Har du opplevd mye sorg og død?

[AnonymBruker]

Jeg er snart 50, og har vært nesten merkelig forskånet fra å oppleve sorg og død. Har mistet en far og 3 besteforeldre som var i slutten av åttiårene og noen ig nitti. Kun ett av dødsfallene gikk veldig innpå meg, og det var min mormor. Hun har betydd veldig mye for meg, så det tok lang tid å komme videre. 

Nå begynner jeg nesten å bli redd for at folk bare skal dø fra meg. Har du opplevd mye sorg? 

Anonymkode: b8ad2...868

[AnonymBruker]

Fra jeg var 8 til 54 år døde min lillebror, en 19 år gammel gutt som jobbet på gården vår, farfar, farmor, mormor og alle gamletantene og gamleonklene.

Selv om jeg var knyttet til flere av besteforeldrene mine, kan jeg ikke huske at det var dramatisk for meg å miste de, men å miste min lillebror når jeg var 16 er noe som har preget meg.

For 3 år siden døde kjæresten min gjennom 14 år, og det var spikeren i kisten.

Jeg sliter og gruer meg til mine foreldre skal gå bort😔

 

Anonymkode: 4816d...23c

[AnonymBruker]

Jeg er 42 og har kun mistet besteforeldre, og det gikk fint. Har tenkt samme tanken selv.

Anonymkode: 9d76f...27f

[Lykkeliten*]

Jeg levde lykkelig og beskyttet til jeg var 40 år. Frem til det hadde jeg mistet alle besteforeldrene min som døde gamle og mette av dage, men ingen stor sorg eller sjokk. Så mistet jeg barnet mitt og livet blir aldri det samme. 
 

Ingen går gjennom livet uten å oppleve stor sorg, men man må prøve å fokusere på livet man har og nyte dagene som går. Ingen vet hva som skjer i morgen. 

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd mange dødsfall gjennom livet. Besteforeldre, grandonkler/tanter (som har vært som ekstra besteforeldre). Klassevenner, naboer, andre folk man kjenner. 

Har også opplevd å nesten miste eget barn, alvorlig sykdom der. Heldigvis overlevde han. Pluss alvorlig sykdom hos foreldre og venner. 

 

Har en mann som aldri har opplevd dødsfall eller lignende før barnet vårt ble sykt, og jeg tror jeg taklet det bedre pga min livserfaring. Han slet lenge med det, fikk heldigvis god hjelp fra lege/samtaler. 

Anonymkode: c8299...25f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er snart 50, og har vært nesten merkelig forskånet fra å oppleve sorg og død. Har mistet en far og 3 besteforeldre som var i slutten av åttiårene og noen ig nitti. Kun ett av dødsfallene gikk veldig innpå meg, og det var min mormor. Hun har betydd veldig mye for meg, så det tok lang tid å komme videre. 

Nå begynner jeg nesten å bli redd for at folk bare skal dø fra meg. Har du opplevd mye sorg? 

Anonymkode: b8ad2...868

Har mistet 2 søskenbarn, en tante, 3 klassekamerater.bestekompisen til broren min døde, så kjente jo godt han også. En som var som en bestefar meg som tok livet av seg, og en som var som en onkel for meg som døde. Er 32

Anonymkode: 15f49...e1e

[AnonymBruker]

Mistet besteforeldre, og mormor. Jeg gruer meg til morfar går bort.

jeg mistet pappa når jeg var 15 og mamma når jeg var 31. Jeg er 35 år nå.

Har også mistet venner og bekjente

Anonymkode: 51334...24b

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd en del dødsfall, ja. Er kvinne, 56. Mistet en klassekamerat i 8. klasse, barndomsvenninne da jeg var 20, mistet eget barn i svangerskapsforgiftning da jeg var 23. Har mistet en god kollega, min morfar da jeg var liten, begge bestemødre etter at jeg ble voksen, 3 onkler og min yndlingstante, min far for 20 år siden, eks-samboer for 5 år siden, og nå nylig min mor. 

Har også mistet naboer og venner av familien, så det har blitt noen opp gjennom årene.

Anonymkode: 24fc6...eb4

[AnonymBruker]

Døden er en del av livet og det er meningen at voksne skal kunne håndtere naturlige dødsfall.

Når det kommer til dødsfall blant barn og unge krever det mye mer av oss.

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

jeg tror jeg taklet det bedre pga min livserfaring.

Det tror jeg du har rett i. Mennesker som aldri har opplevd sykdom og død, kan lettere gå i kjelleren når det røyner på.

La ikke denne tråden blir en konkurranse om hvem som har opplevd flest tragedier. 

Anonymkode: 2439c...09f