AnonymBruker Skrevet søndag kl. 15:38 #1 Skrevet søndag kl. 15:38 Jeg sitter bare å gråter. Klarer ikke stoppe. Av og på med gråt i hele dag og har dratt på meg en hodepine av hele greia. Jeg satt i bilen i dag og plutselig kom tårene og jeg fikk en tanke om at jeg orker ikke mer. Jeg er ikke deprimert, men jeg har stått i så store kriser over tid at jeg klarer ikke mer. Føler jeg gråter over et liv som har vært og vurderer om jeg skal reise videre. Jeg er i full jobb og jeg har bestemt meg for egenmelding i morgen. jeg orker hverken fastlege eller psykolog opplegg. Det er bare piss. får beskjed om å gå en tur eller besøke en venn. Er jo ikke hverken tur eller venn jeg trenger. Er det andre som også har hatt det slik? Anonymkode: 1bb9a...554
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 15:43 #2 Skrevet søndag kl. 15:43 Jeg tror du må revurdere tanken om at du ikke er deprimert når du får ideer om at du ikke orker mer og vil reise videre. Ring fastlegen i morgen. Du må be om hjelp. Det er det man skal gjøre i en slik situasjon. Det er ikke piss, det bare føles sånn i den tilstanden du er i nå. Anonymkode: b2793...9be 2
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 16:04 #3 Skrevet søndag kl. 16:04 Å stå i kriser over tid kan være ekstremt utmattende, og det sliter selvsagt på psyken. Jeg har akkurat innsett at jeg har det på samme måte, med tunge tanker og en lengsel etter å slippe. Det var godt å innse det, for nå kan jeg fokusere på det ytre og sørge for at jeg kan gjøre noe med omgivelsene. Det vil på sikt hjelpe psyken. Du trenger noen å snakke med, sortere tanker med, finne ut hva du kan gjøre noe med og hva du bare skal legge bort. Fastlete, psykolog, en venn. Noen som vil deg vel. Anonymkode: f539e...393 2
Christina82 Skrevet søndag kl. 16:23 #4 Skrevet søndag kl. 16:23 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med omtanke og hilsen Christina82, mod
Fremhevede innlegg