Barnebursdag og sur stemning.

[AnonymBruker]

visp skrev (Akkurat nå):

Den eneste grunnen til at de vil komme er for å si til andre at de var i bursdagen til barnebarnet når de blir spurt. Kan jeg gjette på. For tenk så ubehagelig å måtte svare noe annet om noen skulle spørre?

 

Det vet ikke hverken du eller jeg, og hvis det er lov å spekulere slik om folk vi ikke kjenner - så kan jeg også dikte opp en haug med scenarioer som favoriserer både den ene og den andre 😂 Uansett så er jo barnet den viktigste her, ikke hva som er hvem sin motivasjon for det ene eller det andre. 

Anonymkode: 7e581...13d

[AnonymBruker]

Men det skal sies, bursdagen ble veldig fin, mye koseligere og mer rettet mot barnet, så jeg kjenne meg to delt, en del av meg angrer, en del av meg  føler dette var riktig, jeg slapp å stresse og fikk nyte dagen hennes jeg også. Ts

Anonymkode: dc5c0...8be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, helt ærlig så tenkte jeg ikke noe over det når jeg planla bursdagen, jeg har ikke snakket med dem på noen mnder og tenkte at dem mest sannsynlig ikke kom til å tenke så mye over det. 
Mem nå sitter jeg og tenker at jeg kanskje skulle invitert allikevell, siden dem reagerte sån så kanskje dem satt pris på bursdagen lell om jeg ikke har trodd det. Ts

Anonymkode: dc5c0...8be

Folk er sammensatte ❤️ Det er ikke alltid så enkelt nei. 

Anonymkode: 7e581...13d

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke invitert til mine tante barn jeg heller. Jeg bor ikke i samme by. Har unger selv så jeg er mye opptatt. Jeg tenker ikke så mye på det. Livet skjer. Akkurat til oss så faller det ikke naturlig. 

Anonymkode: eb578...2d6

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis besteforeldre og tante er interessert i barnebarnet/tantebarnet,  så hadde de vel tatt kontakt når det var bursdag, uansett om de ikke hadde hørt noe om feiring. Det er da vel ikke bare ts sitt ansvar å opprettholde relasjonen. 
Hadde de brydd seg på ekte så burde de kjøpt en gave og bedt om få komme innom for å treffe barnet. 

Anonymkode: 1c45f...8d7

[AnonymBruker]

Min pappa ser datteren min 1 gang i året, maks. Men jeg inviterer ham alltid i bursdager. Datteren min syns det er så stas når morfar kommer, selv om hun ikke kjenner ham så godt. Han er likevel morfar og hun liker at han kommer. Det er både viktig og riktig at han blir invitert

 

Anonymkode: 8039b...2f9

[alfathealfa]

Etter min mening har foreldrene et ansvar for å legge til rette for barnets relasjoner med slekta si. Det betyr at man har et ansvar for å legge egne følelser til side for barnets beste. Å la være å invitere barnets bestemor og tante bare pga sine egne følelser om å «straffe» noen fordi de ikke er «nok» interessert synes jeg er umodent, barnslig og selvopptatt. Og det kan selvfølgelig også si en hel del om hvorfor relasjonen er som den er ellers i året. 
 

Get over yourself.  Bli voksen. Det er min mening.

[AnonymBruker]

At du vil straffe din side av familien ved å ikke invitere de er jo deg. Hvem er grinete?  Fikk ikke med meg at noen var det 

Anonymkode: acc55...adf

[Kjethild]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Handlet jeg feil?

Kommer jo helt an på forhistorien her.

Hvis de er skadelige folk, så er det seff riktig å skjerme ungen fra dem.

Hvis de bor i nærheten, og allikevel viser null interesse, tenker jeg det også er greit.

Hvis du har flyttet langt ut i gokk, og det er derfor de bare ser ungen en gang i året, blir det jo noe helt annet. 

Vi vet ikke nok om forhistorien her, og vi vet ikke nok om hvem som egentlig gjør ting vanskelig for hvem når det gjelder å holde kontakt.

Det er ihvertfall ingen automatikk i at familie må inkluderes. Det kommer helt an på hvilke mennesker familien er.

[AnonymBruker]

Men ts, er de ikke interessert i deres liv overhode? Hva sier de når du tar dette opp med dem? 

Jeg ville ikke ha invitert en så dårlig bestemor jeg heller. De kan takke seg selv.. 

Anonymkode: 6c104...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det vet ikke hverken du eller jeg, og hvis det er lov å spekulere slik om folk vi ikke kjenner - så kan jeg også dikte opp en haug med scenarioer som favoriserer både den ene og den andre 😂 Uansett så er jo barnet den viktigste her, ikke hva som er hvem sin motivasjon for det ene eller det andre. 

Anonymkode: 7e581...13d

👏

Anonymkode: b4ba7...516

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når de aldri treffer barnet, hvorfor skal de da i bursdagen? 

Anonymkode: 78cfa...13c

Det er ofte i bursdager familier treffes. Fin anledning til å bli kjent, da

Anonymkode: c8c2f...89b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min pappa ser datteren min 1 gang i året, maks. Men jeg inviterer ham alltid i bursdager. Datteren min syns det er så stas når morfar kommer, selv om hun ikke kjenner ham så godt. Han er likevel morfar og hun liker at han kommer. Det er både viktig og riktig at han blir invitert

 

Anonymkode: 8039b...2f9

Hvorfor bare en gang i året?

Anonymkode: 6b0e2...c41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men ts, er de ikke interessert i deres liv overhode? Hva sier de når du tar dette opp med dem? 

Jeg ville ikke ha invitert en så dårlig bestemor jeg heller. De kan takke seg selv.. 

Anonymkode: 6c104...e40

Dem er rett og slett ikke så interessert i barna, jeg hadde ikke forventet at dem skulle renne ned huset her for å bli kjent med dem, men dem viste null interesse for å se henne som nyfødt, på 1 årsdagen så meldte dem avbud 1 time før selskapet, 2 årsdagen hadde dem litt dårlig tid å kunne bare være her en times tid før dem dro. 
 

Anonymkode: dc5c0...8be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min pappa ser datteren min 1 gang i året, maks. Men jeg inviterer ham alltid i bursdager. Datteren min syns det er så stas når morfar kommer, selv om hun ikke kjenner ham så godt. Han er likevel morfar og hun liker at han kommer. Det er både viktig og riktig at han blir invitert

 

Anonymkode: 8039b...2f9

Der gjorde min far også før han døde, og jeg elsket å ha han i selskapet lell om det kun var da vi barna møtte  han, han bodde også i samme by, men han var så begeistret for å feire barna, og mine barn elsket han. 
Han var dessverre syk, men jeg var hos han å hjalp han når han trengte det( sykdommen hans var ikke helt slik at barn kunne være så mye sammen med han) 

Anonymkode: dc5c0...8be

[AnonymBruker]

Kjethild skrev (45 minutter siden):

Kommer jo helt an på forhistorien her.

Hvis de er skadelige folk, så er det seff riktig å skjerme ungen fra dem.

Hvis de bor i nærheten, og allikevel viser null interesse, tenker jeg det også er greit.

Hvis du har flyttet langt ut i gokk, og det er derfor de bare ser ungen en gang i året, blir det jo noe helt annet. 

Vi vet ikke nok om forhistorien her, og vi vet ikke nok om hvem som egentlig gjør ting vanskelig for hvem når det gjelder å holde kontakt.

Det er ihvertfall ingen automatikk i at familie må inkluderes. Det kommer helt an på hvilke mennesker familien er.

Dem er ikke skadelige, jeg er veldig glad i dem. 
Dem er bare ikke så interessert i meg og mine barn. 
Jeg bor ca 15 min unna med bil, men på landet og man må gjennom bom. Ikke sikkert jeg er den flinkeste til å opprettholde kontakt jeg heller, jeg blir bare avvist så mye at jeg vegrer meg for å ta kontakt. 
 

Anonymkode: dc5c0...8be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min datter fylte år, og jeg inviterte kun dem som er i livet hennes, og som hun kjenner. 
Nå er veldig mange grinete og mente jeg ekskluderte dem fra bursdagen. 
Jeg inviterte ikke min mor eller søster osv,  og ikke mine venne( mine venner sier ikke noe og tror nok dem er like glad hehe, det er barnebursdag liksom) 

Jeg inviterte besteforeldrene på far siden samt onkel og tante, og søskene til barnet selvsagt. 
Bursdagen ble intim og veldig koslig med barnet i fokus, barnet ble 3 år, min familie har kun sett barnet en gang i året og det er på bursdagen hennes, vi bor i samme by. 
Handlet jeg feil? Jeg kjenner ikke på anger på å ikke ha stort selskap slik jeg pleier å gjøre. 

Anonymkode: dc5c0...8be

Du kan jo si du er skuffet over at de ikke er interessert i å være mer i livet hennes og at det derfor ble sånn. Egentlig kunne du jo sagt det til dem tidligere. Med mindre du ikke tar iniativ selv heller, da kan du ikke bare skylde på de.

Vennene dine ser ikke jeg noe poeng i å invitere med mindre man er veldig få og veldig nære. De har vel sine egne barn , nevøer og nieser å feire kan bli for mye også

Anonymkode: 97639...b1d

[AnonymBruker]

alfathealfa skrev (1 time siden):

Etter min mening har foreldrene et ansvar for å legge til rette for barnets relasjoner med slekta si. Det betyr at man har et ansvar for å legge egne følelser til side for barnets beste. Å la være å invitere barnets bestemor og tante bare pga sine egne følelser om å «straffe» noen fordi de ikke er «nok» interessert synes jeg er umodent, barnslig og selvopptatt. Og det kan selvfølgelig også si en hel del om hvorfor relasjonen er som den er ellers i året. 
 

Get over yourself.  Bli voksen. Det er min mening.

Jeg ønsket bare at selskapet skulle være fint uten stress, tidligere har jeg invitert hele slekten med søskenbarn og gamletanter og onkler osv, men mitt siste barn er en sikkelig attpåklatt, så slekten er nå blitt veldig gammel og yngste søskenbarn er 18 år og har nå flyttet langt vekk, resten av søskenbarna er 28++
Det er 15 år mellom meg om mine 3 andre søsken, søster bor her i byen og resten på østlandet. 
Men jeg ser nå i ettertid, at jeg burde bare laget et stort selskap og invitert alle, for barnets del. 

Anonymkode: dc5c0...8be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan jo si du er skuffet over at de ikke er interessert i å være mer i livet hennes og at det derfor ble sånn. Egentlig kunne du jo sagt det til dem tidligere. Med mindre du ikke tar iniativ selv heller, da kan du ikke bare skylde på de.

Vennene dine ser ikke jeg noe poeng i å invitere med mindre man er veldig få og veldig nære. De har vel sine egne barn , nevøer og nieser å feire kan bli for mye også

Anonymkode: 97639...b1d

Vi er veldig nære, vært venner i snart 40 år, dem er som søsken, men dem forsto godt at jeg ville ha et mindre selskap og dem kommer heller innom en annen dag og sier hei. 
Jeg tror nok ikke det bare er min mor å søster sin feil at det er slik, jeg vet jeg kunne tatt mer kontakt og prøvd.

Anonymkode: dc5c0...8be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dem er ikke skadelige, jeg er veldig glad i dem. 
Dem er bare ikke så interessert i meg og mine barn. 
Jeg bor ca 15 min unna med bil, men på landet og man må gjennom bom. Ikke sikkert jeg er den flinkeste til å opprettholde kontakt jeg heller, jeg blir bare avvist så mye at jeg vegrer meg for å ta kontakt. 
 

Anonymkode: dc5c0...8be

Nå handler det ikke om deg mer, men om barnet ditt. Du velger vekk familien din på hennes vegne. Det er ikke sikkert det er et valg hun vil være enig i når hun blir eldre

Anonymkode: cd985...dd3