Gå til innhold

Kan han kreve samvær nå?


Fremhevede innlegg

Skrevet
Så moras sårede stolthet er altså viktigere enn at barnet får en sjangs til å vite hvem pappaen er  :overrasket:

jaja :roll:

Jeg er helt enig med deg. Barnet burde stå i fokus, og personlig synes jeg en slik tankegang er egoistisk. Å være mor går i mange tilfeller ut på å legge sine egne følelser og ønsker til sides for å gjøre det som er best for barnet. Jeg gadd bare ikke komme med min synsing angående dette, fordi det er irrelevant i tråden... -som går ut på et enkelt spørsmål: Har han, eller har han ikke rett på DNA-test?

Videoannonse
Annonse
Gjest tullina
Skrevet
Jeg er helt enig med deg.  Barnet burde stå i fokus, og personlig synes jeg en slik tankegang er egoistisk.  Å være mor går i mange tilfeller ut på å legge sine egne følelser og ønsker til sides for å gjøre det som er best for barnet.  Jeg gadd bare ikke komme med min synsing angående dette, fordi det er irrelevant i tråden... -som går ut på et enkelt spørsmål: Har han, eller har han ikke rett på DNA-test?

Jeg er også enig i dette men som du sier er ikke dette saken her. Kan han kreve samvær når han har benektet farskapet tidliere?

Skrevet
Jeg er også enig i dette men som du sier er ikke dette saken her. Kan han kreve samvær når han har benektet farskapet tidliere?

Hvis en dna test viser at han er faren så kan han selvfølgelig få samvær hvis han er skikket til det.

Og det at han tidligere har nektet å ta dna test trenger ikke bety at han idag er uansvarlig og uskikket til å få samvær.

Skrevet
Om mor lager store problemer for en oppegående far kan det i ytterste konsekvens medføre at omsorgen overføres til faren.

Jeg synes jeg ser at faren i dette tilfellet får hovedomsorgen :ler:

Skrevet (endret)

Her bør mor svelge stoltheten sin og gjøre det som er best for sitt barn.

Så lenge far er oppegående bør barnet få bli kjent med faren sin, og faren bør få sjans til å vise at han kan være en god far for sitt barn.

Endret av Abr@xas
Gjest Varg-Menja
Skrevet
Det var visst sånn at hun nektet å ta dna-test. Både hun og han nektet. Ja jeg vet det er litt rart. I alle fall så ble saken henlagt av TK. Hun ga avkall på bidragsforskuddet, det ble så lite at det ikke utgjorde noe. Kanskje derfor TK henla saken.

Dette høres veldig rart ut. Jeg kjenner noen som prøvde å oppgi "far ukjent" og hun ble kalt inn til flere møter hos trygdekontoret, hvor hun ble "forhørt" angående saken, og det var selv om hun hadde samboer og ikke skulle ha noen ytelser fra dem i det hele tatt. Så det er nok ikke bare å droppe en farsksapssak når kandidatene allerede er oppgitt, siden det legges en del ressurser i å få en far på papiret til alle barn som blir født.

Uansett skjønner jeg godt at faren i denne saken ikke skrev under på farsskapet i første omgang, samme hvor sikker hun er så synes jeg menn som bare skriver under på slikt etter en ONS virker mindre intelligente. Kanskje gjorde han det også fordi han visste at neste skritt var en dna-test, slik at han ville få visshet. Og når moren dropper saken gir jo det en indikasjon om at han gjorde rett å tvile på hele greia. Skjønner godt at han vil ha klarhet i dette nå, etter å kanskje ha gått rundt og lurt på det i fire år...

Skrevet
Min venninne hadde et ONS med en fyr og det resulterte i barn. Faren nektet å ha noe med dem å gjøre og nektet å erkjenne farskap. Venninna mi ble så forbannet at hun droppet hele saken. Hvis han var en slik drittsekk at han ikke erkjente farskapet så ville hun ikke ha han som far heller. Men nå etter fire år har han tatt kontakt og sier han vil ha kontakt med sønnen. Hun nekter. Han sier at han kan gå rettens vei for å få blodprøve av barnet. Venninna mi mener at han ikke kan det siden han tidligere har skrevet under på at han IKKE erkjenner farskap. Hvem har rett?

HUN ville ikke ha han som far? Tydelig tenkte hun mer på seg selv, enn på barnet den gangen.

mange har fått sjokk etter ons. Han kunne vert ung,likeledes mor til barnet. Som en annen skrev,han kan ha blitt mere voksen.

Mye skjer med unge menn på 4 år.

Hun kan nok ikke nekte om han krever dna.

Synes egentlig mor til barnet skal være glad på barnets vegne.

Man gjør mangt og mye da man er ung, heldigvis vokser man etterhveert.

Hva om 15 år og barnet er voksen og det kommer frem at mor nektet far pga en dumhet i hans ungdom? hvis hun fikk viljen da. Hun kunne klart å ødelegge så mye for sitt barn. Bare pga hennes egoistiske handlinger.

Mange barn som har vendt forelder ryggen av den grunn.

Synes mor skal la far få ta sin dna, så all tvil ble borte.

Det er da mange menn som har hatt ons og det er blitt barn ut av. Hvem ville vel ikke reagert med fornektelse+ Hun hadde ons med meg, er det flere? gravid? er det jeg som er far?

ikke rart det er fedre som rømmer i en slik situasjon.

Gjest gjest1
Skrevet

Moren bør vel være glad på barnets vegne for etter i fire år ha vært alene ansvarlig for sin sønn?

Livet til den stakkars ONSEN, ble sikker preget av usikkerhet men ingen kan klandre han. Det er i alle fall liten vits i...årsakenen kan være mange.

Her er det barnets rettigheter som kommer først. Barnets rett til å kjenne sin far. En mor som blir gravid etter en ons, vet jo at hun er med barn, mens menn kan få mange "falske" gravidmeldinger, slik at de skiter i det til slutt.

Men det tyder jo på at din venninnes sønn har endelig fått en far.

Og det er en gladnyhet, ville du spurt meg.

Han vil vinne fram i en rettsak, om han vil ha jevnlig kontakt med barnet sitt. Noe sier meg, at han ikke er norsk statsborger... men jeg tar ofte feil..

Skrevet

Jeg synes Vega er inne på en del sentrale problemstillinger.

Det er som oftest barnets rett til å kjenne sin far som er det som bør prioriteres.

Etterhvert som barnet vokser opp vil det begynne å spørre, og det er som oftest uklokt å komme med "hvite løgner", omskrivninger eller å holde tilbake informasjon. Barnet vil til syvende og sist som oftest klare å finne sin far om det er ønskelig, alternativt gjennomskue moren.

Mange blir foreldre i ung alder, noe som ikke nødvendigvis skaper "den rette ansvarsfølelsen". Andre er i en voksen konflikt. Noen er heller ikke i stand til å ivareta et barn. Men om slike ting endrer seg synes jeg ikke barnet skal bli fratatt retten til å ha en biologisk far under oppveksten.

Jeg synes det er viktig at mor forsøker å skyve vekk sin personlige mening om faren i slike tilfeller og innse at barnet oftest vil ha stor glede av å kjenne sin biologiske far. Hvis ikke blir det en slik "jeg eier barnet holdning", noe som på sikt skaper enda flere konflikter.

Skrevet

Konklusjon:

Ja, han kan kreve DNA-test.

Og dersom han ønsker jevnlig kontakt med barnet vil han mest sannsynlig få samvær også.

Skrevet
Konklusjon:

Ja, han kan kreve DNA-test.

Og dersom han ønsker jevnlig kontakt med barnet vil han mest sannsynlig få samvær også.

Jeg ville svart han: du skrev jo at du ikke var far, så da kommer ikke trygdekontoret til å kreve at ungen må ta bloprøve.

Skrevet
Jeg ville svart han: du skrev jo at du ikke var far, så da kommer ikke trygdekontoret til å kreve at ungen må ta bloprøve.

Det er feil. Hvis far erkjenner farskap blir han far på papiret, og saken går ikke lengre enn det. Dersom far ikke erkjenner farskap, så kan trygdekontoret pålegge han en DNA-test.

Skrevet

Det er feil. Hvis far erkjenner farskap blir han far på papiret, og saken går ikke lengre enn det. Dersom far ikke erkjenner farskap, så kan trygdekontoret pålegge han en DNA-test.

ja men han hadde jo ikke erkjent farskap. det er rart at tk henla saken i stedet for å ta blodprøve, men det var visst fordi mora nekta dnaprøve.

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg kan skjønne at denne moren er forbanna og jeg fatter hennes situasjon.

her har han gitt blaffen i barnet i åresvis og dette har gått utover ungen.

han har ikke påtatt seg farskapet og dette har gått utover ungen.

Han har tråkka på sitt barns mor noe så kraftig at jeg skjønner at cellene koker.

MEN: så er det dette barnet da.

han må først vedkjenne seg farskapet,gå den veien han må for å bevise dette,betale bidrag og så må mor få en slags dom eller underskrift på at han får dagsbøter de dagene han ikke møter opp til avtalt tid eller uteblir igjen.

For det skal søren meg ikke være så enkelt for fedre i slike spesielle saker.

Det bør legges stooooooort ansvar på far nå.

Og er han villig til å ta det ansvaret????

Skrevet (endret)
hvilke omstendigheter faren skrev under at han ikke var far: Det var på farskapspapirene, der erkjente han ikke farskapet. Og signerte på det.

Du skriver senere at trygdekontoret droppet saken da hun sa fra seg retten til minstebidrag da det var så lavt?? Det er vel 1200 så lite kommer vel ann på økonomien til den som takker nei... - forresten visste jeg ikke at man kan takke nei?? - kan man det??

Men jeg tror jeg ville tatt saken opp med jusbuss / fri rettshjelp eller lignende for eksempel for en gratis vurdering rent lovmessig...

Endret av Carrot
Gjest allium
Skrevet
Du skriver senere at trygdekontoret droppet saken da hun sa fra seg retten til minstebidrag da det var så lavt?? Det er vel 1200 så lite kommer vel ann på økonomien til den som takker nei... - forresten visste jeg ikke at man kan takke nei?? - kan man det??

Men jeg tror jeg ville tatt saken opp med jusbuss / fri rettshjelp eller lignende for eksempel for en gratis vurdering rent lovmessig...

Bidragsforskuddet er på maks 1200, men du skal ikke ha noe særlig inntekt før det reduseres til 930, og så til 620.

Man må søke om å få det, så man kan absolutt la være å søke.

Men jeg forstår ikke at man kan forplikte seg til å la være å søke for all fremtid. Det blir jo det samme som å gjøre en avtale med faren om at han ikke skal betale bidrag - en slik avtale kan man gå tilbake på når som helst, fordi bidraget faktisk er barnets rett.

Så hele saken høres litt merkelig ut.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...