Dere som mistet partner til kreft

[AnonymBruker]

Hvordan forløp det seg. Hvor lang tid hadde dere fra dere fikk vite at tilfellet var terminalt til døden faktisk inntraff. Hvordan overlevde dere gjennom sorgen?

Anonymkode: a609b...828

[AnonymBruker]

Min avdøde samboer fikk diagnosen "endetarmskreft med spredning til lever og lunger-stadie 4" i juli 2021, og oktober 2023 døde han.

Formen hans bedret seg med en gang han begynte på cellegift , som han tålte ganske bra, og han var i grei form fysisk helt til 2-3 mnd før han døde.

Han fokuserte ekstremt mye på riktig kosthold og daglig trening, og det gav han iallfall 1 år ekstra, sa onkologene

Fra han døde i oktober 2023 og frem til påsken 2024, var jeg i sjokk, men etter påsken merket jeg at sjokket slapp taket og gikk over i en annen form.

Siden jeg var hans samboer og han hadde særkullsbarn, ble det jeg som ufrivillig endte opp som bostyrer, og jeg holdt på i 2 år med arveoppgjør, som tok omtrent knekken på meg, og selvfølgelig forsinket sorgprosessen.

Selve sykdomsperioden var ikke "a walk in the park", selv om han var i grei form fysisk, og slet voldsomt på forholdet.

Det mange ikke er klar over er at man har en ekstra "pårørendehatt" når ens partner er alvorlig syk.

Man bor med vedkommende 24/7 og ender ofte opp sekretær, handlehjelp, hjemmehjelp, psykolog/søppelbøtte, og er alltid bekymret samtidig som man ikke kan vise det, og på toppen av det hele skal man pleie kjærligheten og sexlivet....

Anonymkode: b8e85...19d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min avdøde samboer fikk diagnosen "endetarmskreft med spredning til lever og lunger-stadie 4" i juli 2021, og oktober 2023 døde han.

Formen hans bedret seg med en gang han begynte på cellegift , som han tålte ganske bra, og han var i grei form fysisk helt til 2-3 mnd før han døde.

Han fokuserte ekstremt mye på riktig kosthold og daglig trening, og det gav han iallfall 1 år ekstra, sa onkologene

Fra han døde i oktober 2023 og frem til påsken 2024, var jeg i sjokk, men etter påsken merket jeg at sjokket slapp taket og gikk over i en annen form.

Siden jeg var hans samboer og han hadde særkullsbarn, ble det jeg som ufrivillig endte opp som bostyrer, og jeg holdt på i 2 år med arveoppgjør, som tok omtrent knekken på meg, og selvfølgelig forsinket sorgprosessen.

Selve sykdomsperioden var ikke "a walk in the park", selv om han var i grei form fysisk, og slet voldsomt på forholdet.

Det mange ikke er klar over er at man har en ekstra "pårørendehatt" når ens partner er alvorlig syk.

Man bor med vedkommende 24/7 og ender ofte opp sekretær, handlehjelp, hjemmehjelp, psykolog/søppelbøtte, og er alltid bekymret samtidig som man ikke kan vise det, og på toppen av det hele skal man pleie kjærligheten og sexlivet....

Anonymkode: b8e85...19d

Jeg endte opp som utbrent og sliter mye enda.

Anonymkode: b8e85...19d