AnonymBruker Skrevet i går, 14:44 #1 Skrevet i går, 14:44 Hei, vær snill med svarene deres vær så snill ❤️ Jeg er nå 31 år og er ganske sikker på at jeg har autisme og ADHD. Hyperfikseringer, rejection sensitivity og vansker med sosiale relasjoner. Jeg innser at jeg av og til har slitt med å forstå hva som er passende og upassende å si. Jeg knytter meg veldig til de jeg føler meg trygg på - og kan bli litt mye. Jeg feiltolker relasjoner, og tror vi er nærmere enn vi egentlig er. Jeg blir fort fornærmet hvis noen kommenterer noe nedsettende eller frekt, og grubler lenge på det før jeg bestemmer meg for om det er "verdt" å si ifra. Jeg har brent mange broer på å si ifra, men samtidig så følte jeg at det var nødvendig der og da for å løse situasjonen med alt ubehaget som bygde seg opp. Jeg aksepterte ikke at de fikk lov til å ydmyke eller tråkke på meg, ihvertfall foran andre. Jeg har klart å ta utdanning, men sliter i arbeidslivet og i relasjoner. Spørsmålet mitt er: er det vanlig å gå rundt med så mye angst og skam, som jeg kjenner på nå? Det er som om jeg ser alt i et nytt lys, og innser at mange kanskje har sett ned på meg eller ledd av meg. Jeg har alltid tenkt at jeg er "normal", men innser nå at jeg har hatt mye større utfordringer enn jeg klarte å ta innover meg. Jeg føler at jeg alltid har prøvd mitt beste, vært støttende og snill mot andre, men det har vært så mange situasjoner der voksne mennesker har vært direkte frekke mot meg. Jeg har alltid bare trodd jeg hadde litt sosial angst, men forstår litt mer nå. Jeg har krasjet totalt nå, er utbrent og ikke i jobb eller utdanning. Føler at jeg kanskje burde hatt mer oppfølging av foreldrene mine gjennom oppveksten, sånn at jeg kunne håndtert alt det sosiale litt bedre. Men jeg får ikke gjort så mye med det som har vært. Noen som har noen gode råd fremover? Anonymkode: 5680f...50e 2
AnonymBruker Skrevet i går, 14:50 #2 Skrevet i går, 14:50 Hva har ADHD med saken å gjøre? Anonymkode: ebef2...d7f
AnonymBruker Skrevet i går, 14:53 #3 Skrevet i går, 14:53 Rejection sensitivity, hyperfikseringer. Det er en del av bildet. TS Anonymkode: 5680f...50e
AnonymBruker Skrevet i går, 15:19 #4 Skrevet i går, 15:19 AnonymBruker skrev (25 minutter siden): Hei, vær snill med svarene deres vær så snill ❤️ Jeg er nå 31 år og er ganske sikker på at jeg har autisme og ADHD. Hyperfikseringer, rejection sensitivity og vansker med sosiale relasjoner. Jeg innser at jeg av og til har slitt med å forstå hva som er passende og upassende å si. Jeg knytter meg veldig til de jeg føler meg trygg på - og kan bli litt mye. Jeg feiltolker relasjoner, og tror vi er nærmere enn vi egentlig er. Jeg blir fort fornærmet hvis noen kommenterer noe nedsettende eller frekt, og grubler lenge på det før jeg bestemmer meg for om det er "verdt" å si ifra. Jeg har brent mange broer på å si ifra, men samtidig så følte jeg at det var nødvendig der og da for å løse situasjonen med alt ubehaget som bygde seg opp. Jeg aksepterte ikke at de fikk lov til å ydmyke eller tråkke på meg, ihvertfall foran andre. Jeg har klart å ta utdanning, men sliter i arbeidslivet og i relasjoner. Spørsmålet mitt er: er det vanlig å gå rundt med så mye angst og skam, som jeg kjenner på nå? Det er som om jeg ser alt i et nytt lys, og innser at mange kanskje har sett ned på meg eller ledd av meg. Jeg har alltid tenkt at jeg er "normal", men innser nå at jeg har hatt mye større utfordringer enn jeg klarte å ta innover meg. Jeg føler at jeg alltid har prøvd mitt beste, vært støttende og snill mot andre, men det har vært så mange situasjoner der voksne mennesker har vært direkte frekke mot meg. Jeg har alltid bare trodd jeg hadde litt sosial angst, men forstår litt mer nå. Jeg har krasjet totalt nå, er utbrent og ikke i jobb eller utdanning. Føler at jeg kanskje burde hatt mer oppfølging av foreldrene mine gjennom oppveksten, sånn at jeg kunne håndtert alt det sosiale litt bedre. Men jeg får ikke gjort så mye med det som har vært. Noen som har noen gode råd fremover? Anonymkode: 5680f...50e Ikke vær så hard med deg selv. Jeg har ADHD. Ikke autisme, som jeg vet om i hvert fall. Er ferdig utdannet, i full jobb og spesialiserer meg samtidig. Har nok å henge fingrene i. Noen er jo litt rare. Også de uten diagnose. Sånn er det. Ler de av deg, så ler de av andre også, bak ryggen deres. Det handler mer om at de mangler noen verdier og holdninger, som absolutt burde ha vært på plass. Anonymkode: 5fe15...8ad 1
AnonymBruker Skrevet i går, 15:55 #5 Skrevet i går, 15:55 AnonymBruker skrev (1 time siden): Rejection sensitivity, hyperfikseringer. Det er en del av bildet. TS Anonymkode: 5680f...50e Hvilke «hyperfikseringer» har du? Anonymkode: 5fe15...8ad
AnonymBruker Skrevet i går, 16:03 #6 Skrevet i går, 16:03 Alt du beskriver er vanlig. Å ha kapasitet til å forstå at man ikke helt forstår, men ikke fungering til å endre det - er uhyre krevende. Jeg er imidlertid skeptisk til selvdiagnostisering, selv om det er krevende å få kvalifisert utredning om man er kvinne og høytmaskerende. Ville nok anbefalt å forsøke det. Anonymkode: 7625a...41b 1
AnonymBruker Skrevet i går, 16:11 #7 Skrevet i går, 16:11 AnonymBruker skrev (1 time siden): Noen som har noen gode råd fremover? Snakk med fastlegen din. Fokuser på konsekvensene, eller "funksjonsfeilene". Det er litt makabert og burde ikke være nødvendig, men det er sånn vurderinger og prioritering om utredning gjøres dessverre. Skriv gjerne ned ting som plager deg eller som du føler du sliter med. Eller som virker å koste deg mer energi enn andre rundt deg. Prøv å bruk egne ord, og ikke "terapiord" du finner på nettet. Jeg sitter i samme båt som deg TS, men jeg er så redd for at legen skal avise meg at jeg ikke tør ta det opp... Jeg "ser" for frisk ut, jeg har jobb og egen bolig, men jeg sliter med mat og hygiene, forstår dårlig egne følelser, og føler meg strukket mellom to stramme tau i at jeg burde har rutiner og elsker forutsigbarhet, men jeg mister lett fokus og greier aldri fullføre noe. Jeg er dødsliten etter jobb, har ingen venner eller familie, og må stå på lading hele helga for å ha nok energi til å komme meg gjennom neste arbeidsuke. Det er ikke diagnosen i seg selv som er målet tenker jeg, men den kan hjelpe med at du kan bli snillere med deg selv, at du kan justere livet ditt og få tilpassing på jobb eller i skole. Lykke til! Jeg heier på deg! Anonymkode: b0a77...802
lillevill Skrevet i går, 17:00 #8 Skrevet i går, 17:00 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hvilke «hyperfikseringer» har du? Anonymkode: 5fe15...8ad Det MÅ ikke TS dele om hun ikke ønsker.
AnonymBruker Skrevet i går, 17:11 #9 Skrevet i går, 17:11 lillevill skrev (9 minutter siden): Det MÅ ikke TS dele om hun ikke ønsker. Takk for at du påpeker det åpenbare Anonymkode: 5fe15...8ad 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå