Samboers "the one that got away"

[fjellros]

... I går ble jeg snakkende med samboer om fortiden fordi jeg følte jeg egentlig ikke viste særlig mye. 

Så ble forholdet på 6 år nevnt. Preget av dop, kjefting, lite intimisitet og 3 år uten å høre kjærlighetsord tilbake. 

Så kom den ene setningen som rett å slett knuste hjerte mitt litt. "Hun er "the one that got away"" ikke hun var. Hun er.  Det ble stille. Jeg vet han så smerten i øynene mine i det setningen spinnet om og om igjen i hodet mitt. 

Han sa at det var før meg. Jeg hadde fått han til å skifte over til hat for henne.. men jeg hadde en eks som "hatet" ei å forså dumpet meg for henne.. så.. jeg sliter med å tro at.. jeg er noen spesiell i livet hans. 

Jeg må ærligtalt innrømme at jeg hadde en sånn eks. Men han har ikke vært i hodet mitt en gang siden jeg møtte samboern min. Mens samboern aktivt unngår områder han kan møte på eksen sin. Jeg føler rett å slett en form for ubehag og usikkerhet. Skal jeg virkelig ha hus og barn med en mann som kanskje ikke er over eksen? 

[AnonymBruker]

Høres ut som et traumebånd og masse ubearbeidet greier.

Vet ærlig talt ikke om jeg hadde orket. 

Han er antagelig ikke klar for et nytt forhold 

Anonymkode: a9045...4a7

[fjellros]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ut som et traumebånd og masse ubearbeidet greier.

Vet ærlig talt ikke om jeg hadde orket. 

Han er antagelig ikke klar for et nytt forhold 

Anonymkode: a9045...4a7

Når jeg søker opp hvordan vite om noen er klar for et nytt forhold så virker det jo som om han treffer alt utenom å snakke om fortiden på en nøytral måte. Men om man har unngått å tenke/snakke om det så er det jo et sårt emne. 

Men jeg vet ikke... vi bor alt sammen, vi har møtt familien til hverandre. Vi har hatt et ganske solid forhold annet enn at jeg sliter så sykt mentalt fordi jeg aldri føler jeg er nok. Å det har ikke noe med han å gjøre. Han er så tålmodig, støttende og kjærlig. Jeg bare føler jeg har skutt langt uten for min egen ranke å ikke har nok å gi. Men jeg har jo og vært i mye destruerende forhold. 

Jeg var jo bare 1 mnd singel når vi møttes. Han va singel mye lengere. Det ble jo slutt fordi han fant ut hun ikke elsket han. Men jeg føler jeg måler meg opp i mot noen som må ha vært så attraktiv å fantastisk at selv med alt det negative så var det "verdt" å være med henne.. Jeg er kronisk syk, mentalt dårlig, feit og ikke akuratt model i tryne.. jeg aner ikke hva han ser i meg annet enn en snill person. 

Han sier jo jeg er bedre enn henne på noen ting. Som at jeg har en drivkraft, jeg gir han plass i hjemme mitt istede for å gjemme han bort i en krok, at jeg er takknemelig for hjelpen. Men jeg klarer ikke føle meg trygg på at han blir.. 

[AnonymBruker]

Du vil alltid være nest best. Dette er jo ikke noe han kan styre. Da må han evt finne ei som er bedre enn dere begge.

Anonymkode: 600a4...33c

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart det.

Anonymkode: cc340...7e0

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke orket.

Og jeg var selv, for mange år siden, kjæreste med en mann som ikke var kommet over eksen sin. Dette skjønte jeg etter vi hadde vært sammen i cirka et halvt år. Eksen hans var gift og bodde i utlandet (der hun kom fra), så det virket vel der og da ganske håpløst at det skulle bli dem, tror det var derfor han "tok til takke med" meg. Han ble veldig lei seg da jeg gjorde det slutt, men jeg tror det mest var fordi han satt igjen med "ingen".

Uansett: Noen måneder etter bruddet vårt så hadde eksen hans skilt seg fra mannen sin, og rundt ett år senere flyttet hun til Norge. De er gift og har barn i dag.

Så, stol på magefølelsen din er mitt råd! Jeg er sjeleglad for at jeg ikke "kastet bort" mer tid på en mann som ikke har hjertet på rett sted.

Anonymkode: 002c0...18f

[AprilLudgate]

Jeg hadde og stusset veldig på den setningen, hva i alle dager sa han det for 🫠

Det er ikke sikkert hun egentlig har den posisjonen.

Men når han så følger opp med «du har gjort følelse X for henne om til hat for henne», er jo bare å kravle enda dypere i salatbolla.

Han kunne jo sagt «før deg, men så møtte jeg deg og skjønte mer hva en god relasjon faktisk er og at jeg bare var stuck i usunne mønstre». Det hadde jo vært en bedre refleksjon.

Men han ble i noe dysfunksjonelt, og nå «hater» han henne og må unngå steder hun kan være?

Jeg vet jo ikke hva han føler for deg - men han har ikke ryddet opp i sitt eget dysfunksjonelle jeg. 
 

[AnonymBruker]

Nja... det høres ut som en litt barnslig oppheng i en toxic eks, som vil gå over etterhvert. Han sitter og sutrer og synes synd på seg selv. Jeg tror ikke du alltid vil være nestbest. Jeg tror du er best, men han må bli moden nok til å se det. Og hvis han er tulling nok- så gjør han ikke det. Og da er han vel egentlig ikke noe å samle på. Da kan han gå tilbake til eksen og bli mishandlet, for å si det slik. Eller videre. 

Jeg hadde nok latt det ligge en stund. Men han er ikke klar til å forplikte seg veldig med deg enda, ei heller få barn og slikt. Faren er at han bruker deg til rebound, bare fordi har er så såret. Så hvis min type hadde sagt noe slikt til meg, så hadde han brukt de neste årene til å angre det. Og motbevise. Hvis jeg orket. Hold han på armlengdes avstand og ta noen vurderinger. Husk at kjærlighet/oppheng er ikke nok. Det er ikke alle som er verd din hengivenhet. De som er det, er de som forstår DIN verdi. Aldri gi mer enn du får tilbake. Menn er utrolig dårlig på å sette pris på det. De vil strekke seg. Se på han. Gikk 3 år og lengtet etter godord, med masse drama og helvete. Og det elsket han. Når han får alt av deg, så savner han det han ikke fikk. Vel, ikke gi det til han. 

Hva er det som er så bra med han? Er han fin? 

Anonymkode: 0ebd6...042

[fjellros]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Nja... det høres ut som en litt barnslig oppheng i en toxic eks, som vil gå over etterhvert. Han sitter og sutrer og synes synd på seg selv. Jeg tror ikke du alltid vil være nestbest. Jeg tror du er best, men han må bli moden nok til å se det. Og hvis han er tulling nok- så gjør han ikke det. Og da er han vel egentlig ikke noe å samle på. Da kan han gå tilbake til eksen og bli mishandlet, for å si det slik. Eller videre. 

Jeg hadde nok latt det ligge en stund. Men han er ikke klar til å forplikte seg veldig med deg enda, ei heller få barn og slikt. Faren er at han bruker deg til rebound, bare fordi har er så såret. Så hvis min type hadde sagt noe slikt til meg, så hadde han brukt de neste årene til å angre det. Og motbevise. Hvis jeg orket. Hold han på armlengdes avstand og ta noen vurderinger. Husk at kjærlighet/oppheng er ikke nok. Det er ikke alle som er verd din hengivenhet. De som er det, er de som forstår DIN verdi. Aldri gi mer enn du får tilbake. Menn er utrolig dårlig på å sette pris på det. De vil strekke seg. Se på han. Gikk 3 år og lengtet etter godord, med masse drama og helvete. Og det elsket han. Når han får alt av deg, så savner han det han ikke fikk. Vel, ikke gi det til han. 

Hva er det som er så bra med han? Er han fin? 

Anonymkode: 0ebd6...042

Han er jo kjekk. Men jeg har aldri gått etter utsendet. Han er bare.. så utrolig god. Han er snill, omtenksom, villig til å gi til andre med et smil. 

Mange kvinner snakker om menn skrevet av kvinner. En mann som er slik som kvinner vil at menn ska være. Å slik er han. Han bare vet når jeg trenger en hånd. Når jeg trenger at han holder rundt meg. Han vet å si støttende ord når jeg trenger det.

Han ser hva jeg trenger i hverdagen å gir meg det. Han ser meg brette klær å begynner hjelpe. Tar oppvasken med en gang etter maten. Tar kattedoene uten å tenke to ganger. Hver en person som ber om hjelp får et smil og en hjelpende hånd i retur. Han er så morsom og vi snakker så lett sammen. Ler mye. Første gangen vi møttes ble vi sittende i 5-6 timer før jeg ble etterlyst av foreldrene mine (bodde hos dem mens bilen ble fikset). 

Han er utrolig naturlig med barn. Han finns ikke angstful men han har jo sine skjelletter i skapet som jeg har funnet ut. Han var heller ikke den som ville bringe opp fortiden. Jeg var. Å han sa det selv "jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig å snakke om, fordi med deg kan jeg snakke om alt". Jeg tror dypt nede at han har fortrengt alt og egentlig bare ønsket leve vidre uten å gi mere energi til det. 

Å han hadde bodd med en roomie en stund å funnet ny leilighet for å bo alene. Ha et ungkarsliv. Så han virka jo veldig klar for å være singel mye lengere. Samme med meg. Men når vi møttes så var det som om vi begge egndelig kunne slappe av. Mange lurer på sofan som føltes helt utrolig. Vi reiste norge rundt. 

Jeg vet ikke om han valgte feil ord. Om han mente det. Om han prøver drive skadekontroll.. men jeg tror oppriktig jeg aldri blir å finne en så genuint god hjertet partner igjen. 

Jeg har altid vært selvstendig. Bodd alene i 6 år og trivdes fint. Første natten uten ham var når jeg kjente hvor trygg han fikk meg til å føle meg. Før ville jeg elsker å ha sengen alene. Få sove i ro å fred. Men den natten var kald, skummel og tom. 

[Kjethild]

fjellros skrev (1 time siden):

Han sa at det var før meg. Jeg hadde fått han til å skifte over til hat for henne.. men jeg hadde en eks som "hatet" ei å forså dumpet meg for henne..

Riktig. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. 

[AnonymBruker]

fjellros skrev (3 minutter siden):

 

Jeg vet ikke om han valgte feil ord. Om han mente det. Om han prøver drive skadekontroll.. men jeg tror oppriktig jeg aldri blir å finne en så genuint god hjertet partner igjen. 

Jeg har altid vært selvstendig. Bodd alene i 6 år og trivdes fint. Første natten uten ham var når jeg kjente hvor trygg han fikk meg til å føle meg. Før ville jeg elsker å ha sengen alene. Få sove i ro å fred. Men den natten var kald, skummel og tom. 

Det var mange gode ord. 

Kanskje handlet det om at han måtte sette ord på følelsene sine, og da kom de ramlende ut i en situasjonsbeskrivelse som blandet nå og hvordan han følte det da. Så han må nok få litt mer avstand før han finner ut av seg selv. 

Bruk tiden til hjelp, nyt hverandre, forholdet og livet. Så spør du han igjen om ett år eller to, hvordan han føler det. 

Anonymkode: 0ebd6...042

[AnonymBruker]

fjellros skrev (1 time siden):

... I går ble jeg snakkende med samboer om fortiden fordi jeg følte jeg egentlig ikke viste særlig mye. 

Så ble forholdet på 6 år nevnt. Preget av dop, kjefting, lite intimisitet og 3 år uten å høre kjærlighetsord tilbake. 

Så kom den ene setningen som rett å slett knuste hjerte mitt litt. "Hun er "the one that got away"" ikke hun var. Hun er.  Det ble stille. Jeg vet han så smerten i øynene mine i det setningen spinnet om og om igjen i hodet mitt. 

Han sa at det var før meg. Jeg hadde fått han til å skifte over til hat for henne.. men jeg hadde en eks som "hatet" ei å forså dumpet meg for henne.. så.. jeg sliter med å tro at.. jeg er noen spesiell i livet hans. 

Jeg må ærligtalt innrømme at jeg hadde en sånn eks. Men han har ikke vært i hodet mitt en gang siden jeg møtte samboern min. Mens samboern aktivt unngår områder han kan møte på eksen sin. Jeg føler rett å slett en form for ubehag og usikkerhet. Skal jeg virkelig ha hus og barn med en mann som kanskje ikke er over eksen? 

Det handler ikke om kjærlighet, "the one that got away" er som folk nevner traumebånd, en man var psykisk avhengig av, flukt fra seg selv osv. 

Jeg hadde ikke orket denne mannen, i hans hode så romantiserer han det forholdet og den damen, som en mental flukt fra nåtiden eller de problemene han tror han har osv. 

Anonymkode: 6513e...105

[AnonymBruker]

fjellros skrev (22 minutter siden):

Han er jo kjekk. Men jeg har aldri gått etter utsendet. Han er bare.. så utrolig god. Han er snill, omtenksom, villig til å gi til andre med et smil. 

Mange kvinner snakker om menn skrevet av kvinner. En mann som er slik som kvinner vil at menn ska være. Å slik er han. Han bare vet når jeg trenger en hånd. Når jeg trenger at han holder rundt meg. Han vet å si støttende ord når jeg trenger det.

Han ser hva jeg trenger i hverdagen å gir meg det. Han ser meg brette klær å begynner hjelpe. Tar oppvasken med en gang etter maten. Tar kattedoene uten å tenke to ganger. Hver en person som ber om hjelp får et smil og en hjelpende hånd i retur. Han er så morsom og vi snakker så lett sammen. Ler mye. Første gangen vi møttes ble vi sittende i 5-6 timer før jeg ble etterlyst av foreldrene mine (bodde hos dem mens bilen ble fikset). 

Han er utrolig naturlig med barn. Han finns ikke angstful men han har jo sine skjelletter i skapet som jeg har funnet ut. Han var heller ikke den som ville bringe opp fortiden. Jeg var. Å han sa det selv "jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig å snakke om, fordi med deg kan jeg snakke om alt". Jeg tror dypt nede at han har fortrengt alt og egentlig bare ønsket leve vidre uten å gi mere energi til det. 

Å han hadde bodd med en roomie en stund å funnet ny leilighet for å bo alene. Ha et ungkarsliv. Så han virka jo veldig klar for å være singel mye lengere. Samme med meg. Men når vi møttes så var det som om vi begge egndelig kunne slappe av. Mange lurer på sofan som føltes helt utrolig. Vi reiste norge rundt. 

Jeg vet ikke om han valgte feil ord. Om han mente det. Om han prøver drive skadekontroll.. men jeg tror oppriktig jeg aldri blir å finne en så genuint god hjertet partner igjen. 

Jeg har altid vært selvstendig. Bodd alene i 6 år og trivdes fint. Første natten uten ham var når jeg kjente hvor trygg han fikk meg til å føle meg. Før ville jeg elsker å ha sengen alene. Få sove i ro å fred. Men den natten var kald, skummel og tom. 

Ville ikke latt han gå. Særlig ikke når du var den som gravde i fortidsgryta. Du satte han opp for å faile på en måte. Finnes et klokt utsagn som heter å ikke spørre spørsmål man ikke vil/tåler å høre svaret på. 

Anonymkode: c194d...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det handler ikke om kjærlighet, "the one that got away" er som folk nevner traumebånd, en man var psykisk avhengig av, flukt fra seg selv osv. 

Jeg hadde ikke orket denne mannen, i hans hode så romantiserer han det forholdet og den damen, som en mental flukt fra nåtiden eller de problemene han tror han har osv. 

Anonymkode: 6513e...105

Enig...

Hvis han var kommet dit at han lett klarte å prate ommdet, og ikke lenger aktivt unngår steder hun kan være etc, så er det noe veldug uoppgjort inni han. Ikke bearbeidet nok. 

Risikoen er da altfor høy for at dersom de møtes, og muligheten er der... 

Æsj. Nei, jeg ville ikke ønsket det. Jeg var tidligere i et forhold hvor mannen var helt ferdig med henne og hadde alle grunnene til hvorfor, han mislikte henne sterkt nå osv osv. Gjett hvem han var utro med, når et uventet treff skjedde?

Anonymkode: 4d10b...0bf

[AnonymBruker]

fjellros skrev (2 timer siden):

... I går ble jeg snakkende med samboer om fortiden fordi jeg følte jeg egentlig ikke viste særlig mye. 

Så ble forholdet på 6 år nevnt. Preget av dop, kjefting, lite intimisitet og 3 år uten å høre kjærlighetsord tilbake. 

Så kom den ene setningen som rett å slett knuste hjerte mitt litt. "Hun er "the one that got away"" ikke hun var. Hun er.  Det ble stille. Jeg vet han så smerten i øynene mine i det setningen spinnet om og om igjen i hodet mitt. 

Han sa at det var før meg. Jeg hadde fått han til å skifte over til hat for henne.. men jeg hadde en eks som "hatet" ei å forså dumpet meg for henne.. så.. jeg sliter med å tro at.. jeg er noen spesiell i livet hans. 

Jeg må ærligtalt innrømme at jeg hadde en sånn eks. Men han har ikke vært i hodet mitt en gang siden jeg møtte samboern min. Mens samboern aktivt unngår områder han kan møte på eksen sin. Jeg føler rett å slett en form for ubehag og usikkerhet. Skal jeg virkelig ha hus og barn med en mann som kanskje ikke er over eksen? 

Jeg var "the one who got away" for min kjæreste. Vi hadde ikke vært sammen men han var alltid forelsket i meg. Men istedenfor å si noe til meg, så tenkte han det aldri kunne skje. Han fikk samboer og barn og hele sulamitten med en annen. 

Hun fikk nok magefølelsen tidlig, fordi vi var venner. Men hun fikk virkelig vite det da vi ble sammen. 

Anbefaler deg å ikke lage mer fremtid med denne mannen. Finn noen der du er nr. 1.

Anonymkode: 514a7...c9c

[AnonymBruker]

Hadde ikke orket dette.

Uaktuelt å være nest best, eller å innlede et forhold med noen som ikke er ferdig med fortiden. 

Høres ikke sunt ut dette.

Anonymkode: 78080...b7a

[AnonymBruker]

Han har sikkert bare trødd litt i salaten. Menn pleier ofte ikke å tenke på noe sånt, de har ikke tenkt på hva "the one that got away" betyr engang😂 Du må ikke være så dramatisk, det høres ut som dere har det fint.

Anonymkode: cc772...846

[AnonymBruker]

Altså, jeg har en "the one that got away". Han kommer alltid til å være det, for det var jo sant. Engang. Han er jo ikke noen jeg vil ha nå, heller ikke om muligheten hadde bydd seg. Har ikke snakket med han på sikkert 15 år. 

Tankene om han kommer ennå, mest fordi det er en uvane. Han lever sitt liv på sin kant med ei som er perfekt for han, og jeg lever mitt liv på et helt annet sted med en mann som er så mye mer perfekt for meg på alle mulige måter. 

Det har rent masse vann under brua. Vi hadde aldri kunnet blitt noe nå. Vi er ikke de vi engang var, og det var jo en grunn til at det aldri ble noe den gang da heller. Det er fortid. Det kommer til å forbli fortid. Men han og den påvirkningen han var på meg er jo en stor del av hvordan jeg ble den jeg er i etterkant. 

Noen av oss har større merker enn tidligere forhold enn andre.

Anonymkode: 885e4...2ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Han har sikkert bare trødd litt i salaten. Menn pleier ofte ikke å tenke på noe sånt, de har ikke tenkt på hva "the one that got away" betyr engang😂 Du må ikke være så dramatisk, det høres ut som dere har det fint.

Anonymkode: cc772...846

Dette er bs. Mange menn tenker på den som kom unna.

Anonymkode: 514a7...c9c

[AnonymBruker]

Det høres jo ikke ut som noe å lengte etter, med dop og rus. Men jeg skjønner at ikke vil være nr 2. 

Anonymkode: 35b94...c4c