Jeg har mistet min indre drivkraft fullstendig

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært typisk flink pike. Hadde gode karakterer, tok en bra utdanning og har nå jobbet i mange år. Fikk barn tidlig, så de er nå tenåringer. Jeg har jobbet hardt hele livet, og alltid levert mer enn man kan forvente. For tre år siden byttet jeg jobb, ønsket noe nytt etter å ha jobbet beinhardt i en stilling i mange år. I denne jobben fikk jeg en sjef som var en unnasluntrer. Med mine holdninger til kvalitet og pålitelighet ble dette ødeleggende for meg rett og slett. Jeg kompenserte for jobben han burde gjort, og kjørte meg selv veldig hardt. Jeg fikk nok og byttet jobb i sommer. 
 

Men nå føles det som jeg har mistet det helt. Jeg sitter bare og surrer bort dagen (som nå på KG). Klarer ikke å komme inn i flytsonen der jeg er skikkelig konsentrert. Jobben har alltid vært en viktig del av min identitet, så føler meg så mislykket som ikke får det til. ALT som må gjøres føles som et stort ork. Det eneste jeg ønsker meg er å vinne i lotto, slik at jeg kan si opp og bytte karriere helt. Ser for meg å starte opp en liten kafé eller jobbe med eldre i en deltidsstilling. Alt som ikke krever masse hjernekapasitet hver dag frister. Skulle gjerne jobbet i en butikk feks. Jeg har økonomiske forpliktelser, så har ikke sjans til å bytte stilling til noe med lavere lønn. 
 

Hvordan kan jeg finne tilbake til den strukturerte og effektive personen jeg alltid har vært?

Anonymkode: 08be9...1e8

[AnonymBruker]

Prøv salvie te for konsentrasjon

Anonymkode: 2ddd5...ed6

[AnonymBruker]

Sjekk vitaminnivået. Spis sunt. Vær ute i frisk luft. Ta en tur til legen. Jeg sjekket meg i sommer og hadde veldig lavt d vit nivå. Det går sakte oppover nå.. 

Anonymkode: be022...a7f

[AnonymBruker]

Sikker på at du trives i jobben din?

Anonymkode: 5170d...a5e

[AnonymBruker]

Ikke sikkert det er årsaken, men noen opplever det samme som deg når de kommer i overgangsalderen. 

Anonymkode: 02771...50f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Prøv salvie te for konsentrasjon

Anonymkode: 2ddd5...ed6

Dette var den største bagatelliseringen av et innlegg jeg har lest noen sinne her inne, tror jeg. 

Anonymkode: d679e...eee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Prøv salvie te for konsentrasjon

Anonymkode: 2ddd5...ed6

Nå fikk jeg en god latter. 🤣 

Anonymkode: f3cb9...286

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nå fikk jeg en god latter. 🤣 

Anonymkode: f3cb9...286

🤣🤣 

Anonymkode: 3ef2f...66a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Sikker på at du trives i jobben din?

Anonymkode: 5170d...a5e

Jeg har alltid følt på trivsel og mestring i yrket mitt. Men ikke de siste årene. Da har jeg kune følt stress og press. Vet ikke om dårlige ledere har ødelagt gleden min over yrket, eller om jeg bare er lei. Lei av kompliserte problemer og løpende tidsfrister. Lei av stort ansvar. Ønsker meg en ukomplisert jobb der jeg bare kan være et medmenneske. Men jeg har ikke råd til å endre yrkesvei nå, det må vente i minst fire år til. Så må finne verktøy for å finne tilbake til maskinen jeg brukte å være😢

Anonymkode: 08be9...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Sjekk vitaminnivået. Spis sunt. Vær ute i frisk luft. Ta en tur til legen. Jeg sjekket meg i sommer og hadde veldig lavt d vit nivå. Det går sakte oppover nå.. 

Anonymkode: be022...a7f

Ja, kanskje jeg får sjekke med legen om jeg mangler noe. Spiser sunt og går mye tur, så helsen bør egentlig være OK. 

Anonymkode: 08be9...1e8

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn, viste seg at jeg var utbrent og hadde kommet i perimenopause. 

Vi er alle forskjellige, så jeg skal ikke være for bastant, men jeg tror ikke det lureste er å skulle finne tilbake til den maskinen du pleide å være. Kanskje var det aldri særlig bærekraftig å være den maskinen i utgangspunktet, og nå prøver kroppen din å kommunisere at det må en endring til? ❤️

Anonymkode: 525a3...253

[AnonymBruker]

Takk gud for dette innlegget. Jeg kjenner meg så igjen. Ble ferdig med studiene i sommer, gikk ut med godt snitt og jobber 100% nå. Orker ingenting. Livsgnisten er borte. Lurer på om det ikke finnes noe mer med livet. Oppvasken når nesten taket på kjøkkenet. Er ikke noe bedre med skittenstøyskruven heller. Gir blanke i meg selv. Spiser usunt og har lagt fra meg alt som kalles fysisk aktivitet. Håper jeg kommer meg ut av dette.

Anonymkode: 5a904...588

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette var den største bagatelliseringen av et innlegg jeg har lest noen sinne her inne, tror jeg. 

Anonymkode: d679e...eee

Salvie te er da kjempe bra?

Anonymkode: 270a0...928

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Salvie te er da kjempe bra?

Anonymkode: 270a0...928

Når huset ditt står i brann (har mistet all livsgnist, det er ganske alvorlig!) så nytter det ikke komme med en vannpistol fra lekekassa til barnet ditt (salvie-te). 

Anonymkode: d679e...eee

[AnonymBruker]

Når du har vært en maskin, som du kaller det, i hele ditt liv, og du er litt oppe i årene, gitt at ungene dine er tenåringer, så må si jeg tviler på at det er en unnasluntrer av en sjef som er årsak til at du mistet piffen. At det føles sånn, tviler jeg ikke på. Men det må være noe mer som ligger under.

Sier som de andre, mer sannsynlig overgangsalder.

Virker for meg også som om en del mennesker som jobber med økonomi blir like slitne og lei som mennesker som jobber med mennesker. Et eller annet sted på veien blir de syke, omskolerer seg. Mennesker som har vært økonomer, blir sykepleiere. Mennesker som har vært sykepleiere, blir økonomer. 

Anonymkode: 70b90...15c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde det sånn, viste seg at jeg var utbrent og hadde kommet i perimenopause. 

Vi er alle forskjellige, så jeg skal ikke være for bastant, men jeg tror ikke det lureste er å skulle finne tilbake til den maskinen du pleide å være. Kanskje var det aldri særlig bærekraftig å være den maskinen i utgangspunktet, og nå prøver kroppen din å kommunisere at det må en endring til? ❤️

Anonymkode: 525a3...253

Dette!!

Anonymkode: c80c4...49a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk gud for dette innlegget. Jeg kjenner meg så igjen. Ble ferdig med studiene i sommer, gikk ut med godt snitt og jobber 100% nå. Orker ingenting. Livsgnisten er borte. Lurer på om det ikke finnes noe mer med livet. Oppvasken når nesten taket på kjøkkenet. Er ikke noe bedre med skittenstøyskruven heller. Gir blanke i meg selv. Spiser usunt og har lagt fra meg alt som kalles fysisk aktivitet. Håper jeg kommer meg ut av dette.

Anonymkode: 5a904...588

Det kan være perimenomause. Er mye snakk om det, men det er sant. Er kvinner som har tatt selvmord fordi de ble så depressive i denne fasen. Så få dette sjekket.

Men!! Det kan selvfølgelig også være helt andre ting! Og det jeg leser er jo at det virker som kroppen din skriker etter nye impulser! Finne noe nytt som gir mening og mestring. Hva det er må jo du prøve og feile og finne ut av:) Livet byr på mye, men du må ut av komforsonen!!

Ts trenger også dette, men må en mykere måte. Hun må roe ned, så hun ikke blir utbrent. Og også sjekke hormoner:)

Anonymkode: c80c4...49a

[FrkSolsikke]

Jeg har hørt at dette skjer veldig mange av mine venner  når vi har en viss alder, fra midten av 40 årene og oppover.  

Jeg tror det har en sammenheng med at man kjenner på at: «er dette alt?»

Man Trenger en forandring i hverdagen, man innser at livet er mer enn bare jobb og ønsker noe som gir mer inspirasjon.  

Finn en hobby utenom jobb, gjør noe som gir deg påfyll, alle må ha en jobb for å leve, men vi kan leve et litt mer rikt liv utenfor jobb, vi trenger det kanskje mer enn vi gjorde før 🩷🩷 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme, kjenner meg veldig igjen. Helt forferdelig når overskuddet ikke strekker til, hjernen ikke henger med. Det er ikke svart, bare grått. Føles som livet er en ullen, grå mølje. 
 

Det tar tid, først nå kjenner jeg meg selv igjen sånn innimellom, det er snart tre år siden jeg var gjennom tilsvarende. Har jeg perioder jeg kjører ekstra på, tar det flere måneder å komme seg til hektene igjen. Har lest alt mulig rart av selvhjelpsbøker, podcaster og hva nå. Vet ikke om jeg ble så mye klokere. 
 

Hverdagen struktureres i små gjøremål, det er lettere enn store. Jeg sier nei til langt mer. Går mye tur, har startet på yoga, yin yoga hvor du bare roer ned og jeg kjenner det gjør veldig godt. Går jevnlig til terapi. Små skritt riktig vei. Gir det tid, prøver å ha fokus på et godt måltid, en kaffe med mannen eller en god venn, bevege meg hver dag, uten å stresse det opp til en stor greie. Logget av SoMe og nyheter en stund for å gi hjernen pause. Brukte tiden i stedet til å sakte, men sikkert rydde en og en del av huset for å ha minst mulig ting. Faste middager til hver ukedag, slipper å bruke tid på beslutninger, mer og mer går på automatikk. Tror trikset er å dra livet ned til så enkelt som mulig. 

Anonymkode: 5e89e...ede

[AnonymBruker]

Sliter med det samme, ts! Jeg byttet jobb for noen måneder siden, og nå surrer jeg bare, noe som går veldig negativt utover selvbildet mitt. 

Jeg har hatt det slik før, og løsningen var å bytte jobb. Jobben var problemet, jeg trenger jobb med høyt tempo og god ledelse. Nå er jeg ny i en jobb hvor jeg innser at arbeidsoppgavene er halvert mot hva jeg er vant til, det er helt fraværende onboarding og jeg hater tilværelsen. 

Prøver derfor å søke ny jobb men har mistet drivkraften, som du sier. For jeg forstår ikke hvordan jeg skal være trygg på å finne en ny jobb hvor jeg får gitt mye av meg selv og mine evner. Mange arbeidsgivere lyver jo bare, eller de aner ikke hva jobben egentlig går ut på og får den til å fremstå som mer travel og givende enn den er. Jeg ønsker ikke å finne en jobb som er like kjip som denne, men hvordan unngå det? 

Jeg har faktisk et intervju i dag. 

Jeg vurderer å ta mer utdanning og bli lærer, rett og slett. Men det innebærer nedgang i lønn. Samtidig er det noe jeg har hatt et driv mot de siste 15 årene, og der er det hvertfall ikke kjedelig og rolig og fare for å bli lurt med "ja her er det høyt tempo". 

Men føler med deg! Les gjerne om bore-out, det er hvertfall treffende for meg. En ting er sikkert, ikke bli i en jobb hvor du har anledning til å sluntre unna i så stor grad. I min forrige jobb var det ikke mulig, samtidig som jeg hadde en leder som så meg og mine evner og tilrettela for det. Det betydde mye! 

Anonymkode: 24e88...aeb