AnonymBruker Skrevet 31. oktober #1 Skrevet 31. oktober Jeg ble mobbet I grunnskolen. Det startet i 2. Klasse og ga seg aldri før ungdomsskolen var ferdig. Jeg ble mobbet i skoletiden og på fritiden. Gikk jeg alene ute og mobberne mine kom (som var veldig mange på skolen) så startet det igjen. En kveld gikk det så langt at 13 stykker møtte opp på døren min og skulle banke meg. Jeg husker fremdeles, 20 år etterpå, den panikken og angsten jeg følte da jeg hørte de kom på døren og jeg gjemte meg på rommet mitt mens foreldrene mine fikk dem vekk. Etter dette ble mobbingen på skolen enda verre, men ingenting ble gjort. Rektor sa så fint "kan dere ikke bare bli venner da?". I mange år etterpå slet jeg så vanvittig meg angst. Så fort jeg hørte noen utenfor huset eller på veien nedenfor kastet jeg nesten opp av frykt. Det har heldigvis gitt seg, men tok hvertfall 10 år. Som 14-åring hadde mobbingen pågått allerede I mange år. Jeg begynte med selvskading og moren min fikk meg til BUPP når hun oppdaget det. Der gikk jeg ett år og jeg fikk diagnosen angst og depresjon. Jeg var aldri sammen med venninner og var veldig ensom. Jeg var et lett bytte for eldre gutter og hadde sex tidlig med en som var mye eldre enn meg. Kun dager etter jeg sluttet hos psykologen og var blitt bedre klarte jeg det store sjakktrekket å bli voldtatt. Jeg ble lurt av en mann jeg traff på nettet. Jeg var på dette tidspunktet 15. Han sa han var 18 og vi skulle møtes. Jeg trodde på han og likte han godt. Da vi møttes var det ikke en på 18 som kom ut av bilen, det var en mann på 45. Jeg ble jo livredd og turte ikke gjøre annet enn jeg fikk beskjed om. Når han var ferdig med sitt og reist videre ringte jeg en venn av meg. Han bodde på andre siden av landet og fikk ikke gjort annet enn å overtale meg til å gå til helsesøster dager etter for å anmelde det. Det hele endte med at han ble dømt og han hadde vært på flere jenter under både 10 og 16 år. Årene som fulgte var tøffe. Jeg var svært deprimert og full av angst. Jeg kuttet meg selv, begynte å røyke, fløy bare ute og var på grensen til å forsøke narkotika, men kjæresten min som faktisk drev med litt narkotika stoppet meg. Heldigvis. Jeg ble fortsatt mobbet og hadde det veldig dårlig på skolen. Allikevel møtte jeg opp hver dag og fullførte med gode karakterer. Jeg har det bra idag. Vært gift i snart 20 år og har egen familie og en veldig god jobb. Min tøffe ungdomstid har jeg lagt bak meg, men jeg føler foreldrene mine burde gjort mer! Jeg drar heller aldri dit jeg bodde i barne-og ungdomsårene selvom det er I nabobyen. Det burde vært mer møter med skolen, jeg burde ha fått bytte skole (jeg ba om det flere ganger uten å bli hørt) og hadde det vært mitt barn hadde vi solgt huset og flyttet langt vekk. Anonymkode: b837b...c79 1 19
AnonymBruker Skrevet 31. oktober #2 Skrevet 31. oktober God klem til deg som har stått i så mye dritt du ikke har fortjent🩷 Og så flott å høre at du har klart deg så utrolig bra tross alt! Jeg synes at foreldrene dine burde gjort mer. Og skolen ikke minst. Anonymkode: 3edba...4c1 2
AnonymBruker Skrevet 31. oktober #3 Skrevet 31. oktober Foreldrene dine gjorde nok så godt de kunne ut i fra situasjonen. Men uansett hva de gjør / ikke gjør så er det vanskelig å stoppe mobbingen. unger er jævlige! ble selv mobbet og banket, og jeg skjulte det godt da jeg skammet meg. da min sønn ble mobbet, så dro jeg opp til skolen for å finne denne gutten som hadde plaget han. Flaks han hadde hoppet på bussen på vei hjem, for hvis jeg hadde fått tak i han vet jeg ikke. De var da 16 år. Jeg gikk rett til rektor og sa jeg hadde fått nok, og kom faktisk på skolen etter tlf fra sønnen min og gudene vet hva som hadde skjedd om jeg fikk tak i han. Rektor tok tak i denne gutten dagen etter og det ble bråstopp. Så langt måtte det gå. Anonymkode: 3cb6b...62c 3
AprilLudgate Skrevet 1. november #4 Skrevet 1. november Hva konkret gjorde foreldrene dine mtp kontakt med skolen?
AnonymBruker Skrevet 2. november #5 Skrevet 2. november AprilLudgate skrev (22 timer siden): Hva konkret gjorde foreldrene dine mtp kontakt med skolen? Så vidt jeg vet; ingenting. Annet enn å be om et møte etter de stod på døren min for å ta meg. Var aldri noen andre møter eller noe slik Anonymkode: b837b...c79 1
AnonymBruker Skrevet 2. november #6 Skrevet 2. november AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Så vidt jeg vet; ingenting. Annet enn å be om et møte etter de stod på døren min for å ta meg. Var aldri noen andre møter eller noe slik Anonymkode: b837b...c79 Men, var du ærlig med dem om hva du sto i? Hadde de en anelse over omfanget? Det er jo ganske essensielt å vite. Anonymkode: d82bd...fd8 2
AnonymBruker Skrevet 2. november #7 Skrevet 2. november For å si det slik. Mine foreldre sto og slo hodet i veggen i forhold til at jeg ble mobbet. Samme hva de gjorde fortsatte ting. Lærerne kom med følgende tiltak: at mobberne skulle komme hjem til oss for å leke mens foreldre var til stede. Jeg skulle vente 15 min etter de andre så de gikk først, da stod de jo bare et stykke borte i veien å venter de gikk jo ikke hjem. Jeg fikk beskjed å ikke ta tilbake Fikk ny lærer og rektor i 6 klasse da ble det andre boller. Læreren lærte meg selvforsvar, han sendte som mobbbet til å sitte med rektor, jeg fikk gå før alle andre når skoledagen var over. En dag i 7 klasse smalt det en av mobberne tok tak i meg, jeg knakk armen til den eleven. For å si det etter det ble det nogenlunde stille. Når foreldrene der prøvde å ta opp så sa rektor vi ga beskjed at xx nå fikk ta tilbake etter 6 år med spark, slag ,spotting isv. Så dere får ta ansvaret dere burde gjort for lengst Anonymkode: dd49e...250 1 2 1
AnonymBruker Skrevet 2. november #8 Skrevet 2. november AnonymBruker skrev (1 time siden): Men, var du ærlig med dem om hva du sto i? Hadde de en anelse over omfanget? Det er jo ganske essensielt å vite. Anonymkode: d82bd...fd8 De visste såklart om det. Og foreldre bør jo forstå det uansett når det er selvskading, en gjeng som kommer på døren og skal ta noen osv. Anonymkode: b837b...c79 1
Malaco Skrevet 2. november #9 Skrevet 2. november Ja. Foreldrene dine burde hjulpet deg mer. Stått på mer. Samme med skolen. Forstår godt om du sliter med forholdet til dine foreldre i dag.
AnonymBruker Skrevet 2. november #10 Skrevet 2. november Hvis den dagen kommer at 13 stykk står på døren for å banke opp ungen min, da flytter vi. Det er ikke et nabolag jeg vil bo i. Anonymkode: bdd53...316 3
AnonymBruker Skrevet 2. november #11 Skrevet 2. november Jeg er millennial, og tenker at slik oppvekst var langt mer vanlig for Gen X- og Millennials-jenter enn mange skulle tro. Både dette med mobbing og utrygg skoledag og skolevei, og at hverken foreldre eller skolen gjorde noe med det. Og også dette med eldre menn som utnyttet tenåringsjenter seksuelt. Når jeg tenker på alle jeg kjente og klassene jeg gikk i, så var det nok kun et mindretall av jentene som ikke opplevde dette. Anonymkode: b7bfd...131 3
AnonymBruker Skrevet 2. november #12 Skrevet 2. november Hvis foreldrene dine kjente til hvordan du hadde det, mener jeg de absolutt skulle gjort mer. Hvis ikke møter med skolen hjalp, burde de fått deg inn på annen skole eller flyttet til annet sted. Anonymkode: 4710e...aa5 1
Sommerrose Skrevet 5. november #13 Skrevet 5. november Mobbing både på - og utenfor skolen er vondt å stå i 😔 Jeg ble småmobbet på ungdomsskolen så jeg foreslår hvor vondt det er. Sender deg gode styrkeklemmer og trøsteklemmer 💕
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå