Skuffet over venninne

[Seff]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2026 den 22.51):

Noen ganger skjer ting plutselig bare og settingen for en opplevelse er satt. Hvordan har du feks tenkt at romfordeling og evt taxi skal ordnes hvis dere blir 5. Det er en for mye i en bil og en som må sove på enerom. 

Anonymkode: d32ea...624

Det finnes da maxitaxier. Og man kan ha ekstra seng på hotellrom hvis det er viktig å dele rom. De fleste over 25 vil vel uansett helst ha enerom på hotell med mindre man reiser med partner.

[AnonymBruker]

Jeg har flere vennegjenger. Jeg har også to venninner som egentlig får mest av tiden min. Den ene av de har veldig mye større behov for sosial kontakt enn meg, slik at det noen ganger kan bli kleint å få gjøre noe sammen med andre, selv om det er unntaket, ikke regelen. Jeg har for eksempel noen barndomsvenninner som jeg ser sjelden, men noen ganger reiser med/ prioriterer når de en sjelden gang er på hjemtraktene. Kan det være noe sånt som skjer hos dere også? Evt, kan det tenkes at den venninnen som du kjenner minst har mye i livet sitt og behov for å være sammen med de andre, komme seg bort? Alle folk passer ikke alltid sammen og vi har blitt kjent med folk på forskjellige tidspunkt i livet. Kanskje inviterer hun deg neste gang og ikke dem. La det gå. Å bli sur, skuffet, måtte prate alvor osv kan i verste fall skape større sår mellom dere.

Anonymkode: 410b8...0d2

[AnonymBruker]

Daria skrev (På 27.10.2026 den 20.58):

Hvis dette er en så god venninne, ville jeg snakket med henne før jeg valgte å bli såret og vonbroten. Bare begynn med et åpent og uskyldig "Jeg hører fra X at dere skal på tur? Det høres hyggelig ut".

Ja, også følge opp med "Glemte dere spørre meg?" 

Anonymkode: 583a5...1b2

[AnonymBruker]

Hvis dette ikke er en etablert vennegruppe så har du ingen grunn til å bli fornærmet. Folk må kunne dra på tur med dem de vil.  Jeg er enig med tidligere nevnt at vennegrupper holdes adskilt. Jeg inviterer ikke folk fra ulike vennegrupper med på en og samme tur. Det blir fôr stressende for mitt vedkommende å føle på at jeg har ansvaret for at alle skal ha det kjekt sammen. 

Anonymkode: f295d...42b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2026 den 11.02):

Kjenner følelsen. Jeg var den eneste i min venninnegjeng som ikke ble invitert til en storbyferie. Jeg sa rett ut,men på en fin måte til min venninne at det hadde vært veldig hyggelig om jeg også ble spurt om å bli med og lurte på hvorfor jeg ikke fikk tilbudet.

Svaret var at jeg ikke hadde barn og at dette var en ferie fra mann og barn. Det ble litt dobbelt ubehagelig, enda en påminnelse på at jeg ikke har barn og dermed annerledes nok og ikke nok av et fellesskap til å være en del av det gode selskap og det  faktum med at jeg ikke ble spurt om turen i seg selv og det det innebærer av felles minner og opplevelser.

Har forsatt god kontakt med gjengen og det ligger tilbake i tid, men klarer ikke helt å glemme følelsen av å være eneste i en gjeng som ikke blir inkludert. 

Anonymkode: 9ea88...76d

Denne kjenner jeg at jeg reagerer på, så dårlig gjort av "vennene" dine! Jeg er også den eneste i en vennegjeng uten barn, og det ville aldri falt de inn å planlegge en tur uten meg, bare fordi jeg ikke har barn! Vi har vært på "husmorferie" et par ganger i alle fall. 

Anonymkode: c3570...3eb

[AnonymBruker]

Skjønner at det er sårt, og at du føler at du blir ekskludert, særlig når du sier at hun hadde reagert om du hadde gjort det samme selv. Men det kan jo være ting som har skjedd som gjør at denne perifere venninnen er med. Kan det være at hun bare selv har slengt seg med på turen?

Jeg har selv opplevd det. Jeg skulle reise med en god venninne (hvor vi også har en vennegjeng med 2 andre). Så plutselig ville en annen venninne av meg, fra en annen vennegjeng, være med. De to venninnene mine kjenner hverandre fra å møtes med meg innimellom, men ikke godt. Men begge to er veldig sosiale og omgjengelige, så det gikk fint. Men jeg hadde ikke selv spurt henne om hun ville være med. Nå kunne ikke de to andre venninnene i gjengen bli med oss, men der kunne de nok ha blitt litt fornærmet om jeg ikke hadde spurt dem også, hvis det ikke hadde vært tilfellet.

Du kan jo gjerne bare si til henne forsiktig, at det høres ut som en kjekk tur, og at du gjerne hadde satt pris på å bli inkludert eller spurt. Jeg tror ikke jeg ville tatt noen hevn eller anklaget henne for noe, da blir det fort mer drama..

Anonymkode: c3570...3eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg skulle reise med en god venninne (hvor vi også har en vennegjeng med 2 andre). Så plutselig ville en annen venninne av meg, fra en annen vennegjeng, være med. De to venninnene mine kjenner hverandre fra å møtes med meg innimellom, men ikke godt. Men begge to er veldig sosiale og omgjengelige, så det gikk fint. Men jeg hadde ikke selv spurt henne om hun ville være med. Nå kunne ikke de to andre venninnene i gjengen bli med oss, men der kunne de nok ha blitt litt fornærmet om jeg ikke hadde spurt dem også, hvis det ikke hadde vært tilfellet.

Anonymkode: c3570...3eb

Jeg skjønner ikke helt hva du mener rett/feil her? At du og første venninne ville reise alene uten å invitere de to siste med? At du og første venninne reiste med en annen venninne av deg? At de to siste kunne kreve å bli med/blitt fornærmet hvis ikke? 

Anonymkode: ec3f2...1ce