjent med at andre ikke er ærlig om slikt da? Blant mine venninner sier man slikt, selv om det ikke er hva den andre ønsker å høre. Jeg kan ikke få meg til å gi medhold angående oppførsel som var ugrei. Har min venninne vært ugrei/urimelig mot sin mann får hun høre det. Samme omvendt. Det er faktisk noe jeg stoler på, at mine nærmeste venninner ikke sparer meg for nødvendig klarhet rundt noe jeg gjør som ikke var greit. At de gir uttrykk for det om jeg er/har vært urimelig, mot min mann eller andre. 

Vi kan gjerne diskutere årsaken, og vise forståelse for å feile, men å ha feilet feies likevel ikke under teppet med falsk støtte, og vi gir klare beskjeder om at man bør ordne opp om man har oppført seg ugreit mot noen. Partner eller andre. 

Så har kanskje vi en trygghet i at våre relasjoner er stødige og langvarige. Vi vender hverandre ikke ryggen for å ha feilet, men kjenner hverandre godt, og forventer at det er vilje til å se på seg selv og ordne opp. Det er trygghet i at det ikke gis kritikk bare for å gi kritikk, men at det er ærlighet rundt det man reagerer negativt på, og tillit til at da er det grunn for det. Vi lytter til kritikk fra hverandre, fordi vi vet det er omtanke og klokskap bak slikt. Og likevel krav. Vi krever så absolutt av hverandre å ta til seg kritikk, og ta tak i det man kritiseres for. 

Relasjoner er imidlertid ulike, og slik tillit opparbeides over tid. Den er der ikke bare umiddelbart. Så godt mulig vi i tråden diskuterer helt ulike typer relasjoner. At jeg vektlegger ærlighet i relasjoner som er dype og sterke, og hvor man over mange år har opparbeidet stor tillit og ærlighet, mens andre skriver om relasjoner uten den dybden og tryggheten som gjør ærlighet naturlig også når den er ubehagelig. For min del ville jeg uansett blitt dypt skuffet om jeg ble strøket med hårene av mine næreste venninner. Jeg stoler helt faktisk på at de ikke lar være med å påpeke ubehagelige ting ovenfor meg. Det er selvfølgelig ikke kjekt å få kritikk, men jeg hadde lyttet og tatt det til meg, fordi det er tillit og respekt i relasjonene. Skuffelsen om de løy ville derimot vært destruktiv for vår relasjon, fordi den tilliten er svært dyp og grunnfestet over mange år, og løgn ville ødelegge dette. Selv om det var for å skåne meg.

Jeg trenger ikke å skånes, jeg trenger å kunne stole på deres absolutte ærlighet. Selv når sannheten er ubehagelig. 

Samme omvendt. Om det kom frem at jeg løy om noe ville det knust det relasjonene er bygget på. Tillit. Ikke "Jeg skal bestandig si meg enig med deg, uansett hva, fordi vårt vennskap er bygget på ubetinget støtte." 

Støtte gis dog likevel, men da oppmuntring og støtte angående å endre det man har gjort/gjør dårlig. "Har du tatt opp med...?/Har du sagt unnskyld for...?/Har du ordnet opp i...?" Og så "Veldig bra!/Stolt av deg!" og lignende når man har tatt tak i det som ikke var bra. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Samfunnet er blitt slik. En må lyve og skape seg daglig for å passe inn i alle situasjoner.

 

Anonymkode: cfc7f...cd5

Dette er min oppfatning også. Jeg lærte i barndommen at lyving var galt, og blir så lei meg når mennesker man/jeg har hatt tro på står og lyver en rett opp i trynet. 

Anonymkode: 996b1...c98

[Gregarious]

Det å lyve er en helt essensiell del av sosialt samspill, enten en liker det eller ikke.

Løgn eller sannhet sier overhodet ingenting om det er negativt eller positivt i seg selv, det er evnen til å forstå konsekvensene som er avgjørende.

Vi sier at barn ikke må lyve nettopp fordi de har lav kapasitet til å vurdere konsekvensene av løgnen.

Løgn trenger større kognitiv kapasitet enn sannhet, så teoretisk sett vil en person med lav IQ forvalte løgn/sannhet på en dårligere måte enn noen med høy IQ.

[AnonymBruker]

Det er få ting som er så irriterende som folk som absolutt skal uttrykke sin mening om alt og alle. Jeg driter i hva du synes om bomringen, Islam, barnehagepriser osv så ja jeg jatter med og gidder ikke ta noen debatt. 

Anonymkode: e4a24...c57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er få ting som er så irriterende som folk som absolutt skal uttrykke sin mening om alt og alle. Jeg driter i hva du synes om bomringen, Islam, barnehagepriser osv så ja jeg jatter med og gidder ikke ta noen debatt. 

Anonymkode: e4a24...c57

Du gidder liksom ikke utvide horisonten din med andres meninger om ting?

Anonymkode: cfc7f...cd5

[AnonymBruker]

Det jeg har lagt merke til er at folk ikke gidder eller har lyst til et eller annet så dikter de opp en unnskyldning. I stedet for å bare si "nei , dessverre" 

Anonymkode: 6727f...6de