Parterapi / erfaringer

[Tittuu]

Jeg er kvinne og samboer med en kvinne. Sammen har vi en sønn som bare er noen få måneder gammel. Hun har mistet de romantiske følelsene for meg og har gjort det slutt. Vi har avtalt å fortsette å bo sammen i minst ett år av hensyn til sønnen vår.Ellers er vi vennlige mot hverandre, og hverdagen fungerer fint. Samtidig har forholdet vært preget av turbulens over flere år fordi jeg har slitt med ulike ting. Til slutt fikk hun nok, og følelsene forsvant. Jeg er nå i behandling og får den hjelpen jeg trenger.
 

Allerede merker jeg at jeg har blitt mer meg selv igjen, og jeg ser tydeligere hva som har bidratt til problemene våre.Vi har snakket om parterapi, men hun klarer ikke helt å se hvordan det kan hjelpe oss med å finne tilbake til hverandre. I tillegg er hun veldig ukomfortabel med tanken på å snakke med andre om dette.

Er det noen her som har erfaring med parterapi som faktisk har hjulpet forholdet? På hvilken måte hjalp det dere?Har noen også tips til hvordan man kan få den andre parten til å være mer åpen for parterapi, uten press eller tvang? Jeg ønsker verken å bruke sønnen vår som argument eller spille på samvittighet. Målet mitt er bare å hjelpe henne til å se at parterapi kan være nyttig, uansett hva utfallet blir.

[Doolittle]

Jeg har god erfaring med parterapi, men har aldri gjort det etter at det var slutt. Det hjalp oss å sette ord på en del ting vi begge gikk rundt og tenkte på men som vi ikke egentlig hadde noe språk for. Det var nyttig med en psykolog som kunne sortere litt i alt vi følte og gjorde, og belyse det for oss slik at vi lettere kunne se oss selv. Vi var mindre defensive med psykologen enn vi kanskje var når vi snakket om vanskelige ting bare vi to. Det ble også mye lettere å snakke sammen etterpå, siden vi hadde fått verktøy vi begge kjente til og kunne bruke og på den måten gjøre det mindre "skummelt". Det avhenger så klart av at man finner en psykolog man "klaffer" med, men jeg er positiv og har ingen problemer med å anbefale parterapi.

Er målet ditt at dere skal finne tilbake til hverandre eller at dere skal samarbeide bedre om barnet? Jeg tenker at om det er det siste kan parterapi være veldig bra. Om det er det første tror jeg det er viktig at partneren er klar over at det er det du ønsker før dere setter i gang, og til en viss grad er villig til å prøve igjen hun også.

[Tittuu]

Doolittle skrev (2 minutter siden):

Jeg har god erfaring med parterapi, men har aldri gjort det etter at det var slutt. Det hjalp oss å sette ord på en del ting vi begge gikk rundt og tenkte på men som vi ikke egentlig hadde noe språk for. Det var nyttig med en psykolog som kunne sortere litt i alt vi følte og gjorde, og belyse det for oss slik at vi lettere kunne se oss selv. Vi var mindre defensive med psykologen enn vi kanskje var når vi snakket om vanskelige ting bare vi to. Det ble også mye lettere å snakke sammen etterpå, siden vi hadde fått verktøy vi begge kjente til og kunne bruke og på den måten gjøre det mindre "skummelt". Det avhenger så klart av at man finner en psykolog man "klaffer" med, men jeg er positiv og har ingen problemer med å anbefale parterapi.

Er målet ditt at dere skal finne tilbake til hverandre eller at dere skal samarbeide bedre om barnet? Jeg tenker at om det er det siste kan parterapi være veldig bra. Om det er det første tror jeg det er viktig at partneren er klar over at det er det du ønsker før dere setter i gang, og til en viss grad er villig til å prøve igjen hun også.

Takk for svar.

hun vet hvor jeg står(jeg vil jobbe med forholdet), hun vil ikke tilbake til slik det var, så jeg må skape mer trygghet og tillit. Hun sier hun ikke klarer å si noe i slike settinger men kan gjøre det for min del. 

lurer på om vi bare skal ta turen til familievernkontoret og se hvordan det går og ta det derifra. Men de vil jo spørre hva vi ønsker hjelp til og jeg trur hun ikke vil klare å uttrykke seg. 
kan det være lurt at vi bare prøver oss på en time der, så får hun føle litt på det. Kanskje hun klarer å åpne seg, kanskje hun bare låser seg helt. Er kanskje verdt ett forsøk uansett

[Doolittle]

Ja, jeg tenker det er lurt med familievernkontoret. De tilbyr også enkelttimer i situasjoner der de tenker det er hensiktsmessig, og det kan det jo hende at det er om partneren din har problemer med å åpne seg og uttrykke seg. Da kan det hjelpe å snakke alene med en nøytral part som kan ta med det hun har sagt inn i samtalen igjen og på en måte være hennes talerør. 

Masse lykke til! 

[AnonymBruker]

Vi benyttet oss av privat parterapeut etter vi ble sammen igjen etter separasjon pga utroskap fra hans side. Hun var veldig flink, men om det funka er jeg usikker på. Mannen sa bare det hun ville høre og så fort vi var ute av døra, så var han den sammen egoisten. Ingen interesse av å gjøre det som var avtalen. Vi er likevel fortsatt gift da, men det er ene og alene fordi vi har unger sammen og jeg ikke vil utsette de for enda et brudd. Vi har likevel fått det til å fungere, selv om han ofte er en i d i o t. 

Anonymkode: 84905...615