AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #1 Skrevet 9 timer siden Jeg er en kvinne i tidlig 20 årene, jeg har nylig begynt å lure på om jeg kan være aromatisk. Jeg har egt aldri opplevd å være forelsket i noen. Jeg syns folk kan være kjekke og attraktive, men føler ikke noe for dem utover det. Når noen viser romantisk interesse for meg blir jeg ofte ukomfortabel og vil bare trekke meg unna. Jeg blir litt trist av tanken på at jeg er sånn som jeg er, jeg ønsker jo en familie i framtiden, men tanken på å være i et forhold med noen som er forelsket i meg gjør at jeg føler meg kvelt. Samtidig føler jeg heller ikke det er rettferdig for noen å skulle være sammen med noen som ikke har romantiske følelser for dem Er det noen som føler på det samme? Er dere i et forhold og hvordan er det å ha en partner om man ikke har de romantiske følelsene? Anonymkode: 25925...dd3 1
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #2 Skrevet 9 timer siden Interessant. Som ung ble jeg veldig lett forelsket, og har et samboerskap bak meg med en jeg i starten var veldig forelsket i. Men etter at det tok slutt, for 25 år siden, har jeg kun en eneste gang møtt en som jeg fikk en umiddelbar tiltrekning til (han var gift, så det var uansett uaktuelt). Jeg er som deg - jeg kan tenke at en mann er kjekk, men det stopper der. Jeg blir bare ikke betatt av noen og jeg har jo møtt og blitt kjent med utallige menn i løpet av de 25 årene jeg har vært singel. Jeg synes også det er ukomfortabelt hvis noen viser noe form for interesse. Men for meg er det ikke et savn, jeg ønsker meg verken mann ellet barn. Kanskje det styrer underbevisstheten min mer enn jeg har innsett. Anonymkode: 7868a...ed9
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #3 Skrevet 9 timer siden AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Interessant. Som ung ble jeg veldig lett forelsket, og har et samboerskap bak meg med en jeg i starten var veldig forelsket i. Men etter at det tok slutt, for 25 år siden, har jeg kun en eneste gang møtt en som jeg fikk en umiddelbar tiltrekning til (han var gift, så det var uansett uaktuelt). Jeg er som deg - jeg kan tenke at en mann er kjekk, men det stopper der. Jeg blir bare ikke betatt av noen og jeg har jo møtt og blitt kjent med utallige menn i løpet av de 25 årene jeg har vært singel. Jeg synes også det er ukomfortabelt hvis noen viser noe form for interesse. Men for meg er det ikke et savn, jeg ønsker meg verken mann ellet barn. Kanskje det styrer underbevisstheten min mer enn jeg har innsett. Anonymkode: 7868a...ed9 Hei, takk for svar! Du sier du også blir ukomfortabel om folk viser interesse, hvordan reagerer du på dette? Liksom om du blir sjekket opp på byen? Jeg syns det er hyggelig å bli kjent med folk og har venner av begge kjønn. Men er ofte gutter vil noe mer enn å bare være venner og føler dette ødelegger hele relasjonen Anonymkode: 25925...dd3
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #4 Skrevet 9 timer siden Det finnes andre aromantiske folk da, det er vel ingen grunn til at du ikke kan finne deg en slik? Anonymkode: f07dc...b98
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #5 Skrevet 9 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Det finnes andre aromantiske folk da, det er vel ingen grunn til at du ikke kan finne deg en slik? Anonymkode: f07dc...b98 Har jo tenkt tanken om at det kanskje er best, men er jo noe veldig spesifikt å lete etter da, tror ikke det er så lett heller 😕 Anonymkode: 25925...dd3
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #6 Skrevet 9 timer siden En stor andel av dagens unge, er innom antidepressiva på et eller annet tidspunkt. Jeg tror få er klar over at disse kan gi både aseksualitet og aromantiskhet, og andre varige skader på følelseslivet. Anonymkode: dae55...c7b
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #7 Skrevet 9 timer siden AnonymBruker skrev (15 minutter siden): En stor andel av dagens unge, er innom antidepressiva på et eller annet tidspunkt. Jeg tror få er klar over at disse kan gi både aseksualitet og aromantiskhet, og andre varige skader på følelseslivet. Anonymkode: dae55...c7b Det vet jeg ingenting om, har ikke brukt antidepressiva selv Anonymkode: 25925...dd3
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #8 Skrevet 7 timer siden Hei. Jeg var helt lik som deg når jeg var både før og etter 20 år. Skjønte aldri de andre venninne som liksom dundra på 😬😅 men så skjønte jeg det etterhvert. Jeg tiltrekkes mer av personlighet enn utseende. Det tar lengre tid å bli kjent med en personlighet. 😄 Men som du og sier, jeg liker høye menn, med mørkt brunt hår og fint smil. Men for meg står personligheten høyere. 🙈😅 Synes det var super ukomfortabel når folk prøvde seg på meg og jeg følte meg veldig usikker. Anonymkode: 5759b...a18
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #9 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Hei. Jeg var helt lik som deg når jeg var både før og etter 20 år. Skjønte aldri de andre venninne som liksom dundra på 😬😅 men så skjønte jeg det etterhvert. Jeg tiltrekkes mer av personlighet enn utseende. Det tar lengre tid å bli kjent med en personlighet. 😄 Men som du og sier, jeg liker høye menn, med mørkt brunt hår og fint smil. Men for meg står personligheten høyere. 🙈😅 Synes det var super ukomfortabel når folk prøvde seg på meg og jeg følte meg veldig usikker. Anonymkode: 5759b...a18 Fant du den rette til slutt? Har jo hatt nære venner som jeg likte veldig godt som venn si at de liker meg osv, men følte meg bare veldig ukomfortabel og lei meg siden jeg ikke følte noe tilbake Anonymkode: 25925...dd3
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #10 Skrevet 7 timer siden Min kjæreste sier at han aldri ble forelska i noen, hverken på avstand eller noen han var med, før han møtte meg. Jeg er motsatt, nesten hyperromantisk (men ikke sentimental). Han sier at han til tider syntes det var skummelt og uvant å føle så mye for meg. Anonymkode: d17af...033
Fighter83 Skrevet 7 timer siden #11 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg er en kvinne i tidlig 20 årene, jeg har nylig begynt å lure på om jeg kan være aromatisk. Jeg har egt aldri opplevd å være forelsket i noen. Jeg syns folk kan være kjekke og attraktive, men føler ikke noe for dem utover det. Når noen viser romantisk interesse for meg blir jeg ofte ukomfortabel og vil bare trekke meg unna. Jeg blir litt trist av tanken på at jeg er sånn som jeg er, jeg ønsker jo en familie i framtiden, men tanken på å være i et forhold med noen som er forelsket i meg gjør at jeg føler meg kvelt. Samtidig føler jeg heller ikke det er rettferdig for noen å skulle være sammen med noen som ikke har romantiske følelser for dem Er det noen som føler på det samme? Er dere i et forhold og hvordan er det å ha en partner om man ikke har de romantiske følelsene? Anonymkode: 25925...dd3 Aldri hørt om det ordet. Helt nytt for meg! Trodde først det var snakk om å være aromatisk som i en typ krydret og flyktig personlighet o.l 🤣 Men så begynte det å stå noe om romantikk og ikke klare å bli forelsket...😅 Tror det straks er natta på meg😅
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #12 Skrevet 6 timer siden Jeg er mann på 40. Kan knapt huske sist jeg hadde en romantisk følelse for noen. Jeg registrerer at det er pene damer overalt men noen romantisk interesse finnes ikke lenger. Anonymkode: 7a13d...43d
ruskejento Skrevet 5 timer siden #13 Skrevet 5 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Fant du den rette til slutt? Har jo hatt nære venner som jeg likte veldig godt som venn si at de liker meg osv, men følte meg bare veldig ukomfortabel og lei meg siden jeg ikke følte noe tilbake Anonymkode: 25925...dd3 Jepp. Lykkelig og fornøyd. Vært sammen i 8 år og samboere i 6, og kjent hverandre i nesten 10 år
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå