AnonymBruker Skrevet 30. oktober #1 Skrevet 30. oktober Jeg har et problem. Jeg takler så dårlig å ha det uforutsigbart rundt meg. Når noe avviker fra hvordan jeg har sett for meg at dagen skal bli, blir det vanskelig. Jeg blir innesluttet, trist inni meg og har mest lyst til å ligge under dyna hjemme og gråte. Jeg sliter også med å skjule følelsene mine på en overbevisende måte. Og klarer ikke lyve om det heller. «Nei, noe endret seg i timeplanen min og rutinene på jobb og nå er kvelden ødelagt»? Det kan jeg jo ikke si. Denne uka har det blitt for mange endringer og ting har ikke blitt som tiltenkt og jeg føler at verden har rast sammen. Plutselige og brå endringer kaster meg såå av. Jeg har gått rundt de tre siste dagene med denne uroen og følelser jeg ikke vet hva er. Å jeg vet jo så godt at når jeg har med andre mennesker å gjøre så kan jeg aldri vite noe sikkert. Det bare koker innvendig. 😥 Så bare vil jeg være i fred. Ligge hjemme og se i taket med dyna over meg der det er trygt. Ikke snakke med noen. Ingenting. Samtidig ønsker jeg bare en god klem og noen som sier at det går bra. For det gjør jo det. Bare ikke nå. Anonymkode: abbf5...580 6 1
AnonymBruker Skrevet 30. oktober #2 Skrevet 30. oktober ...og du er kvinne og aldri utredet for Asperger? Anonymkode: f78dc...79f 4
AnonymBruker Skrevet 30. oktober #3 Skrevet 30. oktober AnonymBruker skrev (2 minutter siden): ...og du er kvinne og aldri utredet for Asperger? Anonymkode: f78dc...79f Man kan da ha dårlige dager, selv om man ikke har Asperger. Anonymkode: 1bc60...dca 4
AnonymBruker Skrevet 30. oktober #4 Skrevet 30. oktober AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Man kan da ha dårlige dager, selv om man ikke har Asperger. Anonymkode: 1bc60...dca Javisst. Hva har det med svaret mitt å gjøre? Anonymkode: f78dc...79f 2
AnonymBruker Skrevet 30. oktober #5 Skrevet 30. oktober AnonymBruker skrev (2 minutter siden): ...og du er kvinne og aldri utredet for Asperger? Anonymkode: f78dc...79f Ja og ja. Det er bare at hvis det er planlagt at jeg skal i et ledermøte på onsdag og bruke dagen min på det og jeg har mentalt forberedt meg på det, så blir det avlyst i siste liten og jeg må heller holde presentasjon for noen andre. Da går det rett i en dyp «depresjon». Og så prøver jeg så hardt å holde masken, men det er ikke lett. Jeg klarer å holde det inne gjennom jobbdagen så lenge ikke noen «presser» meg på om noe er galt, men når jeg kommer hjem er jeg bare så sliten og trist. Anonymkode: abbf5...580
Gaia Skrevet 30. oktober #6 Skrevet 30. oktober Slik du beskriver det, tenker jeg at du kan ha en eller annen nevroutviklingsforstyrrelse, slik andre foreslår her. Trenger ikke å være autisme. Du kan ha en form for ADHD. Felles for mange nevroutviklingsforstyrrelser er følsomhet for endringer når man trenger en forutsigbar hverdag. Det finnes måter man kan trene seg opp til å takle slike situasjoner bedre på. Kanskje burde du få snakket med noen om dette? 3
AnonymBruker Skrevet 30. oktober #7 Skrevet 30. oktober AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Man kan da ha dårlige dager, selv om man ikke har Asperger. Anonymkode: 1bc60...dca Det kan godt hende jeg har det altså. Det er ikke så usannsynlig egentlig. Er også helt gåen av å gå rundt og tolke andre og forstå hva de mener. I tillegg til at det føles som ting er kaos rundt meg og alt bare flyter vilt og uhemmet 😂 Det er jo latterlig egentlig, for det er ikke store endringer det er snakk om. Men i jobbsammenheng trenger jeg å vite nøyaktig hva jeg skal gjøre, hva som skal skje, hva kriteriene er og når det skal skje. Og det ser ut som folk rundt meg tar det på strak arm. Samtidig som jeg ligger i fosterstilling å gråter. Hva faen. Å uansett hvor logisk jeg tenker på det og samtidig ler av meg selv, hvor latterlig det er, så funker det jo ikke. Jeg blir like fortumlet neste runde. Anonymkode: abbf5...580 1 1
AnonymBruker Skrevet 30. oktober #8 Skrevet 30. oktober Gaia skrev (15 minutter siden): Slik du beskriver det, tenker jeg at du kan ha en eller annen nevroutviklingsforstyrrelse, slik andre foreslår her. Trenger ikke å være autisme. Du kan ha en form for ADHD. Felles for mange nevroutviklingsforstyrrelser er følsomhet for endringer når man trenger en forutsigbar hverdag. Det finnes måter man kan trene seg opp til å takle slike situasjoner bedre på. Kanskje burde du få snakket med noen om dette? Takk for innspill. Jeg har ADHD 🥹 Vet ikke om det hjelper. Jeg aner ikke selv hva jeg føler om dette eller hvorfor. Det kjennes kanskje ut som angst. Hvis jeg skal gjette Anonymkode: abbf5...580
Gaia Skrevet 30. oktober #9 Skrevet 30. oktober AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Takk for innspill. Jeg har ADHD 🥹 Vet ikke om det hjelper. Jeg aner ikke selv hva jeg føler om dette eller hvorfor. Det kjennes kanskje ut som angst. Hvis jeg skal gjette Anonymkode: abbf5...580 Kanskje angst, eller at du blir så overveldet at det blir vanskelig å komme seg over kneika. En type "meltdown", kanskje? 2 1
AnonymBruker Skrevet 30. oktober #10 Skrevet 30. oktober Gaia skrev (1 minutt siden): Kanskje angst, eller at du blir så overveldet at det blir vanskelig å komme seg over kneika. En type "meltdown", kanskje? Ja! Nettopp. En form for sammenbrudd. Jeg kjenner bare på så mange følelser samtidig og vet ikke hva det er. Jeg vet at jeg er trist siden jeg gråter, men det er mer enn det. Jeg får nesten pusteproblemer også og en sånn innvendig uro. Har lyst til å grave meg ned i hagen på ubestemt tid Anonymkode: abbf5...580
Lillesol70 Skrevet 30. oktober #11 Skrevet 30. oktober AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Ja! Nettopp. En form for sammenbrudd. Jeg kjenner bare på så mange følelser samtidig og vet ikke hva det er. Jeg vet at jeg er trist siden jeg gråter, men det er mer enn det. Jeg får nesten pusteproblemer også og en sånn innvendig uro. Har lyst til å grave meg ned i hagen på ubestemt tid Anonymkode: abbf5...580 Huff, grave deg ned i hagen på ubestemt tid. Ser for meg et litt skadet pinnsvin som går i vinterdvale. Der blir de i 5 måneder, mister halve kroppsvekten og puster 5 ganger i minuttet. Kanskje du hadde følt deg bedre etterpå, men kom tilbake, da 💕 1
AnonymBruker Skrevet 30. oktober #12 Skrevet 30. oktober Lillesol70 skrev (Akkurat nå): Huff, grave deg ned i hagen på ubestemt tid. Ser for meg et litt skadet pinnsvin som går i vinterdvale. Der blir de i 5 måneder, mister halve kroppsvekten og puster 5 ganger i minuttet. Kanskje du hadde følt deg bedre etterpå, men kom tilbake, da 💕 Hihi💖 Tittei, Pinnsvinet, det er meg 🥹 Anonymkode: abbf5...580 1
AnonymBruker Skrevet 30. oktober #13 Skrevet 30. oktober AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg har et problem. Jeg takler så dårlig å ha det uforutsigbart rundt meg. Når noe avviker fra hvordan jeg har sett for meg at dagen skal bli, blir det vanskelig. Jeg blir innesluttet, trist inni meg og har mest lyst til å ligge under dyna hjemme og gråte. Jeg sliter også med å skjule følelsene mine på en overbevisende måte. Og klarer ikke lyve om det heller. «Nei, noe endret seg i timeplanen min og rutinene på jobb og nå er kvelden ødelagt»? Det kan jeg jo ikke si. Denne uka har det blitt for mange endringer og ting har ikke blitt som tiltenkt og jeg føler at verden har rast sammen. Plutselige og brå endringer kaster meg såå av. Jeg har gått rundt de tre siste dagene med denne uroen og følelser jeg ikke vet hva er. Å jeg vet jo så godt at når jeg har med andre mennesker å gjøre så kan jeg aldri vite noe sikkert. Det bare koker innvendig. 😥 Så bare vil jeg være i fred. Ligge hjemme og se i taket med dyna over meg der det er trygt. Ikke snakke med noen. Ingenting. Samtidig ønsker jeg bare en god klem og noen som sier at det går bra. For det gjør jo det. Bare ikke nå. Anonymkode: abbf5...580 Dette høres forferdelig slitsomt ut. Hvis dette er emosjonelle svingninger du ofte har så bør du kanskje få hjelp til å håndtere de? Sånn at du slipper at resten av livet blir en emosjonell berg- og dalbane 🎢 Anonymkode: 8d9fe...bda
Gaia Skrevet 30. oktober #14 Skrevet 30. oktober AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ja! Nettopp. En form for sammenbrudd. Jeg kjenner bare på så mange følelser samtidig og vet ikke hva det er. Jeg vet at jeg er trist siden jeg gråter, men det er mer enn det. Jeg får nesten pusteproblemer også og en sånn innvendig uro. Har lyst til å grave meg ned i hagen på ubestemt tid Anonymkode: abbf5...580 Anbefaler absolutt å få snakket med noen som kan gi deg gode råd for hvordan du kan håndtere dette. Å greie å puste ordentlig er i alle fall en god strategi, f.eks. ved "firkantpusting" (tell til 4 inn, hold i fire sekunder, pust ut i 4 sekunder, og hold i 4). Noen synes det er fint å trekke seg unna ved å fysisk gå bort fra situasjonen. Finnes det et rolig rom du kan trekke deg tilbake til, eller kan du gå en tur utendørs? Kanskje kan du kjøpe deg litt tid ved å fortelle de du jobber med at du trenger 10 minutter til å omstille deg litt? Og fremfor alt: prøv å ha en plan B i tilfelle noe går galt. Her er en god artikkel om hvordan du kan være litt i forkant hvis ting skulle gå skeis.
AnonymBruker Skrevet 30. oktober #15 Skrevet 30. oktober AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Ja! Nettopp. En form for sammenbrudd. Jeg kjenner bare på så mange følelser samtidig og vet ikke hva det er. Jeg vet at jeg er trist siden jeg gråter, men det er mer enn det. Jeg får nesten pusteproblemer også og en sånn innvendig uro. Har lyst til å grave meg ned i hagen på ubestemt tid Anonymkode: abbf5...580 Når du får sammenbrudd må du helt ned på det elementære: mat, søvn, hvile. Det er dine eneste prioriteringer fram til du kjenner at uroen legger seg. Graving i hagen er ingen god ide i denne tilstanden. Bare legg deg, og sov så lenge du kan. Så spiser du en god frokost i morgen. Jeg lover deg, søvn er magisk når man er overveldet og verden ser annerledes og bedre ut når man er uthvilt og mett. Anonymkode: 697aa...a39
AnonymBruker Skrevet 30. oktober #16 Skrevet 30. oktober AnonymBruker skrev (1 time siden): Ja og ja. Det er bare at hvis det er planlagt at jeg skal i et ledermøte på onsdag og bruke dagen min på det og jeg har mentalt forberedt meg på det, så blir det avlyst i siste liten og jeg må heller holde presentasjon for noen andre. Da går det rett i en dyp «depresjon». Og så prøver jeg så hardt å holde masken, men det er ikke lett. Jeg klarer å holde det inne gjennom jobbdagen så lenge ikke noen «presser» meg på om noe er galt, men når jeg kommer hjem er jeg bare så sliten og trist. Anonymkode: abbf5...580 Personlig ville jeg googlet opp og fylt ut et skjema som heter RAADS-R, og sett hvor det tok meg i første omgang. Anonymkode: f78dc...79f 1
AnonymBruker Skrevet 30. oktober #17 Skrevet 30. oktober Gaia skrev (7 minutter siden): Anbefaler absolutt å få snakket med noen som kan gi deg gode råd for hvordan du kan håndtere dette. Å greie å puste ordentlig er i alle fall en god strategi, f.eks. ved "firkantpusting" (tell til 4 inn, hold i fire sekunder, pust ut i 4 sekunder, og hold i 4). Noen synes det er fint å trekke seg unna ved å fysisk gå bort fra situasjonen. Finnes det et rolig rom du kan trekke deg tilbake til, eller kan du gå en tur utendørs? Kanskje kan du kjøpe deg litt tid ved å fortelle de du jobber med at du trenger 10 minutter til å omstille deg litt? Og fremfor alt: prøv å ha en plan B i tilfelle noe går galt. Her er en god artikkel om hvordan du kan være litt i forkant hvis ting skulle gå skeis. Takk for utfyllende svar! Jeg skal lese artikkelen 👍🏻 Anonymkode: abbf5...580 1
Gaia Skrevet 30. oktober #18 Skrevet 30. oktober AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Takk for utfyllende svar! Jeg skal lese artikkelen 👍🏻 Anonymkode: abbf5...580 Anbefaler også denne boka av Sverre Hoem. Den er nylig revidert. Den finnes også som lydbok.
AnonymBruker Skrevet 30. oktober #19 Skrevet 30. oktober AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Når du får sammenbrudd må du helt ned på det elementære: mat, søvn, hvile. Det er dine eneste prioriteringer fram til du kjenner at uroen legger seg. Graving i hagen er ingen god ide i denne tilstanden. Bare legg deg, og sov så lenge du kan. Så spiser du en god frokost i morgen. Jeg lover deg, søvn er magisk når man er overveldet og verden ser annerledes og bedre ut når man er uthvilt og mett. Anonymkode: 697aa...a39 Takk for det. Det skal jeg gjøre ❤️ Anonymkode: abbf5...580
AnonymBruker Skrevet 30. oktober #20 Skrevet 30. oktober AnonymBruker skrev (42 minutter siden): Personlig ville jeg googlet opp og fylt ut et skjema som heter RAADS-R, og sett hvor det tok meg i første omgang. Anonymkode: f78dc...79f Legger ved bilde av resultatet. Er det en pålitelig test? Fra denne kilden. Anonymkode: abbf5...580
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå