Kronisk psyk partner - hverdagen

[AnonymBruker]

Hvis din partner er kronisk psyk med mer og mindre gode og dårlige perioder, og ekstrem utmattelse som egentlig gjør at personen orker ingenting. Hvordan håndtere livet sammen, da spesielt med tanke på hverdager med små til mellomstore barn sammen? 

Anonymkode: d01ae...491

[AnonymBruker]

Har ikke en sånn partner, men har sett nok av psykisk syke at jeg hadde tatt barna og gått. 

Anonymkode: 43e1e...63e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har ikke en sånn partner, men har sett nok av psykisk syke at jeg hadde tatt barna og gått. 

Anonymkode: 43e1e...63e

Tenker du at det er løsningen og med en ellers snill partner, som både en selv og barna er veldig glad i? 

Anonymkode: d01ae...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis din partner er kronisk psyk med mer og mindre gode og dårlige perioder, og ekstrem utmattelse som egentlig gjør at personen orker ingenting. Hvordan håndtere livet sammen, da spesielt med tanke på hverdager med små til mellomstore barn sammen? 

Anonymkode: d01ae...491

Tror man må være ekstremt raus med hverandre. Og huske på at det ikke er selvvalgt. Min mann jobber redusert pga kptsd,han er alltid trøtt og har lite energi. Før kunne jeg bli provosert og tenke han var lat, det var før vi forstod hvor alvorlig diagnosen hans var.

Nå prøver jeg å tenke at det kunne vært værre og tross alt har vi hverandre og er glad i hverandre.

Med barn blir det enda mer komplisert,men lære barna å være selvstendige, ikke være redde for å be familie eller venner om hjelp.

Anonymkode: 6d62a...876

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror man må være ekstremt raus med hverandre. Og huske på at det ikke er selvvalgt. Min mann jobber redusert pga kptsd,han er alltid trøtt og har lite energi. Før kunne jeg bli provosert og tenke han var lat, det var før vi forstod hvor alvorlig diagnosen hans var.

Nå prøver jeg å tenke at det kunne vært værre og tross alt har vi hverandre og er glad i hverandre.

Med barn blir det enda mer komplisert,men lære barna å være selvstendige, ikke være redde for å be familie eller venner om hjelp.

Anonymkode: 6d62a...876

Takk for konstruktivt svar og råd. Hvordan klarer du å være raus når en helt utmattet person ikke har så mye raushet og energi å gi tilbake? 

Anonymkode: d01ae...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for konstruktivt svar og råd. Hvordan klarer du å være raus når en helt utmattet person ikke har så mye raushet og energi å gi tilbake? 

Anonymkode: d01ae...491

Vi har ikke barn så vi slipper den ekstra belastningen. Noen dager er jeg ikke raus men da er jeg veldig verbal og kommuniserer at jeg trenger plass og tid for meg selv,og da får jeg det.

Samtidig har jeg en krevende jobb med mye støy så ofte har jeg lite energi selv som jo forsåvidt er greit for at har vi samme lave energinivå. Men mannen min er veldig god på å vise at han er glad i meg og vi ønsker hverandre vel, litt sånn oss mot verden følelse (bor langt unna familie og har vært sammen veldig lenge). Tror det hjelper.

Jeg har masse empati med han og tenker noen ganger at hadde livet vært annerledes hadde han kanskje tatt bedre vare på kroppen din og hatt mer energi,men sånn ble det ikke og det må vi bare akseptere og gjøre det beste utav. Mange med hans bakgrunn klarer seg ikke og psykiateren beskrev han som løvetannbarn. Han klarte å ta en utdanning og kapret meg, vi eier et hus sammen, så jeg er veldig stolt av han.

Anonymkode: 6d62a...876

[AnonymBruker]

En ting til jeg vil nevne er at min mann sjeldent klager og tar offer rollen. Jeg får lov til å syte å klage over bagateller og det liker jeg. At han lar meg også ta plass. Så har vi galgenhumor og ler sammen av hvor fuckd up livet er noen ganger.

Anonymkode: 6d62a...876

[AnonymBruker]

Kan jeg spør TS hvor alvorlig deres situasjon er?

Anonymkode: 6d62a...876

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vi har ikke barn så vi slipper den ekstra belastningen. Noen dager er jeg ikke raus men da er jeg veldig verbal og kommuniserer at jeg trenger plass og tid for meg selv,og da får jeg det.

Samtidig har jeg en krevende jobb med mye støy så ofte har jeg lite energi selv som jo forsåvidt er greit for at har vi samme lave energinivå. Men mannen min er veldig god på å vise at han er glad i meg og vi ønsker hverandre vel, litt sånn oss mot verden følelse (bor langt unna familie og har vært sammen veldig lenge). Tror det hjelper.

Jeg har masse empati med han og tenker noen ganger at hadde livet vært annerledes hadde han kanskje tatt bedre vare på kroppen din og hatt mer energi,men sånn ble det ikke og det må vi bare akseptere og gjøre det beste utav. Mange med hans bakgrunn klarer seg ikke og psykiateren beskrev han som løvetannbarn. Han klarte å ta en utdanning og kapret meg, vi eier et hus sammen, så jeg er veldig stolt av han.

Anonymkode: 6d62a...876

Så fint å høre at dere får det til å fungere slik. 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kan jeg spør TS hvor alvorlig deres situasjon er?

Anonymkode: 6d62a...876

Varierer. Generelt bidrar partner med kanskje maks 5 % av daglige gjøremål. I perioder veldig dårlig og ustabilt. Andre perioder går det litt bedre.

Anonymkode: d01ae...491