Er de fleste menn relativt omsorgsfulle?

[AnonymBruker]

I løpet av mine 41 år tror jeg at jeg kan si med hånden på hjertet at jeg aldri har møtt en genuint omsorgsfull mann.

Synd men sant.

Jeg er åpen for at jeg tiltrekker meg emosjonelt umodne menn, siden det er et trekk i så og si alle jeg har møtt på.

Anonymkode: 2adb5...6ce

[Taklamakan]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det finnes selvsagt unntak, men det er svært sjeldne tilfeller. 

Jeg mann selv og ville aldri overlatt et lite barn til meg over lengre tid. 

Anonymkode: 938ca...d08

Jeg er mann og er helt trygg på at jeg kunne ytt den omsorg datteren min trenger, både praktisk og emosjonelt, dersom kona Gud forby ikke kunne tatt seg av henne sammen med meg lenger. Det samme gjelder de andre småbarnsfedrene i vennegjengen min. Så har hun selvfølgelig bare godt av å ha både mamma og pappa.

Men at det er kun i «svært sjeldne tilfeller» at menn kan utvise nødvendig omsorg for egne barn, det blir jeg ikke med på. Virkelig ikke.

Endret 24. oktober av Taklamakan

[AnonymBruker]

Hva tenkes om omsorg da? Er det å bli møtt på følelser, trøstet og forstått? Eller er det at man kan snakke med med personen, du blir lyttet til, kanskje får en klem men også en løsning? 

Min mann er nok omsorgsfull, men han viser jo omsorg på sin måte. Det har tatt noen år til at jeg forstod dette er hans omsorg. 
Jeg er syk, lider av kronisk komplisert migrene med opp til 30 anfall i måneden. 
Jeg er fortvilet noen ganger, gråter og føler jeg mister de viktigste årene mine. 
Mannen lager da mat til meg, tar seg av ungene, han kommer også hjem fra jobb noen ganger, kommer det tårer så stryker han meg på ryggen, ordner vann og tabletter. 
Dette er for meg "kun" tjenester, men ikke omsorg i den forstand der jeg trenger at han forstår hvilket helvete dette er, der han trøster meg, og ikke skal fikse problemet og bare tar meg inn i armene for å trøste. Jeg kunne trengt det, men han er jo omsorgsfull han bare viser det på en annen måte enn jeg gjør. 
Så det blir kanskje vanskelig å diskutere når vi ikke definerer hva er omsorgsfull? 
Ovenfor barna er han helt lik som meg. Og er de syke så blir de servert, trenger eldste hjelp med bilen så kommer han med engang, men har også krav til de. 
Han viser omsorg på en helt annen måte enn meg, men så tenker jeg barna trenger begge deler? Jeg leser barna bedre, jeg ser når noe er vondt og galt, men barna går likevel til far også å forteller. Der får de ofte en løsning, men er der feil alltid? 

Anonymkode: 156fa...0aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barn som blir oppdratt av enefedre gjør det dramatisk bedre enn barn oppdratt av enemødre, på absolutt alle måter.

Anonymkode: 0881d...aaf

Det tviler jeg ikke på! Å "gjøre" er jo knyttet til det maskuline. 

Men HAR de det bedre?

Anonymkode: d6d75...5cb

[AnonymBruker]

Ja, relativt! 

Så ønsker nok de fleste menn å være bra mennesker, og jeg har ikke inntrykk av at det er empati og omtanke menn egentlig mangler, men at det skorter på evnen/viljen til å lytte hos mange menn. Det resulterer fort i å ikke skjønne/få med seg hva andre trenger av dem. Det gir fort et uempatisk resultat, selv om det ikke er empati de egentlig mangler. 

Anonymkode: be179...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hva tenkes om omsorg da? Er det å bli møtt på følelser, trøstet og forstått? Eller er det at man kan snakke med med personen, du blir lyttet til, kanskje får en klem men også en løsning? 

Min mann er nok omsorgsfull, men han viser jo omsorg på sin måte. Det har tatt noen år til at jeg forstod dette er hans omsorg. 
Jeg er syk, lider av kronisk komplisert migrene med opp til 30 anfall i måneden. 
Jeg er fortvilet noen ganger, gråter og føler jeg mister de viktigste årene mine. 
Mannen lager da mat til meg, tar seg av ungene, han kommer også hjem fra jobb noen ganger, kommer det tårer så stryker han meg på ryggen, ordner vann og tabletter. 
Dette er for meg "kun" tjenester, men ikke omsorg i den forstand der jeg trenger at han forstår hvilket helvete dette er, der han trøster meg, og ikke skal fikse problemet og bare tar meg inn i armene for å trøste. Jeg kunne trengt det, men han er jo omsorgsfull han bare viser det på en annen måte enn jeg gjør. 
Så det blir kanskje vanskelig å diskutere når vi ikke definerer hva er omsorgsfull? 
Ovenfor barna er han helt lik som meg. Og er de syke så blir de servert, trenger eldste hjelp med bilen så kommer han med engang, men har også krav til de. 
Han viser omsorg på en helt annen måte enn meg, men så tenker jeg barna trenger begge deler? Jeg leser barna bedre, jeg ser når noe er vondt og galt, men barna går likevel til far også å forteller. Der får de ofte en løsning, men er der feil alltid? 

Anonymkode: 156fa...0aa

Er kvinne og kunne ikke gitt omsorg på den måten du sier du trenger. Jeg fikser ting. 

Anonymkode: d8bab...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er kvinne og kunne ikke gitt omsorg på den måten du sier du trenger. Jeg fikser ting. 

Anonymkode: d8bab...9a7

Ja, vi er forskjellige og derfor det blir litt vanskelig å diskutere når vi egentlig har litt forskjellige tanker om hva omsorg er? 
Jeg blir litt irritert når mannen skal fikse alt når jeg trenger egentlig en klem og bli lyttet til. 
Det har tatt oss noen år å "akseptere" den andre å tenke, men du dette er omsorg. 
 

Anonymkode: 156fa...0aa

[AnonymBruker]

Taklamakan skrev (47 minutter siden):

Jeg er mann og er helt trygg på at jeg kunne ytt den omsorg datteren min trenger, både praktisk og emosjonelt, dersom kona Gud forby ikke kunne tatt seg av henne sammen med meg lenger. Det samme gjelder de andre småbarnsfedrene i vennegjengen min. Så har hun selvfølgelig bare godt av å ha både mamma og pappa.

Men at det er kun i «svært sjeldne tilfeller» at menn kan utvise nødvendig omsorg for egne barn, det blir jeg ikke med på. Virkelig ikke.

Menn har generelt også skyhøy tro på egne evner.

Bare se på Trump.

Anonymkode: 938ca...d08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, den forskningen viser ikke alenemødre mot aleneforeldre, men enegorsørgere mot husstand med mor og far. 

Så igjen er dere på viddene. 

Fedre er ikke bedre på å sette krav heller. Der finner vi ingen forskning. I hvert fall ikke i Norge, og den kvasiforskningen fra USA kan absolutt ikke overføres til Norge hvor vilkårene er vidt ulike. 

Anonymkode: c771b...342

Men spesielt gutter blir veldig sårbare uten sin viktigste mannlige rollemodell.

Anonymkode: ed03c...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Menn har generelt også skyhøy tro på egne evner.

Bare se på Trump.

Anonymkode: 938ca...d08

Å tro at man er en dugelig forelder er da ikke å ha «skyhøy tro på egne evner». Helt fjernt å sammenligne det å tenkd at man hadde vært i stand til å ta vare på eget barn alene ved behov, men inderlig håpe man slipper å måtte gjøre det noen gang, med Trumps narsissisme.

Anonymkode: eace9...723

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vet dette blir et ja/nei spørsmål. Men hva er ditt inntrykk? Man hører jo mange negative historier. Men ikke så ofte om de positive kanskje, og regner med det finnes mange av dem og. Er de fleste menn litt... likegyldige/uoppmerksomme når det gjelder andres følelser? Eller har de fleste en sunn dose empati?

Anonymkode: ebd62...5f4

Mer praktiske enn emosjonelle?

Jeg opplever nok at veldig mange menn har intensjoner om å være gode, men at de i alt for stor grad forventer at kjæresten skal ta seg av det emosjonelle arbeidet?

«Hvis bursdager er så viktig for deg så kunne du jo bare si det?»

«Hvis Valentines er så viktig for deg så kunne du jo bare sagt det?» 

«Hvis du vil at jeg skal kjøpe blomster så kan du jo bare si det?»

«Hvis du vil ha hjelp så kan du jo bare si det?»

Har ei venninne som har måttet «bare si det» at hun ikke vil at mannen drar på jakt i et terreng uten telefondekning, tre dager før hun har termin, mens hun er alene med en unge på under to år. 🤰

Og venninner som har «måttet bare si det» at det ikke er så hyggelig at mannen inviterer til selskap når hun har jobbhelg, og at han attpåtil velger å bli borte dagen før, meste parten av dagen selskapet er, og ikke har noen plan for hvordan han skal gjennomføre å ha 12 personer tilbords.

Man kan ikke si at det er noe vondt i disse mennene, men jeg lar meg forundre over hvordan enkelte av dem har lederansvar på jobb - når de er så dårlige til å kommunisere 

Anonymkode: 9f8b3...780

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vet dette blir et ja/nei spørsmål. Men hva er ditt inntrykk? Man hører jo mange negative historier. Men ikke så ofte om de positive kanskje, og regner med det finnes mange av dem og. Er de fleste menn litt... likegyldige/uoppmerksomme når det gjelder andres følelser? Eller har de fleste en sunn dose empati?

Anonymkode: ebd62...5f4

Min erfaring er at mannfolk, spesielt 40+, har ett omsorgsbehov som ikke ble dekket når de vokste opp. De er ute etter omsorgspersoner og ikke kjærester. Det som og går igjen er mangel på empati, selvinnsikt, refleksjon og dårlig evne til selvregulering. Trist!

Anonymkode: 6f5b1...70f

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barn oppdratt av enemødre har høyere sjanse for å ta selvmord, høyere risiko for depresjon, høyere sjanse for overvekt, tar lavere utdanning, har dårligere lønn, dramatisk større sjanse for å ende opp i fengsel, dramatisk høyere voldelighet, dramatisk høyere ensomhet, dramatisk høyere mentale lidelser, lavere sjanse å bli gift, har færre venner, mer sannsynlig å lide av avhengigheter osv. osv.

Absolutt alle måter du kan måle hvordan et mennesker gjør det, gjør barn av enemødre det dårligere.

Kvinner later som de gir mer omsorg men sannheten er at kvinner tar valg som er enklere for seg selv, tøff kjærlighet er vanskeligere men bedre. Dette ser du over alt i livet, kvinner tar alltid det enkleste valget de kan ta.

Anonymkode: 0881d...aaf

Jeg tror dette stemmer. Ikke fordi menn er bedre omsorgspersoner, men fordi utvalgene er forskjellige. Mødre som oppdrar barn alene er ofte kvinner som er forlatt av en idiot. Dårlige gener fra i alle fall faren og ofte moren også. Menn som oppdrar barn alene er en mye mindre gruppe. Og det er som oftest menn som har mistet partneren ved dødsfall eller alvorlig sykdom.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva tenkes om omsorg da? Er det å bli møtt på følelser, trøstet og forstått? Eller er det at man kan snakke med med personen, du blir lyttet til, kanskje får en klem men også en løsning? 

Min mann er nok omsorgsfull, men han viser jo omsorg på sin måte. Det har tatt noen år til at jeg forstod dette er hans omsorg. 
Jeg er syk, lider av kronisk komplisert migrene med opp til 30 anfall i måneden. 
Jeg er fortvilet noen ganger, gråter og føler jeg mister de viktigste årene mine. 
Mannen lager da mat til meg, tar seg av ungene, han kommer også hjem fra jobb noen ganger, kommer det tårer så stryker han meg på ryggen, ordner vann og tabletter. 
Dette er for meg "kun" tjenester, men ikke omsorg i den forstand der jeg trenger at han forstår hvilket helvete dette er, der han trøster meg, og ikke skal fikse problemet og bare tar meg inn i armene for å trøste. Jeg kunne trengt det, men han er jo omsorgsfull han bare viser det på en annen måte enn jeg gjør. 
Så det blir kanskje vanskelig å diskutere når vi ikke definerer hva er omsorgsfull? 
Ovenfor barna er han helt lik som meg. Og er de syke så blir de servert, trenger eldste hjelp med bilen så kommer han med engang, men har også krav til de. 
Han viser omsorg på en helt annen måte enn meg, men så tenker jeg barna trenger begge deler? Jeg leser barna bedre, jeg ser når noe er vondt og galt, men barna går likevel til far også å forteller. Der får de ofte en løsning, men er der feil alltid? 

Anonymkode: 156fa...0aa

Gud bedre, det mannen din gjør er veeeeldig omsorg slik jeg ser det. Du er heldig! 

Anonymkode: be179...6e6

[Mardina]

Min er i hvert fall det ❤️ 

Kjenner et par snille, gode og omsorgsfulle menn ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vet dette blir et ja/nei spørsmål. Men hva er ditt inntrykk? Man hører jo mange negative historier. Men ikke så ofte om de positive kanskje, og regner med det finnes mange av dem og. Er de fleste menn litt... likegyldige/uoppmerksomme når det gjelder andres følelser? Eller har de fleste en sunn dose empati?

Anonymkode: ebd62...5f4

Nei. Jeg tror de bare later som.

Anonymkode: 8b747...b76

[Eureka!]

Ja. Absolutt. Det er min generelle opplevelse av menn. 

[PorøsAmasone]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Generelt mangler menn et "omsorgsgen" som kvinner har. Det er derfor menn ikke bør ha aleneansvar for småbarn. 

Menn klarer å holde et barn i livet, men klarer ikke å gi noe utover det helt grunnleggende. Små barn kan få store traumer av å ikke ha kvinnelige omsorgspersoner de første årene av livet. 

Det finnes selvsagt unntak, men det er svært sjeldne tilfeller. 

Jeg mann selv og ville aldri overlatt et lite barn til meg over lengre tid. 

Anonymkode: 938ca...d08

Hos oss er det helt motsatt. Mistenker mor har en form for autisme da ho ikke gir nok nærhet og kos, mener jeg. Ofte stressa og utilgjengelig. Så her i gården er det jeg som gir emosjonell nærhet til barna. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gud bedre, det mannen din gjør er veeeeldig omsorg slik jeg ser det. Du er heldig! 

Anonymkode: be179...6e6

Jeg tror ikke jeg skrev noe negativt eller at jeg var uheldig med mannen min? Jeg skrev at jeg måtte lære at det er slik han er og det er slik han viser omsorg. 
Det har jeg lært meg, derfor spør jeg ts hva mener du med omsorg? Veldig mange synes det er vanskelig å ikke bli møtt på følelser og det synes jeg også til tider.
Jeg er kjempe heldig med mannen min, men han er ikke perfekt og skulle ønske han var flinkere på følelser.

Hvorfor skulle du vri innlegget mitt til noe negativt her? 

Anonymkode: 156fa...0aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Barn oppdratt av enemødre har høyere sjanse for å ta selvmord, høyere risiko for depresjon, høyere sjanse for overvekt, tar lavere utdanning, har dårligere lønn, dramatisk større sjanse for å ende opp i fengsel, dramatisk høyere voldelighet, dramatisk høyere ensomhet, dramatisk høyere mentale lidelser, lavere sjanse å bli gift, har færre venner, mer sannsynlig å lide av avhengigheter osv. osv.

Absolutt alle måter du kan måle hvordan et mennesker gjør det, gjør barn av enemødre det dårligere.

Kvinner later som de gir mer omsorg men sannheten er at kvinner tar valg som er enklere for seg selv, tøff kjærlighet er vanskeligere men bedre. Dette ser du over alt i livet, kvinner tar alltid det enkleste valget de kan ta.

Anonymkode: 0881d...aaf

Denne forskningen bør du referere til. Du bør også lære deg å forstå forskningens begrensninger, noe all forskning har. Har de feks sett på grunnene til hvorfor det eventuelt er slik da? Mange kvinner, slik som jeg, har for eksempel ikke endt opp som 100% alenemødre fordi barnet ble seksuelt misbrukt av sin far. Og jeg kan love deg at det påvirker psyken til barna i så stor grad at alle de punktene du ramser opp her, blir påvirket i aller høyeste grad uansett hvor mye omsorg, kjærlighet og varme mødre gir. 
 

Også har vi en veldig stor overvekt av de som er blitt 100% alenemødre etter at fedrene har funnet seg ny kvinne/familie og rett og slett bare avviser de barna han har fra tidligere forhold. Avvisningen blir gjerne bare større og vondere med tiden, og igjen; å bli avvist av sin far påvirker også i aller høyeste grad psyken slik du beskriver i innlegget ditt. Veldig mange i mine omgangskretser igjennom livet har opplevd dette. Særlig synd syns jeg på de barna som gjentatte ganger prøver å få tilbake pappaen sin langt inni voksenlivet. Jeg har til dags dato ikke hørt fra noen av de jeg har kjent at deres mødre har avvist barna sine etter at de har funnet seg en ny mann. 

Anonymkode: a1e89...ffd