Emosjonelt utilgjengelig

[AnonymBruker]

 

Jeg er emosjonelt utilgjengelig. Har alltid vært slik. 

Jeg står liksom på utsiden av livet. Ser at andre gleder seg, sørger, trøster hverandre, blir forelska, gråter av glede og connecter med hverandre. Jeg kjenner ingen "savn" eller ensomhet, for hjertet er helt lukket. Men samtidig tenker jeg at livet hadde vært bedre om jeg hadde den samme friheten, om jeg kan kalle det det. 

Deler dette i håp om at det skal finnes noen der ute som har/har hatt det på samme måte, som vil dele litt av egen erfaring, evt tips til hvordan å få det bedre/leve med det.

Anonymkode: bdaec...7eb

[AnonymBruker]

Jeg er litt lik.

Er veldig mye alene (frivillig), og trives på et vis med det. Føler meg ofte tom og flat følelsesmessig.

Jeg ble mye oversett følelsesmessig i oppveksten, og jeg tror det gjorde at jeg "visnet" eller hardnet følelsesmessig. Jeg har blitt ganske selvstendig og tenker at det er meg mot resten av verden.

Heldigvis har jeg Netflix, gaming, trening og god økonomi. Jeg klarer meg på egenhånd. Men savner av og til dypere connection til meg selv og verden.

Anonymkode: 8ff20...787