Litt usikker på dette med barn

[AnonymBruker]

TS, nå har aldri jeg hatt ekstrem interesse for reise, men har sett  mye av Norge både med flyreise, biltur og folkehøyskole. Utlandet en håndfull land, og er selv 27 år nå. Og ønsket her om barn kom ikke før jeg var både 26+ og fant riktig partner. Og alle modnes i forskjellig tempo. Så absolutt verdi å ta noen år til på tenkebenken. Er best å ønske barnet av fult hjerte og også være klar på at kanskje allerede fra du er gravid blir reiselivet ditt satt ut av drift fordi du kan bli kvalm og slite med å finne riktig dose medisin, tisse oftere, raskere sliten. Og plutselig så er kanskje babyen der og gråter mye osv så har du dårlig søvn i tillegg de neste få årene. Da er det ikke sikkert du har ork og energi til å reise på tur i øst og vest.

Anonymkode: 42ffe...46f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ts her. Takk for alle gode refleksjoner.😊 Men en annen stor frykt jeg har er at underlivet mitt skal bli ødelagt og at sexlivet blir dårlig.

Anonymkode: 613c6...6f3

Det er en helt reel frykt. Du kan ende opp med å få skader i forbindelse med fødselen, også viser det seg at mannen du valgte til far er av denne sorten mann. 

TS gir en oppdatering av hva mannen sa i innlegg #83

 

 

Anonymkode: 10942...f05

[Katten89]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ts her. Takk for alle gode refleksjoner.😊 Men en annen stor frykt jeg har er at underlivet mitt skal bli ødelagt og at sexlivet blir dårlig.

Anonymkode: 613c6...6f3

Det er en myte! For de aller aller fleste så blir underlivet seg selv igjen. Jeg har født 3 barn og har like bra sex nå som før 

Endret 5. november av Katten89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Tull! Hvis du er usikker, få barn. Barn er meningen med livet. Men du skjønner det ikke før du får dine egne ♥️

Anonymkode: 8786b...c44

Ufattelig trist at livet ditt er meningsløst uten barn. I tillegg er det en enorm belastning for barn å ha en mor som ikke har annet enn barna. 

Anonymkode: 5cae4...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Da et det best å ta keisersnitt, men det får man ikke innvilget her til lands uten andre medisinske komplikasjoner i tillegg. Sexlivet blir uansett dårlig når man aldri får sove nok, og i tillegg lekker melk til stadighet, svetter som en gris og har tørre slimhinner som bivirkninger av ammingen. Man må virkelig ønske seg barn over alt på jord for å synes at det er verdt det. Småbarnstiden varer ikke evig, og noen har det lettere enn andre, men parforholdet skifter fokus fra hverandre og til det felles prosjektet å ta vare på barnet.

Anonymkode: 703c3...dc8

Keisersnitt er IKKE noe å anbefale! Er et stort inngrep, arret er heller ikke noe fint.

Mitt råd er: Ikke få barn, lev livet ditt.

Anonymkode: 044d4...bee

[AnonymBruker]

Det er jo ingen automatikk i at man får skader etter en fødsel. Jeg har ikke hatt en eneste rift etterpå. Fikk én gang et lite «skrubbsår», som de kalte det. Så vidt det var synlig. Men jeg har en «fødekropp», har jeg fått høre. Den styrer visst alt selv, i riktig tempo, slik at ting går som smurt og etter boka. 😛 Jeg har heller en trang vagina, om noe. Og ut derfra har det kommet tre barn.

Har hatt sex etter fødsel så snart renselsen har vært over. Mener å huske at det var etter rundt tre uker.

Anonymkode: 560b3...d54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ufattelig trist at livet ditt er meningsløst uten barn. I tillegg er det en enorm belastning for barn å ha en mor som ikke har annet enn barna. 

Anonymkode: 5cae4...053

Ja, det er ikke sunt.

Anonymkode: ddc6e...b35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.11.2026 den 13.09):

Følg ALLTID dette: 

Hvis man vil ha barn - få barn. 
Hvis man ikke vil ha barn - ikke få barn. 
Hvis man er usikker - ikke få barn. 

 

Anonymkode: eca30...a89

Nei.

Anonymkode: f081d...383

[AnonymBruker]

Det er litt som at har du ikke lyst på hund, så skaffer du ikke hund. Når den er der, så elsker du den og «kan ikke huske livet uten» akkurat den, men det er liksom ikke noe magisk annet enn at du blir veldig knyttet til dette individet og må legge om livsstilen så det passer med barnet. Hverdagen går videre, bare med et ekstra menneske å ta vare på. Ekstra bekymring, ekstra ansvar, ekstra pengesluk, men så er det «verdt det» selvfølgelig, fordi de små øyeblikkene hver dag er så hyggelig. Å se smilet deres om morgenen med de første tennene, se fremgangen de gjør, den gode følelsen av å være deres tryggeste sted..

Men det er ikke sånn at jeg tenker at livet hadde vært meningsløst uten barn. Jeg tenker «oi, så enkelt livet var før barn, når jeg kun hadde meg selv å tenke på», og «det jeg bekymret meg for tidligere var jo bare bagateller», «tenk før når jeg kunne dusje lenge, akkurat når jeg ville», «så deilig det var før når jeg ikke slet med hormoner på ville veier, forstyrret syklus og dårlig sexlyst.»

Det er rett og slett en ny hverdag med en annen type innhold og en del ofringer av deg selv som menneske. Er det verdt det? Ja, det er helt nydelig å se dette lille menneske vokse opp, og jeg ønsker flere på sikt, men hadde jeg valgt å ta denne kursen igjen om jeg ikke hadde startet? Kanskje ikke.. Da hadde jeg kanskje valgt å prissette meg selv og kroppen min og det «enkle» livet uten slikt ansvar litt høyere. Kanskje.

Anonymkode: 45ef4...509

[AnonymBruker]

Og som en vanlig førstegangsfødende så må jeg si at ja, underlivet blir litt «ødelagt.» De ytre kjønnsleppene sprakk opp under fødsel, huden mellom skjeden og rumpa revnet litt, i tillegg til litt innvendig, og skjeden føles ikke like stram som før. Det er en stor sorg for meg. Men det er blitt mye bedre 9 mnd etter fødsel, og håper det fortsetter å bli bedre. Det sies jo at det kan ta et år eller to før du føler deg normal igjen, og at amming også kan påvirke følelsen og lysten. Det er jo ikke rart at det skjer, det er tross alt et hode som skal ut der, og underlivet var knallblått og hovent etterpå.

Anonymkode: 45ef4...509

[AnonymBruker]

Husker at jeg også stresset med dette i en alder av 24. Fikk barn da jeg var 29 og syns det var litt for tidlig! Det ideelle for meg hadde vært 30-32, sånn psykisk og økonomisk sett. Du har god tid til å få barn, og når du finner den rette partneren så skjer det naturlig. Da trenger du ikke å sitte å veie for og imot, for det handler mer om hva du føler for partneren enn selve dilemmaet og barn eller ikke barn.

Anonymkode: 45ef4...509