Par i 40 årene satset for stort

[AnonymBruker]

Vi var to i midten av 40 årene som ble et par. Ingen av oss hadde barn og tenkte vi hadde lyst på . Siste sjanse. Måtte skynde oss, men det ble raskt å bli gravid .så nå sitter vi her og innser at vi satset for stort , kjente hverandre dårlig og er etablert på hver vår kant . Godt satt begge to med sine vaner. Jeg har lyst og skilles og samarbeide godt om barnet . Mannen mener vi må holde sammen. Barnet var jo mer interessant enn mannen på en måte .. 

Anonymkode: 6b47b...de8

[AnonymBruker]

Hva lurer du på? Du trenge ikke godkjennelse fra KG for å få innvilget skilsmisse. 

Kanskje du burde prøve mer å få det til å funke, kanskje du burde skille deg. Du vet det bedre enn kg i alle tilfeller. 

Anonymkode: 49133...d22

[AnonymBruker]

Uansett om dere skal holde sammen eller skilles, må dere lære hverandre bedre å kjenne, for å kunne samarbeide om barnet.

Anonymkode: 97a85...a0d

[AnonymBruker]

Kan dere ikke bare bli bedre kjent først? Dere trenger vel ikke forhaste dere? Med mindre dere er slemme mot hverandre ville jeg forsøkt å fokusere på det postivite. Bygg litt rede og ta en ny fot i bakken om et par år. Dere har ingenting å tape på dette, men baby har alt å vinne - god tilknytning til begge foreldrene…

Anonymkode: 33d2e...90a

[AnonymBruker]

Stakkars barn og mann.

Anonymkode: 10bf4...468

[AnonymBruker]

Prøvd parterapi? Med et lite barn og deres høye alder må dere samarbeide om dette barnet til dere nærmer dere pensjonsalder så å kjenne hverandre må dere uansett. Om dere har en felles base hvor dere en gang trivdes sammen så hvorfor ikke jobbe for å holde sammen? 

Anonymkode: 1d497...7e8

[AnonymBruker]

Hva er egentlig problemet deres? Tenker at du skylder barnet å prøve skikkelig. 

Dere bør begynne i parterapi- f.eks. hos familievernkontoret eller privat, om dere har råd. 

Anonymkode: 5dcb6...1c3

[Vaermina]

Du burde prøve mer altså. Venninna mi gjorde det samme som deg og har vært fram og tilbake sammen med fyren, og gitt forholdet en sjanse 4 ganger. Stakkars barnet, så glad hver gang pappa kommer for å flytte inn igjen, og kjempeskuffet hver gang mor slår opp og hiver han ut pga kalde føtter. Jeg skjems. 

[AnonymBruker]

Tenk på barnets beste.....prøv å bli bedre kjent med hverandre..

Anonymkode: 4f123...88c