Hvordan gikk det til slutt?

[AnonymBruker]

Er det noen her som har blitt sammen med noen der det i starten var mye problemer og drama, spesielt med familie, ekser eller andre utfordringer? Men hvor ting etter hvert roet seg, problemene løste seg og forholdet ble bedre.

Angrer dere noen gang på alt dere måtte gå gjennom, eller føler dere at det var verdt det? Og til dere som sto ved partnerens side gjennom alt: Var dere noen gang redde for at partneren skulle forlate dere når livet endelig begynte å gå bra, og vedkommende kom på topp? Eller stolte dere på at personen aldri ville glemme hvem som var der fra starten? 😊

Anonymkode: 1b5a8...778

[AnonymBruker]

  Nei, ikke når kilden til dramaet er den andre parten. 

Anonymkode: db6cd...21d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det noen her som har blitt sammen med noen der det i starten var mye problemer og drama, spesielt med familie, ekser eller andre utfordringer? Men hvor ting etter hvert roet seg, problemene løste seg og forholdet ble bedre.

Angrer dere noen gang på alt dere måtte gå gjennom, eller føler dere at det var verdt det? Og til dere som sto ved partnerens side gjennom alt: Var dere noen gang redde for at partneren skulle forlate dere når livet endelig begynte å gå bra, og vedkommende kom på topp? Eller stolte dere på at personen aldri ville glemme hvem som var der fra starten? 😊

Anonymkode: 1b5a8...778

Var masse trøbbel med eksen min i starten. Men det var krangling mellom oss. Drama han startet hele tiden og hver gang. Hadde jeg visst bedre hadde jeg forlatt han umiddelbart.... Ble dessverre barn og skilsmisse. 

Med typen var det ekstremt mye drama og kaos. Men det var fra eksterne kilder. Jeg tror 1,5 år var på grensen til traumatiserende kaotisk og mye krangling og drama mellom oss pga. det (eksene og fortiden). Vi hadde kjent hverandre veldig lenge, lenger enn vi hadde kjent eksene våre også. Så sikkert derfor vi visste at dette var virkelig verdt å holde ut for. 

3 år senere er absolutt alt rolig og fredelig og harmonisk. Det var verdt det. Han sier det selv han også, at det var et helvete og han visste at han bare holdt ut fordi det var oss. Ingen av oss hadde giddet for andre. Vi er lykkelige nå.

Anonymkode: 3d3df...873

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det noen her som har blitt sammen med noen der det i starten var mye problemer og drama, spesielt med familie, ekser eller andre utfordringer? Men hvor ting etter hvert roet seg, problemene løste seg og forholdet ble bedre.

Angrer dere noen gang på alt dere måtte gå gjennom, eller føler dere at det var verdt det? Og til dere som sto ved partnerens side gjennom alt: Var dere noen gang redde for at partneren skulle forlate dere når livet endelig begynte å gå bra, og vedkommende kom på topp? Eller stolte dere på at personen aldri ville glemme hvem som var der fra starten? 😊

Anonymkode: 1b5a8...778

Jeg vil tro det kommer ann på årsaken til alt dramaet.... er det opprinnelig utroskap mot eksen som er årsaken til dramaet og du som ny partner var med på det? Eller andre ting?

 

Anonymkode: 3ede6...b92

[AnonymBruker]

Denne tråden stenges nok snart.

Anonymkode: 09796...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Denne tråden stenges nok snart.

Anonymkode: 09796...87d

Ja, på grunn av mangelfull overskrift. 

Anonymkode: ca9f0...5d8

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri levd med en masse drama og krangling, tror jeg.

Heldigvis traff jeg ei dame som jeg fungerer godt sammen med. Vi har aldri kranglet, fordi en av oss gir oss alltid før det kommer til det. Ikke viktig for noen av oss å vinne slike kamper. Noen vil sikkert påstå at det er sunt med litt krangling, men vi har nå vært gift i snart 30 år og har det veldig fint sammen.

Anonymkode: 3d694...b99

[AnonymBruker]

Angret. Angrer fremdeles.

Det var mye drama og kaos, fordi han hadde en tendens til å lyve. Av og til for å slippe unna, av og til for å pybte på sannheten for å "unngå drama", men alt i alt, så var hovedårsaken til drama med eksen og meg hans forhold til løgn og manglende vilje til å ta ansvar for egne meninger, valg og handlinger. 

Det skapte sår i meg og utrygghet - jeg håndterte det så bra jeg kunne på egenhånd, men etter flere år med mange småting, tærte det veldig på tilliten. Da ble han veldig raskt lei av forholdet fordi jeg trengte bedre kommunikasjon og åpenhet, og da forlot han forholdet. Viste seg jo at han hadde løyet om flere ting jeg ikke fant ut av før senere. 

Illojale mennesker er generelt illojale hele veien, de bare lærer nye måter å skjule det på.

I terapi har jeg lært at den beste måten å vite om en illojal person har vokst av sine feil og blitt en lojal person, vises i deres evne til å snakke åpent om sine tidligere illojale mønstre uten å bli sint eller trigget. Årsaken er at etter at man har beveget seg ut av den type illojal tankegang, så kan man se tilbake på sin tidligere versjon som en man ikke lenger er - man kan føle seg flau, men man føler seg ikke at ens identitet lenger er knyttet til den oppførselen, dermed lite sannsynlig å bli trigget på samme måte. 

Så hvis man forsøker å snakke om løgn, utroskap, dårlig oppførsel de tidligere gar gjort, men opplever at de stiller seg på bakbena og blir sinte, trigget eller nekter å snakke om det... Da er de mest sannsynlig fremdeles sterkt knyttet til den type oppførsel i det skjulte. 

Hva slags drama er det du sikter til i din relasjon ts?

Anonymkode: 61bf0...bb8

[AnonymBruker]

Nei. Prøvde, det ble bare verre. Hver gang.

Anonymkode: 56b5e...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Angret. Angrer fremdeles.

Det var mye drama og kaos, fordi han hadde en tendens til å lyve. Av og til for å slippe unna, av og til for å pybte på sannheten for å "unngå drama", men alt i alt, så var hovedårsaken til drama med eksen og meg hans forhold til løgn og manglende vilje til å ta ansvar for egne meninger, valg og handlinger. 

Det skapte sår i meg og utrygghet - jeg håndterte det så bra jeg kunne på egenhånd, men etter flere år med mange småting, tærte det veldig på tilliten. Da ble han veldig raskt lei av forholdet fordi jeg trengte bedre kommunikasjon og åpenhet, og da forlot han forholdet. Viste seg jo at han hadde løyet om flere ting jeg ikke fant ut av før senere. 

Illojale mennesker er generelt illojale hele veien, de bare lærer nye måter å skjule det på.

I terapi har jeg lært at den beste måten å vite om en illojal person har vokst av sine feil og blitt en lojal person, vises i deres evne til å snakke åpent om sine tidligere illojale mønstre uten å bli sint eller trigget. Årsaken er at etter at man har beveget seg ut av den type illojal tankegang, så kan man se tilbake på sin tidligere versjon som en man ikke lenger er - man kan føle seg flau, men man føler seg ikke at ens identitet lenger er knyttet til den oppførselen, dermed lite sannsynlig å bli trigget på samme måte. 

Så hvis man forsøker å snakke om løgn, utroskap, dårlig oppførsel de tidligere gar gjort, men opplever at de stiller seg på bakbena og blir sinte, trigget eller nekter å snakke om det... Da er de mest sannsynlig fremdeles sterkt knyttet til den type oppførsel i det skjulte. 

Hva slags drama er det du sikter til i din relasjon ts?

Anonymkode: 61bf0...bb8

Det var veldig lærerikt det du lærte i terapi. Lenge sammen med en som også lyver, skjuler ting som kontakt med andre damer og andre ting. 
jeg har og håndtert det flere ganger men tilliten er så svekket at jeg og krever tydelig kommunikasjon. Jeg kan bli redd han for bak ryggen min og er nok blitt mer på vakt.. han blir trigget. Og sint og irritert og kan egentlig ikke forklare HVORFOR han såre meg gang på gang. Han stikker ofte av og er stille i flere uker før jeg alltid høre fra han igjen… vært sammen i 11 år, særboere og barn på hver vår kant. Jeg skal ta til meg det du skrev. 

Anonymkode: 3e352...358

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var veldig lærerikt det du lærte i terapi. Lenge sammen med en som også lyver, skjuler ting som kontakt med andre damer og andre ting. 
jeg har og håndtert det flere ganger men tilliten er så svekket at jeg og krever tydelig kommunikasjon. Jeg kan bli redd han for bak ryggen min og er nok blitt mer på vakt.. han blir trigget. Og sint og irritert og kan egentlig ikke forklare HVORFOR han såre meg gang på gang. Han stikker ofte av og er stille i flere uker før jeg alltid høre fra han igjen… vært sammen i 11 år, særboere og barn på hver vår kant. Jeg skal ta til meg det du skrev. 

Anonymkode: 3e352...358

Han kan ikke svare på.hvorfor, fordi det bare er sånn han er. Han vet ikke annet. 

Kanskje kan han lære en eller annen gang i fremtiden, men den vonde sannheten er at han garantert aldri lærer så lenge du finner deg i det ved å bli værende i forholdet. 

Mennesker endrer seg først når smerten av å bli værende den samme koster mer enn det koster å endre seg.

Noen synes det er smertefullt å se at man påfører smerte til noen man er glad i - disse endrer seg første gangen det skjer. Viktig å huske!!!

De som klarer å se smerten de påfører andre gang på gang på gang på gang... De kommer aldri til å endre seg utav empati. De endrer seg enten av at de selv opplever smerte, som ved å miste deg for godt, ellers endrer de seg aldri. Det er langt fra usannsynlig at de blir værende likedan resten av sitt liv. 

Så ja, han kan ikke svare deg på hvorfor han gjør slikt, for det der er fremdeles normalt for han. Mest sannsynlig tenker han at det er normalt for alle, bare at det gjøres i det skjulte. 

Hvis han hadde bearbeidet oppførselen sin og vokst seg fra det, ville han hatt refleksjoner rundt hvorfor, hvordan, hvor, når og hvem - og vært villig til å diskutere det med deg, selv om det er ubehagelig.  

Anonymkode: 61bf0...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Var masse trøbbel med eksen min i starten. Men det var krangling mellom oss. Drama han startet hele tiden og hver gang. Hadde jeg visst bedre hadde jeg forlatt han umiddelbart.... Ble dessverre barn og skilsmisse. 

Med typen var det ekstremt mye drama og kaos. Men det var fra eksterne kilder. Jeg tror 1,5 år var på grensen til traumatiserende kaotisk og mye krangling og drama mellom oss pga. det (eksene og fortiden). Vi hadde kjent hverandre veldig lenge, lenger enn vi hadde kjent eksene våre også. Så sikkert derfor vi visste at dette var virkelig verdt å holde ut for. 

3 år senere er absolutt alt rolig og fredelig og harmonisk. Det var verdt det. Han sier det selv han også, at det var et helvete og han visste at han bare holdt ut fordi det var oss. Ingen av oss hadde giddet for andre. Vi er lykkelige nå.

Anonymkode: 3d3df...873

Glemte å legge til at jeg og kjæresten gikk i parterapi helt fra starten, fordi vi visste at vi ville oss, og at all bagasjen og alt kaoset rundt oss ville skape støy og indre konflikter i oss begge. Det var nok en viktig avgjørelse.

Anonymkode: 3d3df...873