Hva var din verste alder?

[AnonymBruker]

14 til 18. Beste alder, alt etter 40.

Elsker min alder etter 40 faktisk.

Anonymkode: 78822...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

14 til 18. Beste alder, alt etter 40.

Elsker min alder etter 40 faktisk.

Anonymkode: 78822...78e

Sant? Oi !  Har allid følt skalaen før 35 har vært den beste

Anonymkode: ca35d...229

[AnonymBruker]

Ting fungerte ganske bra fra 16~ til 26 men så begynte jeg å utvikle schizofreni, og hadde noen ganske dårlige år hvor alt kollapset som varte helt fram til jeg ble 31. Nå holder jeg på å bygge meg opp igjen men livet er komparativt helt i grøfta sammenlignet med da jeg var 25. 

Anonymkode: 2ac45...995

[AnonymBruker]

Fra 14 til 26.

Anonymkode: 83ea5...61c

[AnonymBruker]

13-22. Helt grusomme år.

Anonymkode: d74d3...8a7

[AnonymBruker]

Etter fylte 50. Psykisk er det forsåvidt bra fordi jeg er trygg i meg selv osv., men fysisk er det virkelig det man kan kalle "reperasjons-alderen". 

Anonymkode: 536a8...0d1

[AnonymBruker]

Hata ungdomstida. Er 45 år no. Tenker ikke over alderen min. Føler meg ikke 45 for å si det slik. 

Anonymkode: 71bc9...5f6

[AnonymBruker]

Er 43. Ingen alder har vært kjip

Anonymkode: 4f6ca...9b3

[AnonymBruker]

0-17 var verste fordi moren min har noe personlighetsforstyrrelse (udefinert), skilt med faren min fra jeg var 3 år og da var det systematisk psykisk og MASSE fysisk vold, dominans og kontrollerende i alle aspekter i barndommen. 
 

18-23 var ikke bra heller, slet med PTSD i ettertid og tilbakevendene depresjon, lite nettverk og måtte klare meg selv 

25+ og jeg er nå 30 år. Helomvending og synes livet er topp. 

Anonymkode: 691ff...41f

[AnonymBruker]

Jeg er 50, og elsker det! Jeg synes vel fra 42- 47 var verst, og kanskje 25- 28. 40 årene fordi jeg var så overabeidet, stressa, sliten, la på meg. Jeg var helt skutt, og det endte i en utbrenthet. Ungdommen ble syk, og jeg ble syk av bekymring. Psykose. Noen andre her som skrev om det. Så ja...det var tøffe år.

Men nå har jeg det utrolig fint! Kroppen har kommet seg med trening, ungene (voksne nå) har det fint. Så livet er godt. Forholdet er godt, og jeg har det så fint. Og jeg føler meg bra! Ja, jeg er overgangsalderen, men med trening og litt profhilo, mm 😇, så føler jeg meg fantastisk. 🌸  Jeg har tid til meg selv, venner, råd å reise, godt forhold til mine vakre flotte barn, og en helt annen energi. Mannen er fantastisk, og han kler mentalt og ellers å være over 50. Han er bare mer omsorgsfull og moden. Det er tiltrekkende. Noe jeg setter så pris på siden forholdet var mer anstrengt og jeg følte meg noe alene noen år. Så vi er nærere nå. 

Så ja, snakk om å skrive bok! Men jeg vil bare sin at det er håp ts!  

 

Anonymkode: 1338f...2de

[AnonymBruker]

21-26 år. Sammen med en jeg ikke trodde jeg kunne få bedre enn, totalt blind. Trodde jeg skulle hjelpe han ut av dette. Han dro med seg alt mulig rart av folk hjem til oss, de satt og tok speed og bråkte hele natta/flere netter. Jeg klaget for jeg ikke fikk sove, han drapstruet meg og jeg måtte rømme 2 km hjem til foreldrene mine.

Han ble gal og sjalu av å gå våken, og mente jeg så på gjestene hans feil. Jeg kunne ikke en gang kikke i gulvet, da mente han jeg var full av skam for å begjære gjestene hans.

Jeg hadde virkelig aldri slike tanker om dem. Han ble galere og galere, jeg trodde jeg kunne fikse han. Han stjal penger av bryllupsparebøssen vår for å få kjøpt seg øl. Han var på kontoen min og brukte bostøtte på øl og rus. Til slutt begynte han på sprøyter. Da gikk det opp for meg at dette kunne ikke fikses og jeg fikk til å forlate han, min far og bror hjalp til å hente tingene mine.

Jeg er nå 40 og lever mine beste år, ville aldri vært i 20årene igjen. 

Anonymkode: 429a1...579

[AnonymBruker]

Ungdomsårene pga ustabil hjemmesituasjon. Samt 40 og framover. Er 48 nå. De siste 8 årene har bestått av ekstremt mye motgang. Håper på bedring framover!

Anonymkode: 48fdc...484

[SPOCA]

Å bikke 30, men nå definitivt 40. Hadde jeg hatt egne barn hadde det liksom ikke vært noe problem, men når man er ufrivillig barnløs er det noe skikkelig dritt å fylle 40. Rett og slett.

[AnonymBruker]

16-21 år var mine verste år. 40 årene de beste. 

Anonymkode: a6421...956

[AnonymBruker]

Min verste alder var nok mellom 14 og 20, før jeg fant trygghet i meg selv. Ungdomsskolen var dritt med utenforskap og mobbing. 

Anonymkode: 62ea0...b1c

[AnonymBruker]

Tjueåra var tøffe mentalt og økonomisk. Jeg ville ikke vært 25 igjen om jeg så fikk en million.

Tredveåra var helt bananas travle, løp fra det ene til det andre med konstant søvnunderskudd og stressnakke. Mine ønsker og behov kom alltid sist.

Er 47 nå og er på et drømmested i livet sammenlignet med tidligere år. Gleder meg til de neste 15-20 årene, deretter forventer jeg at det går litt nedover- selv om jeg skal gjøre mitt beste for å motarbeide det.

Anonymkode: 9daca...89e

[AnonymBruker]

Er snart 50 og har oppdaget att alle aldre har sin "sjarm". 

Det har vært så mye styr oppigjennom att nå kjenner jeg att det faktisk er på tide å gi loddrett faen ( med forbehold selvfølgelig, ungene skal få mat og bikkja må luftes) 

Anonymkode: ebea9...12a

[Lorieen]

Verste: 7-20

Beste: 40 og til nå (er 44). Har bare gått oppover etter 37, egentlig. Har et veldig godt liv.

[Jdz]

18-25 tror jeg. Etter det har det egentlig bare gått oppover.

Er 45 nå.

[AnonymBruker]

0-25 verst. Er 48 nå. Hjelper ikke med en ung kropp når psyken er helt skutt.

Anonymkode: 6cfc8...044