Kan han kreve samvær nå?

[Gjest Tullina]

Min venninne hadde et ONS med en fyr og det resulterte i barn. Faren nektet å ha noe med dem å gjøre og nektet å erkjenne farskap. Venninna mi ble så forbannet at hun droppet hele saken. Hvis han var en slik drittsekk at han ikke erkjente farskapet så ville hun ikke ha han som far heller. Men nå etter fire år har han tatt kontakt og sier han vil ha kontakt med sønnen. Hun nekter. Han sier at han kan gå rettens vei for å få blodprøve av barnet. Venninna mi mener at han ikke kan det siden han tidligere har skrevet under på at han IKKE erkjenner farskap. Hvem har rett?

[Gjest Gjest]

På fire år kan han ha blitt mer voksen. Jeg ville vært lettet om jeg var din venninne. Du skriver ingenting om alderen på foreldrene, men barnets RETT er å ha mulighet til å bli kjent med sin far.

Jeg tror ikke hun vinner en sak, hvis ikke barnefaren er rusmisbruker f.eks.

[Gjest tullina]

På fire år kan han ha blitt mer voksen. Jeg ville vært lettet om jeg var din venninne. Du skriver ingenting om alderen på foreldrene, men barnets RETT er å ha mulighet til å bli kjent med sin far.

Jeg tror ikke hun vinner en sak, hvis ikke barnefaren er rusmisbruker f.eks.

←

men kan han kreve dette når han tidligere har nektet for at han er faren?

[Gjest Gjest]

men kan han kreve dette når han tidligere har nektet for at han er faren?

←

Han kan kreve dna test uten at moren kan nekte ja.

Hvorfor denne moren skulle bli så fornærma over at faren at han ikke erkjente et farskap etter et ONS er for meg en gåte. Den mannen som ikke krever dna test etter slike omstendigheter må jo være utrolig naiv.

[Gjest tullina]

Han kan kreve dna test uten at moren kan nekte  ja.

Hvorfor denne moren skulle bli så fornærma over at faren at han ikke erkjente et farskap etter et ONS  er for meg en gåte. Den mannen som ikke krever dna test etter slike omstendigheter må jo være utrolig naiv.

←

Men teller det ikke at han allerede har skrevet under på at han IKKE er faren? Når han har gjort det er det rart om han kan kreve å få tatt test nå.

[Gjest Gjest]

Under hvilke omstendigheter skrev han under på at han IKKE er faren? Skrev han et privat brev til henne, eller ble barnet adoptert bort til hennes evt. nye kjæreste?

Som sagt, mye kan ha endret seg i livet hans de siste fire årene og kanskje han har fått høre at ungen ligner han på en prikk... siden det var en ONS, mener jeg så kan han ha vært usikker, og han kan også ha hatt en livssituasjon som var vanskelig, uten at det uskyldiggjør han. Det kan kanskje bare forklare litt...

Hvis hun VET at han er faren, så er det vel bra han dukker opp nå og ikke om tyve år?

Men han kan ikke forlange full samværsrett før han blir kjent med barnet, og hvis moren ikke vil, så må evt. barnevernet stille opp på de første møtene. En fireåring trenger tid til å bli kjent med ett nytt menneske, selv om det er faren, eller kanskje nettopp derfor.

Var jeg henne, ville jeg spurt han hva han vil. Om han bare vil se barnet en gang eller om han vil ha jevnlig kontakt. Jeg ville skrevet et brev til han, og bedt om skriftlig svar, hvis hun ikke stoler på han og det virker jo ikke slik...

Vil han ha fast samvær, og foreldrene ikke kan samarbeide, så kanskje en tante eller slektning kan stille opp under de første møtene, om ikke bv skal bli innblandet.

[Far til 2]

Jeg er enig med de andre her om at han kan kreve DNA test.

I utgangspunktet er det ikke faren som har krav på samvær, men gutten.

De fleste barn ønsker kontakt med begge sine foreldre, og hvis far ikke er uegnet til samvær vil det sansynligvis bli samvær. De gamle reglene hvor mor kunne nekte DNA test og samvær ble fjernet for 3-4 år siden. Og selv om han i utgangspunktet ikke har foreldreansvar vil han sansynligvis få samværsrett.

Om mor lager store problemer for en oppegående far kan det i ytterste konsekvens medføre at omsorgen overføres til faren. En sak fra høyesterett for et par år siden har lagt føring for dette i lavere rettsinstanser.

[Gjest gjest1]

Klart han kan kreve samvær. Om du som mor forlot ditt nyfødte barn, hos barnets far, da hadde du stått verre stilt pga. at en mor er liksom mer unikt enn en Ons, men jeg ville i alle fall gitt barnets far en sjanse eller flere til, så lenge han virker ok overfor ungen.

[Gjest Gjest1]

Jeg synes det er uvesentlig hva han har krav på. Det som betyr noe er at han ønsker å ha bli kjent med sitt barn, og det synes jeg barnet har krav på å få oppleve.

[Gjest tullina]

Jeg synes det er uvesentlig hva han har krav på. Det som betyr noe er at han ønsker å ha bli kjent med sitt barn, og det synes jeg barnet har krav på å få oppleve.

←

Mulig det er uvesentlig men det er fortsatt spørsmålsstillingen. Til deg lenger oppe som lurte på hvilke omstendigheter faren skrev under at han ikke var far: Det var på farskapspapirene, der erkjente han ikke farskapet. Og signerte på det. Da kunen mora tatt dna-test, men hun droppet hele saken.

Spørsmålet er: Har far juridiske rett til å kreve dnatest ETTER at han har nektet farskapet?

[:-) anna]

Mulig det er uvesentlig men det er fortsatt spørsmålsstillingen. Til deg lenger oppe som lurte på hvilke omstendigheter faren skrev under at han ikke var far: Det var på farskapspapirene, der erkjente han ikke farskapet. Og signerte på det. Da kunen mora tatt dna-test, men hun droppet hele saken.

Spørsmålet er: Har far juridiske rett til å kreve dnatest ETTER at han har nektet farskapet?

←

Ja det tror jeg faktisk han har.

For barnet vil det jo være best å vite hvem faren faktisk er, uavhengig av hva han har sagt eller ikke sagt for fire år siden.

Men det kan faktisk hende at han må etterbetale barnebidrag for fire år: ettersom han tydeligvis visste at han kunne være faren.

[Gjest Gjest]

Men det kan faktisk hende at han må etterbetale barnebidrag for fire år: ettersom han tydeligvis visste at han kunne være faren.

←

Han må helt sikkert betale barnebidrag for de fire årene når han nå krever samvær.

[Gjest Gjest]

Han kan uansett bare bli pålagt å betale inntil 3 år tilbake. Dette vet jeg da jeg har "far ukjent" på min sønns fødseslattest. Jeg skjønner egentllig ikke problemstillingen når trådstarter sier at han skrev under papirer på der han ikke erkjente farskapet og at vennina derfor ikke krevde en dna test. Det er da ikke vennina di men trygdekontorets sitt ansvar å fastsette farskap. Samarbeider ikke mora ( nekter å oppgi far) er det jo lite de kan gjøre, men her har hun jo tydligvis oppgitt et navn. Synes det er veldig merkelig at trygdekontoret på bakgrunn av dette ikke innkalte den mannen til dna test da istedet for å forskuttere bidrag. Jeg vet jeg synser nå men jeg tror den erklæringen barnefaren i dette tilfellet skrev under på ikke er noen offisielle papirer og derfor uansett ikke juridisk bindende.

[Gjest tullina]

Han kan uansett bare  bli pålagt å betale inntil 3 år tilbake. Dette vet  jeg da jeg har "far ukjent" på min sønns fødseslattest. Jeg skjønner egentllig ikke problemstillingen når trådstarter sier at han skrev under papirer på der han ikke erkjente farskapet og at vennina derfor ikke krevde en dna test. Det er da ikke vennina di men trygdekontorets sitt ansvar å fastsette farskap. Samarbeider ikke mora ( nekter å oppgi far) er det jo lite de kan gjøre, men her har hun jo tydligvis oppgitt et navn. Synes det er veldig merkelig at trygdekontoret på bakgrunn av dette  ikke  innkalte den mannen til dna test da istedet for å forskuttere bidrag. Jeg vet jeg synser nå men jeg tror den erklæringen barnefaren i dette tilfellet skrev under på ikke er noen offisielle papirer og derfor uansett ikke juridisk bindende.

←

Det var visst sånn at hun nektet å ta dna-test. Både hun og han nektet. Ja jeg vet det er litt rart. I alle fall så ble saken henlagt av TK. Hun ga avkall på bidragsforskuddet, det ble så lite at det ikke utgjorde noe. Kanskje derfor TK henla saken.

[Gjest Gjest]

Det var visst sånn at hun nektet å ta dna-test. Både hun og han nektet. Ja jeg vet det er litt rart. I alle fall så ble saken henlagt av TK. Hun ga avkall på bidragsforskuddet, det ble så lite at det ikke utgjorde noe. Kanskje derfor TK henla saken.

←

Ingen kan da nekte å ta en dna test

Jeg synes det virker som om vennina di har litt urent mel i posen siden hun lot saken ligge død . kanskje hun slett ikke er så sikker på at det var han som er barnefaren og ikke ville bli "tatt med buksa nede".

Og jeg trodde da ikke man kun gi avkall på bidragsforskuddet heller. Det tilsier så fall at hun har en så godt betalt jobb at hun uansett ikke ville få noe.

[Lemming]

Ingen kan da nekte  å ta  en  dna test 

Jeg synes det virker som om vennina di har litt urent mel i posen siden hun lot saken ligge død . kanskje hun slett ikke er så sikker på at det var han som er barnefaren og ikke ville bli "tatt med buksa nede".

Og jeg trodde da ikke man kun gi avkall på bidragsforskuddet heller. Det tilsier så fall at hun har en så godt betalt jobb at hun uansett ikke ville få noe.

←

Bidragsforskuddet er noe man må søke om, ikke noe man automatisk får, og som man ikke kan gi avkall på. Så dersom hun lot være å søke, ville hun heller ikke få noe. (altså ga hun avkall på det)

Jeg tror (desverre) det er mange som tenker som TS's venninne. At hvis mannen (faren) nektet å ha noe med saken å gjøre, nektet farskap, så er han ikke en pappa som er verdt å samle på. "Your loss" liksom...

Samtidig så skjønner jeg godt at faren ikke uten videre erkjenner farskap, dersom det var en ONS..

Endret 30. april 2006 av Lemming

[Gjest tullina]

Bidragsforskuddet er noe man må søke om, ikke noe man automatisk får, og som man ikke kan gi avkall på.  Så dersom hun lot være å søke, ville hun heller ikke få noe.  (altså ga hun avkall på det)

Jeg tror (desverre) det er mange som tenker som TS's venninne.  At hvis mannen (faren) nektet å ha noe med saken å gjøre, nektet farskap, så er han ikke en pappa som er verdt å samle på.  "Your loss" liksom...

Samtidig så skjønner jeg godt at faren ikke uten videre erkjenner farskap, dersom det var en ONS..

←

Jeg har lovet å sjekke fakta for henne for å se hva som gjelder. jeg vet at hun er helt sikker på hvem som er faren. At man har en ONS betyr ikke at man ligger med masse menn :-) Men hun tenkte nok som Lemming skriver: At han ikke er en pappa å samle på når han benekter farskap.

Fortsatt vet jeg ikke hva som er rett juridisk sett. Kan han etter fire år komme og påstå at han er faren når han tidligere har benektet det på et offentlig papir?

[Gjest Gjest]

Bidragsforskuddet er noe man må søke om, ikke noe man automatisk får, og som man ikke kan gi avkall på.  Så dersom hun lot være å søke, ville hun heller ikke få noe.  (altså ga hun avkall på det)

Jeg tror (desverre) det er mange som tenker som TS's venninne.  At hvis mannen (faren) nektet å ha noe med saken å gjøre, nektet farskap, så er han ikke en pappa som er verdt å samle på.  "Your loss" liksom...

Samtidig så skjønner jeg godt at faren ikke uten videre erkjenner farskap, dersom det var en ONS..

←

Så moras sårede stolthet er altså viktigere enn at barnet får en sjangs til å vite hvem pappaen er

jaja

[Milo Minderbinder]

Ja, det kan han.

barneloven er skrevet ut i fra barnets rettigheter. Ingen foreldre har "rett" på samvær.....dette er en plikt.

At en far er tullebukk i ett øyeblikk, er ingen garanti for at han alltid vil være det, og dersom han skjerper seg, kan ikke moren nekte ham.

dog må selvsagt faren oppføre seg.

Milo

[Gjest Gjest]

Jeg har lovet å sjekke fakta for henne for å se hva som gjelder. jeg vet at hun er helt sikker på hvem som er faren. At man har en ONS betyr ikke at man ligger med masse menn :-) Men hun tenkte nok som Lemming skriver: At han ikke er en pappa å samle på når han benekter farskap.

Fortsatt vet jeg ikke hva som er rett juridisk sett. Kan han etter fire år komme og påstå at han er faren når han tidligere har benektet det på et offentlig papir?

←

Ja det spiller ingen rolla hva han har skrevt under på tidligere. Det kan jo hende han har fått nye opplysninger som tilsier at han er faren og vil ha det sjekket opp. Uansett motiv kan han med loven i hånden kreve dna test og det er ikke en tøddel din vennine kan gjøre med det.