Gå til innhold

Undersøkelse om pårørendes behov og utfordringer


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hva er det mest krevende med å hjelpe familiemedlemmet ditt i hverdagen?

Hvordan organiserer dere oppgaver og fordeler ansvaret i familien i dag?

Kan du fortelle om sist gang dere ikke fikk ordnet hjelpen som trengtes?

Hva har dere prøvd for å løse dette, og hvorfor fungerer det eventuelt ikke godt nok?

Har dere brukt penger på å løse dette problemet, eller vurdert å betale for en bedre løsning?

Anonymkode: 31f6c...3a0

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Kommunen ytet den hjelpen de pliktet. Bruker hadde urealistiske forventninger til hvilken hjelp hun skulle få. Hun var vant til å kommandere og bestemme hele livet og det nyttet ikke da hun ble hjelpetrengende. 

Vi søsken bor på andre kanter av landet og var begge i full jobb.

Vi betalte derfor en privatperson for bistand kommunen ikke var forpliktet til å gi.

Hun fikk etterhvert plass på sykehjem der avdelingen kun hadde heltidsansatte og en fantastisk leder. Det var synd hun var for gammel til å sette pris på det.

Der betalte vi to privatpersoner til å sørge for at hun kom seg ut og fikk litt innhold i livet i form av tilpassede aktiviteter.

Største problemet for eldre er nok at kommunen kun yter forsvarlig helsehjelp, mens aktivitet, samvær, trim og underholdning må private stå for.

En til en oppfølging er kun for barn. 

 

Anonymkode: 9056b...75b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Mannen er alvorlig kreftsyk, og bidrar ikke i hjemmet. Det blir mer arbeid på meg. Kommunen har ordnet med besøkshjem for barna en gang i måneden. Det er bra for barn og voksne.

Mannen får hjelp til personlig pleie, som dusjing. Det gjøres kontinuerlig vurdering av hvilke behov han har de periodene han er hjemme. Rent praktisk er hjelpen tilfredsstillende. Jeg oppfatter både hjemmetjenesten og de forskjellige tjenestene gjennom sykehuset som at de er på tilbudssiden.

Jeg har en fastlege som ringer og spør hvordan det går med meg. Det er mentalt slitsomt å være pårørende til en alvorlig syk. Kolleger, venner og familie er viktige støttespillere.

Anonymkode: 15cc6...fef

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Hva er det mest krevende med å hjelpe familiemedlemmet ditt i hverdagen?

Hvordan organiserer dere oppgaver og fordeler ansvaret i familien i dag?

Kan du fortelle om sist gang dere ikke fikk ordnet hjelpen som trengtes?

Hva har dere prøvd for å løse dette, og hvorfor fungerer det eventuelt ikke godt nok?

Har dere brukt penger på å løse dette problemet, eller vurdert å betale for en bedre løsning?

Anonymkode: 31f6c...3a0

Det mentale er det tyngste. Vi hadde ikke det beste forholdet før hun ble syk og det er vanskelig å legge av seg gammelt sinne og irritasjon selv om jeg objektivt skjønner at man ikke kan kjefte på en syk gammel dame. Jeg har ikke noe ønske om å ha dette ansvaret, men er eneste barn. Drømmer om å flytet langt unna. Jeg foretrekker konkrete praktiske oppgaver som handling, følge til lege eller fikse øknomien fremfor å være selskapsdame (som jeg hater intenst).

Hun har søsken som ringer og kommer innom når de kan, men alle bor langt unna og de er også gamle. Noen søskenbarn stiller også litt opp med en biltur eller besøk (jeg er svært takknemlig for at de orker i en travel hverdag). Likevel er ansvaret 100% mitt utenom det kommunen tilbyr.

Jeg synes egentlig kommunen gjør mye, men det blir en del surr likevel. Hjemmesykepleie gjør så godt de kan, det er en tung diagnose.

Jeg ringer og sier fra om noe ikke fungerer. Det faller også ut ting (f.eks. hjelp til dusjing, som de plutselig stoppet). Jeg ser at de ikke følger matplanen (skal varme middag begge dagene i helgene, hun klarer ikke fikse Fjordland selv om de ikke legger det på fat, selv om hun sannsynligvis sier de ikke skal gjøre det). 

Vi har ikke brukt penger på det utover egenandel da hun i utgangspunktet får mye hjelp ( dagsenter + hjemmesykepleie+familie). Hovedproblemet er at hun skulle vært på hjem og hatt faste rutiner, masse ulike folk inn og ut fungerer ikke for en med alzheimer, afasi og angst. Det blir heller aldri nok selskap, hun er vant til å bo med noen det meste av livet. Jeg jobber med en søknad.

 

Anonymkode: b7905...724

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...