Utredning av ADHD som voksen kvinne

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen kvinne på 36 år som i det siste har lurt på om jeg kan ha adhd. Jeg strever med oppmerksomhet over tid, er vanvittig lite organisert, både hjemme og på jobb, strever med å sette i gang og avslutte oppgaver. Jeg har flere runder med depresjon og angst bak meg. Jeg har venner, men syns det er vanskelig å vite hvordan jeg skal være når jeg møter nye mennesker. Jeg føler ofte at det er «noe» jeg ikke forstår med andre mennesker og deres måte å være på i verden. 

Jeg har høy utdanning (master + litt til) og har fast jobb som jeg trives i og får gode tilbakemeldinger fra. Jeg går likevel rundt og føler på et bedragersyndrom, og er redd jeg skal bli gjennomskuet. 

Det er først nå i det siste at jeg har begynt å tenke på adhd. Til nå har jeg bare tenkt «sånn er jeg og sånn er det», men etter å ha lest om symptomene til adhd kjente jeg meg veldig igjen. 

Men hva vil en ev adhd-diagnose gi meg? Vil det hjelpe meg å kanskje ha en forklaring på hvorfor jeg føler som jeg gjør? Vil det gjøre det enklere på noe vis? «Må» man medisineres, og hvis det ikke er et alternativ, hvordan «behandler» man adhd-en da?

Jeg regner med at jeg fungerer alt for godt til å få utredningen dekket offentlig, og per nå har jeg ikke penger til privat. 

Anonymkode: b86e7...053

[AnonymBruker]

Om det gir deg noe kommer an på. Mange får det bedre der og da, fordi de endelig føler de lander. Medisiner hjelper mange, ikke alle, og du utvikler toleranse. De har alfa og omega for å roe ned hodet mitt, som til vanlig er helt rabiat. Det er første gang jeg noensinne har følt på stillhet. Jeg trodde ikke det fantes. Men den virkelige pay offen er ikke å lene seg på medisiner. Hvis du får avslag, prøv metoder utviklet for å forenkle hverdagen til mennesker med adhd. Hard fysisk aktivitet, vanestabling og yoga har hjulpet meg. Og etter at jeg knakk kalenderkoden, så redder den alt jeg vanligvis glemmer. Å brekke absolutt alle oppgaver ned til mikronivå, kombinert med vanestabling, er noe av det som har hjulpet mest. Jeg har vaskemidler i alle rom, så jeg feks kan vaske over vasken en gang jeg er på do, dusjen når jeg dusjer, etc. Vaskedag fungerer ikke for meg. Men mye av dette tar tid å finne ut av og det funker over tid. Uansett, du kan prøve metoder selv om du ikke har fått det eller får det. Og du må være hyggelig med deg selv. Mange straffer seg selv og forventer at de til slutt skal "funke" som andre. Aksept av deg selv, aksept av følelser. Aksept aksept.

Anonymkode: d2380...ca8

[AnonymBruker]

Har du opplevd omsorgssvikt i barndommen?

Anonymkode: 0bafa...a8a

[Leppeblomst]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du opplevd omsorgssvikt i barndommen?

Anonymkode: 0bafa...a8a

Er det overlappende symptombilde?

[AnonymBruker]

Leppeblomst skrev (1 minutt siden):

Er det overlappende symptombilde?

Ja. 

Anonymkode: 0bafa...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har du opplevd omsorgssvikt i barndommen?

Anonymkode: 0bafa...a8a

Nei. Jeg har vokst opp i et stabilt hjem med gode foreldre, og aldri manglet noe. 

Anonymkode: b86e7...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er en voksen kvinne på 36 år som i det siste har lurt på om jeg kan ha adhd. Jeg strever med oppmerksomhet over tid, er vanvittig lite organisert, både hjemme og på jobb, strever med å sette i gang og avslutte oppgaver. Jeg har flere runder med depresjon og angst bak meg. Jeg har venner, men syns det er vanskelig å vite hvordan jeg skal være når jeg møter nye mennesker. Jeg føler ofte at det er «noe» jeg ikke forstår med andre mennesker og deres måte å være på i verden. 

Jeg har høy utdanning (master + litt til) og har fast jobb som jeg trives i og får gode tilbakemeldinger fra. Jeg går likevel rundt og føler på et bedragersyndrom, og er redd jeg skal bli gjennomskuet. 

Det er først nå i det siste at jeg har begynt å tenke på adhd. Til nå har jeg bare tenkt «sånn er jeg og sånn er det», men etter å ha lest om symptomene til adhd kjente jeg meg veldig igjen. 

Men hva vil en ev adhd-diagnose gi meg? Vil det hjelpe meg å kanskje ha en forklaring på hvorfor jeg føler som jeg gjør? Vil det gjøre det enklere på noe vis? «Må» man medisineres, og hvis det ikke er et alternativ, hvordan «behandler» man adhd-en da?

Jeg regner med at jeg fungerer alt for godt til å få utredningen dekket offentlig, og per nå har jeg ikke penger til privat. 

Anonymkode: b86e7...053

Alle vil kunne kjenne seg igjen i symptomene ved ADHD, men det er graden av disse symptomene som avgjør om man har diagnosen eller ikke. Så basert på det du skriver i innlegget her er det ikke noe som er automatisk skriker at du har en ADHD diagnose.

Anonymkode: d013f...743

[AnonymBruker]

De symptomene du nevner føler jeg «alle» har etter pandemien. Tror covid har ødelagt oss mer enn de fleste tørr å tenke, å ha adhd er grusomt og mange i dag blir feildiagnostisert..

Anonymkode: fc8f7...c87

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er en voksen kvinne på 36 år som i det siste har lurt på om jeg kan ha adhd. Jeg strever med oppmerksomhet over tid, er vanvittig lite organisert, både hjemme og på jobb, strever med å sette i gang og avslutte oppgaver. Jeg har flere runder med depresjon og angst bak meg. Jeg har venner, men syns det er vanskelig å vite hvordan jeg skal være når jeg møter nye mennesker. Jeg føler ofte at det er «noe» jeg ikke forstår med andre mennesker og deres måte å være på i verden. 

Jeg har høy utdanning (master + litt til) og har fast jobb som jeg trives i og får gode tilbakemeldinger fra. Jeg går likevel rundt og føler på et bedragersyndrom, og er redd jeg skal bli gjennomskuet. 

Det er først nå i det siste at jeg har begynt å tenke på adhd. Til nå har jeg bare tenkt «sånn er jeg og sånn er det», men etter å ha lest om symptomene til adhd kjente jeg meg veldig igjen. 

Men hva vil en ev adhd-diagnose gi meg? Vil det hjelpe meg å kanskje ha en forklaring på hvorfor jeg føler som jeg gjør? Vil det gjøre det enklere på noe vis? «Må» man medisineres, og hvis det ikke er et alternativ, hvordan «behandler» man adhd-en da?

Jeg regner med at jeg fungerer alt for godt til å få utredningen dekket offentlig, og per nå har jeg ikke penger til privat. 

Anonymkode: b86e7...053

Hva kan hjelpe deg med å faktisk vite at du har adhd? At du må begrense deg, bli bedre på å prioritere, at all den prokrastineringen du driver med kanskje er et signal på at du stresser noe jævlig å må gå for å skrive og holde deg mer til listene du skriver ned osv. At du faktisk VET at du vil ha totalt andre behov for en god døgnrytme og en viss stabilitet rundt deg enn venninna di som ikke har adhd. At du har mye større sannsynlighet for å slite med angst, depresjon og oppleve å bli utbrent for 5 gang før du er 50 år osv. 

Ganske kjekt å vite hvilke sårbarheter du har større sannsynlighet for å få tenker jeg. Fordi da kan du jobbe forebyggende for å unngå å få dette.

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (1 time siden):

Hva kan hjelpe deg med å faktisk vite at du har adhd? At du må begrense deg, bli bedre på å prioritere, at all den prokrastineringen du driver med kanskje er et signal på at du stresser noe jævlig å må gå for å skrive og holde deg mer til listene du skriver ned osv. At du faktisk VET at du vil ha totalt andre behov for en god døgnrytme og en viss stabilitet rundt deg enn venninna di som ikke har adhd. At du har mye større sannsynlighet for å slite med angst, depresjon og oppleve å bli utbrent for 5 gang før du er 50 år osv. 

Ganske kjekt å vite hvilke sårbarheter du har større sannsynlighet for å få tenker jeg. Fordi da kan du jobbe forebyggende for å unngå å få dette.

Men det kan du vel gjøre uansett?

Anonymkode: 075c1...549