Rehabiliteringsopphold

[AnonymBruker]

Legen min vil henvise meg til et tre ukers langt rehabiliteringsopphold på et senter for plager jeg har i kroppen. Det er noe jeg virkelig vil og tror jeg trenger, men jeg sliter veldig psykisk med det. Jeg sliter sosialt og det å bare prate med andre ukjente. Har noen vært på rehabilitering noen tips og erfaringer med det? 

Anonymkode: 6c15d...a97

[Daria]

Mitt store øyeblikk av lettelse den første dagen var da jeg fikk vite at vi hadde faste plasser i spisesalen, mvh sosialt usikker...

Jeg holdt meg mye på rommet utenom timer og treninger, jeg trengte både hvile og egentid, og tror knapt jeg snakket mer enn rent overfladisk (vær, mat, treningsopplegg) med mine medpasienter i løpet av de tre ukene. Noen syntes sikkert jeg var litt sær, men det lever jeg godt med... Dessuten ble jeg fulgt ekstra godt opp av personalet da de skjønte at jeg syntes det var psykisk tøft.

Helsemessig hadde jeg masse utbytte av det  så jeg vil absolutt anbefale deg å prøve om du får tilbudet. 

[CMHuser]

Jeg har vært på catosenteret, Sunnaas, unicare, Beitostølen - det var en helt ny verden for meg! Det er mye å hente ut fra slike opphold, jeg er vanligvis tyst av meg. Men på disse stedene ble jeg kjapt en av gjengen, og trengte jeg å være alene, var dette også lov. Ville jeg spise alene var det også lov, men jeg ble jo stadig invitert med! Du møter på mange med ulike erfaringer og utfordringer, det er mer akseptert å ha sine ting man sliter med på slike steder, ingen bruker det i mot deg!