Omsorgstretthet?

[AnonymBruker]

Jeg har små barn og jobber som sykepleier. For tiden opplever jeg at nærmest all tid blir brukt til å ta vare på andre på en eller annen måte. Pasientene mine er ofte utagerende og samarbeider dårlig. Jeg blir relativt ofte utsatt for vold og trakassering på jobb. Barna er i hver sin form for "trassalder". Dette gjør at jeg opplever mye motgang i omsorgsoppgavene og jeg må ofte jobbe hardt for å gi pasientene og barna mine den hjelpen de trenger for å ha det bra. Jeg kjenner at jeg er veldig fortvilet og sliten. Lunta er relativt kort, men jeg gjør mitt beste for at ingen skal oppdage det. Jeg vil være en stødig og trygg mamma og sykepleier. 

Er det noen som har vært i lignende situasjon og som har noen tips? Jeg vet at situasjonen er midlertidig og at det i bunn og grunn er et luksusproblem, men jeg trenger bare å lufte det. 

Anonymkode: 072c4...e80

[AnonymBruker]

Har du vurdert å bytte jobb?

Jeg jobber med IT innen helsesektoren og har flere sykepleiere som kollegaer. 

Anonymkode: b0101...2ab

[AnonymBruker]

Og folk synes det er rart at damer er mer sykemeldt enn menn. Jeg tviler ikke på at du i tillegg står for det meste av logistikk og organisering hjemme også samt stiller opp å gir tid og energi til andre familiemedlemmer utenfor hjemmet.

Jeg har ikke vært nøyaktig i samme situasjon, men omsorgstretthet er meget kjent! Så nå er det på tide for deg å være mer egoistisk, gjør det du trenger. Krev eller be om mer hjelp slik at andre kan støtte deg også, ikke bare omvendt

Anonymkode: 41017...0a7

[AnonymBruker]

Jeg kjenner tidvis på omsorgstretthet. Jeg er alenemamma for to ungdommer (begge over 18 nå) som har diverse utfordringer. I tillegg jobber jeg i barnehage med de aller minste barna. Enkelte dager vil jeg bare være alene og ikke ha noe ansvar for andres velvære, matinntak etc. Sånn som i dag. 😆 Men så finner jeg noen lommer der jeg kan bare være meg. Om så bare å gå en tur med podcast/lydbok på øret. Også er det viktig for meg å jobbe - jeg får energi av å jobbe, selv om jeg også blir både fysisk og psykisk sliten. Det er noe med å gi omsorg til noen som ikke avviser den. 
 

Dessuten hadde jeg en kjempestor opprydning i høst der jeg gikk gjennom det aller meste jeg eier og har. Fikk kjørt masse på dynga. Det gjorde det mye enklere å holde det ryddig og rent hjemme, slik at de oppgavene ikke alltid ligger og gnager på meg. 

Anonymkode: 02c16...9d7

[AnonymBruker]

Var i samme situasjon,  byttet jobb og fikk det enormt mye bedre!

Anonymkode: 7af64...581