Barn og kjærest på deltid

[AnonymBruker]

Hvordan får dere det til å fungere, når man har barn på deltid og nytt forhold med noen som også har barn deltid?

Jeg synes det er vanskelig å opprettholde kjærlighetsrelasjonen når man over halve tiden er hovedsakelig fra hverandre og lever hver sine liv med barn. Og så blir det en boble man lever i når man bare er med kjæresten, veldig av og på. Det sliter på følelsene for han. 

Anonymkode: 56ddc...4f8

[AnonymBruker]

Det blir jo litt sånn at man lever litt 2 liv frem til man har introdusert barna for hverandre. 

Og man bør ikke introdusere barn tidlig bare for å få mer tid sammen. 

Kanskje du/dere må se på løsninger som gjør at du føler dere opprettholder relasjonen når dere er fra hverandre også? Man MÅ jo ikke være med hverandre hver dag, hver uke for å opprettholde en kjærlighetsrelasjon.. 

 

 

Anonymkode: dee4b...497

[AnonymBruker]

Vi har jo kontakt med hverandre når vi ikke er sammen. Og så synes jeg det er noe som er litt godt både med bobla når vi er sammen og det å lengte etter ham når vi ikke er sammen. Ideelt sett skulle jeg sett ham hver dag, men jeg føler ikke noe mindre for ham fordi vi er fra hverandre.

Anonymkode: e5705...792

[AnonymBruker]

Barna våre har møttes, men det er litt ulik alder og interesser så møtes sjelden i uker med barn. 
 Jeg føler jeg skrur følelsene av og på annenhver uke, og det blir vanskeligere for hver gang. Vi har litt kontakt på meldinger daglig men ellers lite. 

ts

Anonymkode: 56ddc...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det blir jo litt sånn at man lever litt 2 liv frem til man har introdusert barna for hverandre. 

Og man bør ikke introdusere barn tidlig bare for å få mer tid sammen. 

Kanskje du/dere må se på løsninger som gjør at du føler dere opprettholder relasjonen når dere er fra hverandre også? Man MÅ jo ikke være med hverandre hver dag, hver uke for å opprettholde en kjærlighetsrelasjon.. 

 

 

Anonymkode: dee4b...497

Ja, det er der jeg tror vi har veldig ulike forventninger. Jeg tror han synes det er veldig greit slik det er nå, men jeg føler jeg mister han og må finne tilbake til forholdet hver gang.

Anonymkode: 56ddc...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, det er der jeg tror vi har veldig ulike forventninger. Jeg tror han synes det er veldig greit slik det er nå, men jeg føler jeg mister han og må finne tilbake til forholdet hver gang.

Anonymkode: 56ddc...4f8

Bor dere langt fra hverandre eller kunne dere møttes for en kaffe eller kort gåtur på dager dere har barn? Kanskje noen kortere treff kan hjelpe på følelsen av at han blir borte for deg.

Anonymkode: e5705...792

[AnonymBruker]

Nå er det bare han som har barn i vårt forhold (dvs jeg har men de er voksne å flyttet ut) å jeg sliter med det må jeg innrømme. Det er ei intens uke og spes helg med fullt fokus på oss å vår boble også drar han rett herfra å henter i barnehagen på mandager å går inni sin boble med det livet mens jeg «mister han» å sliter med det. Vi har selvsagt masse kontakt på tlf (lange samtaler hver kveld i tillegg til snap/mld) å uten det hadde det for min del ikke fungert. Jeg har jobb og fritidsaktiviteter men tiden alene blir likevel lang. Har ingen løsning foreløbig. 

Anonymkode: b0bc6...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bor dere langt fra hverandre eller kunne dere møttes for en kaffe eller kort gåtur på dager dere har barn? Kanskje noen kortere treff kan hjelpe på følelsen av at han blir borte for deg.

Anonymkode: e5705...792

vi bor ikke langt fra hverandre, men han har små barn og er stort sett opptatt hele uka..

Anonymkode: 56ddc...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå er det bare han som har barn i vårt forhold (dvs jeg har men de er voksne å flyttet ut) å jeg sliter med det må jeg innrømme. Det er ei intens uke og spes helg med fullt fokus på oss å vår boble også drar han rett herfra å henter i barnehagen på mandager å går inni sin boble med det livet mens jeg «mister han» å sliter med det. Vi har selvsagt masse kontakt på tlf (lange samtaler hver kveld i tillegg til snap/mld) å uten det hadde det for min del ikke fungert. Jeg har jobb og fritidsaktiviteter men tiden alene blir likevel lang. Har ingen løsning foreløbig. 

Anonymkode: b0bc6...54c

Huff det høres kjent ut. Vi har mindre kontakt på telefon, og har prøvd å øke dette uten at jeg føler det har hjulpet. Jeg føler det blir litt «plikt» fra hans side fordi jeg ønsker det men han ikke har så behov for dette. Så det føles litt overfladisk.. Vi har vært sammen i snart 2 år og jeg føler forholdet står stille.

Mine barn er også større og selvstendige, så jeg har mer ledig tid og mer fleksibilitet i hverdagen. 

Anonymkode: 56ddc...4f8

[AnonymBruker]

Vi har barn hver vår uke, så en a oss har alltid barn.

Det er jo pluss og minus med alt, men jeg trives veldig med løsningen vår. Jeg går liksom aldri helt ut av "mammabobla", selv om hans barn ikke er mitt, men det er alltid noen å forholde seg til. På en annen side er vi avhengig av barnevakt for å få helt barnefri kjærestetid, men det er jo akkurat som "vanlige par" med felles barn.

Vi gir barna våre dager med bare forelderen sin også, og det gir jo den andre tid til å finne på andre ting, få alenetid osv.

Vi bor 20 min unna hverandre, og ingen har lyst til å flytte ut av barnas skoledistrikt, så et samboerskap er ikke så aktuelt med det første. Det er selvsagt kjedelig.

Anonymkode: c95c4...12b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hvordan får dere det til å fungere, når man har barn på deltid og nytt forhold med noen som også har barn deltid?

Jeg synes det er vanskelig å opprettholde kjærlighetsrelasjonen når man over halve tiden er hovedsakelig fra hverandre og lever hver sine liv med barn. Og så blir det en boble man lever i når man bare er med kjæresten, veldig av og på. Det sliter på følelsene for han. 

Anonymkode: 56ddc...4f8

Beste jeg noen sinne har gjort.

Har barn samtidig. Har barnefri samtidig. 

Vi gjør også ting sammen som en enhet. Middager, aktiviteter i helger, feiringer, ferier osv. 

Har aldri opplevd å ha et bedre forhold med bedre kommunikasjon og bedre bevarte følelser enn nå. 

Men alt er jo hva man gjør det til. De aller fleste hungrer etter samboerskap og tror det er alfa omega. Jeg har alltid ønsket å bo alene.

Anonymkode: 5cf50...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hvordan får dere det til å fungere, når man har barn på deltid og nytt forhold med noen som også har barn deltid?

Jeg synes det er vanskelig å opprettholde kjærlighetsrelasjonen når man over halve tiden er hovedsakelig fra hverandre og lever hver sine liv med barn. Og så blir det en boble man lever i når man bare er med kjæresten, veldig av og på. Det sliter på følelsene for han. 

Anonymkode: 56ddc...4f8

Kanskje du ikke er klar for et forhold allerede nå?

Anonymkode: 497a8...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Beste jeg noen sinne har gjort.

Har barn samtidig. Har barnefri samtidig. 

Vi gjør også ting sammen som en enhet. Middager, aktiviteter i helger, feiringer, ferier osv. 

Har aldri opplevd å ha et bedre forhold med bedre kommunikasjon og bedre bevarte følelser enn nå. 

Men alt er jo hva man gjør det til. De aller fleste hungrer etter samboerskap og tror det er alfa omega. Jeg har alltid ønsket å bo alene.

Anonymkode: 5cf50...734

Så flott det fungerer så godt for deg! Jeg hadde egentlig også trodd at dette skulle vært den optimale løsningen for meg.. så jeg vet ikke helt hvorfor jeg sliter sånn med dette. Jeg elsker også tid alene, og tiden med mine store barn. Men jeg sliter med det følelsesmessige ift partneren, det å hekte seg av og på forholdet. 
Hva slags kontakt har dere den uka dere har barn? Ringes ofte? Er dere hverandres nærmeste også denne uka?

Anonymkode: 56ddc...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje du ikke er klar for et forhold allerede nå?

Anonymkode: 497a8...f55

Jeg har vært skilt i mange år, så sånn sett er jeg «klar» tror jeg.. men har jo blitt vant til å ikke være i forhold så det er jo en overgang. Og tidligere forhold har det vært annerledes (ikke hatt barn å ta hensyn til), så da har relasjonen vært litt «all-in» fra tidlig.:

Anonymkode: 56ddc...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så flott det fungerer så godt for deg! Jeg hadde egentlig også trodd at dette skulle vært den optimale løsningen for meg.. så jeg vet ikke helt hvorfor jeg sliter sånn med dette. Jeg elsker også tid alene, og tiden med mine store barn. Men jeg sliter med det følelsesmessige ift partneren, det å hekte seg av og på forholdet. 
Hva slags kontakt har dere den uka dere har barn? Ringes ofte? Er dere hverandres nærmeste også denne uka?

Anonymkode: 56ddc...4f8

Det var ikke lett de første to årene.

Jeg ønsket mye mer kontakt, og han var generelt veldig stressa fordi han følte seg presset og ikke bra nok på alle kanter.

Men det roet seg veldig innen 3. året.

Vi ringes ved behov. Noen ganger kunne jeg ringe han hver dag, men nå er det 1-3 i uka. Det er stort sett jeg som ringer. Men oftest er det kun for å si natta/elsker deg. 

Han sender mange meldinger, fortløpende oppdateringer ila. dagen og alt annet han vil dele. Han deler mye. 

Vi bor veldig nærme, så vi KAN ta impulsmiddag sammen med barn også. Vi kan hente og levere hverandres barn hvis vi ser de på veien eller på skolen. 

Det roet seg for oss fordi jeg innså at det ikke var noe å stresse over lenger. Og han roet seg fordi jeg sluttet å stresse. 

Men vi begge trenger rutiner og at avtaler holdes. Vi begge liker å vite hva vi har å forholde oss til sammen. 

Vi har felles kalender så vi alltid vet hva vi/den andre skal.

Anonymkode: 5cf50...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det var ikke lett de første to årene.

Jeg ønsket mye mer kontakt, og han var generelt veldig stressa fordi han følte seg presset og ikke bra nok på alle kanter.

Men det roet seg veldig innen 3. året.

Vi ringes ved behov. Noen ganger kunne jeg ringe han hver dag, men nå er det 1-3 i uka. Det er stort sett jeg som ringer. Men oftest er det kun for å si natta/elsker deg. 

Han sender mange meldinger, fortløpende oppdateringer ila. dagen og alt annet han vil dele. Han deler mye. 

Vi bor veldig nærme, så vi KAN ta impulsmiddag sammen med barn også. Vi kan hente og levere hverandres barn hvis vi ser de på veien eller på skolen. 

Det roet seg for oss fordi jeg innså at det ikke var noe å stresse over lenger. Og han roet seg fordi jeg sluttet å stresse. 

Men vi begge trenger rutiner og at avtaler holdes. Vi begge liker å vite hva vi har å forholde oss til sammen. 

Vi har felles kalender så vi alltid vet hva vi/den andre skal.

Anonymkode: 5cf50...734

Takk for svar, det gir mening.
Det er nok slik her også, der jeg har mer tid og mer behov for kontakt mens han dras i ulike retninger med flere som trenger han og til større grad. Håper jeg kan stresse ned også.. Kanskje man gjør det når man føler forholdet er litt mer solid.

Anonymkode: 56ddc...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar, det gir mening.
Det er nok slik her også, der jeg har mer tid og mer behov for kontakt mens han dras i ulike retninger med flere som trenger han og til større grad. Håper jeg kan stresse ned også.. Kanskje man gjør det når man føler forholdet er litt mer solid.

Anonymkode: 56ddc...4f8

Han sa alltid til meg "ta det rolig. Det faller på plass litt etter litt. Må bare gi det tid". Og det stemte. Han var dratt i barnas retninger, sine foreldre, eksen sin (barnas mor), jobben. Men eksen ble faset ut så han dras ikke dit mer. Barna er større og trenger han mindre enn da. Det er ikke så mye annen støy enn hans egne hobbyer nå.

Høytidene har vi sammen. Feiringer har vi sammen. Uten eksen og hennes familie. Vi er en enhet, vi bare bor ikke sammen.

Anonymkode: 5cf50...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barna våre har møttes, men det er litt ulik alder og interesser så møtes sjelden i uker med barn. 
 Jeg føler jeg skrur følelsene av og på annenhver uke, og det blir vanskeligere for hver gang. Vi har litt kontakt på meldinger daglig men ellers lite. 

ts

Anonymkode: 56ddc...4f8

Uff.. Ser for meg at jeg også hadde slitt med dette 🥺 Og i hvert fall om vi ikke hadde hatt mye kontakt på mobil de ukene vi ikke så hverandre. Tror jeg hadde endt opp med å bli ganske needy når vi først var sammen. Klengete.

Anonymkode: bdf74...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Han sa alltid til meg "ta det rolig. Det faller på plass litt etter litt. Må bare gi det tid". Og det stemte. Han var dratt i barnas retninger, sine foreldre, eksen sin (barnas mor), jobben. Men eksen ble faset ut så han dras ikke dit mer. Barna er større og trenger han mindre enn da. Det er ikke så mye annen støy enn hans egne hobbyer nå.

Høytidene har vi sammen. Feiringer har vi sammen. Uten eksen og hennes familie. Vi er en enhet, vi bare bor ikke sammen.

Anonymkode: 5cf50...734

Høres ut som det har løst seg fint for dere.

Akkurat de samme uromomentene hos han her (yngre barn, eldre foreldre, styrete eks, jobb). I tillegg er jeg en som trenger forutsigbarhet og liker å planlegge men til han er det litt kaos. 😵‍💫

Anonymkode: 56ddc...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Høres ut som det har løst seg fint for dere.

Akkurat de samme uromomentene hos han her (yngre barn, eldre foreldre, styrete eks, jobb). I tillegg er jeg en som trenger forutsigbarhet og liker å planlegge men til han er det litt kaos. 😵‍💫

Anonymkode: 56ddc...4f8

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: 5cf50...734