AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #1 Skrevet 23 timer siden Hei! Jeg er en kvinne på 34 år, og tok abort i mars. Bakgrunnen for at jeg tok abort var fordi barnefaren absolutt ikke ønsket barn og sa at dette ville vippe han av pinnen da han allerede hadde mye press med jobb og livet. Kort tid etter ble han sykemeldt. Han er nå bra igjen, og lever livet sitt med barna sine og festing osv. Jeg føler at jeg nå sitter med smarten. Jeg har ikke barn, og jeg har ikke garanti at jeg vil få barn pga alder. Jeg skulle hatt termin denne uken. Det jeg lurer på hvordan jeg kommer meg gjennom det? Tankene mine går i sirkel. Jeg ville ikke hatt barn med han, men samtidig ville jeg hatt barnet. Men jeg ønsker ikke å være alene med barnet. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Har noen vært i lignende situasjon? ❤️ Anonymkode: c70d7...c61 3
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #2 Skrevet 23 timer siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Hei! Jeg er en kvinne på 34 år, og tok abort i mars. Bakgrunnen for at jeg tok abort var fordi barnefaren absolutt ikke ønsket barn og sa at dette ville vippe han av pinnen da han allerede hadde mye press med jobb og livet. Kort tid etter ble han sykemeldt. Han er nå bra igjen, og lever livet sitt med barna sine og festing osv. Jeg føler at jeg nå sitter med smarten. Jeg har ikke barn, og jeg har ikke garanti at jeg vil få barn pga alder. Jeg skulle hatt termin denne uken. Det jeg lurer på hvordan jeg kommer meg gjennom det? Tankene mine går i sirkel. Jeg ville ikke hatt barn med han, men samtidig ville jeg hatt barnet. Men jeg ønsker ikke å være alene med barnet. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Har noen vært i lignende situasjon? ❤️ Anonymkode: c70d7...c61 smerten* Anonymkode: c70d7...c61
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #3 Skrevet 22 timer siden Du kommer deg gjennom ❤️ kjenne på følelsene og sorgen, men ikke la det ta overhånd. Tenk på det du sier her, du vil ikke ha barn med ham. Du hadde måttet forholde deg til han hele livet hadde dere fått barn sammen. Livet som alenemor er tøft, grisetøft. Høres ut som du har gjort ett godt valg for deg selv. du er bare 34 år. Går åra uten at du finner rett mann, tar du å vurderer en tur til Danmark å blir mor på egenhånd. Livet skjer, og ting løser seg nesten alltid på den beste måten ❤️🙏 Anonymkode: ad45b...f72 1 1
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #4 Skrevet 22 timer siden AnonymBruker skrev (21 minutter siden): Du kommer deg gjennom ❤️ kjenne på følelsene og sorgen, men ikke la det ta overhånd. Tenk på det du sier her, du vil ikke ha barn med ham. Du hadde måttet forholde deg til han hele livet hadde dere fått barn sammen. Livet som alenemor er tøft, grisetøft. Høres ut som du har gjort ett godt valg for deg selv. du er bare 34 år. Går åra uten at du finner rett mann, tar du å vurderer en tur til Danmark å blir mor på egenhånd. Livet skjer, og ting løser seg nesten alltid på den beste måten ❤️🙏 Anonymkode: ad45b...f72 Jeg håper det❤️ jeg føler meg svak som ikke bare sto i det, og beholdte barnet! Men jeg håper at det blir min tur en dag! Anonymkode: c70d7...c61
AnonymBruker Skrevet 20 timer siden #5 Skrevet 20 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg håper det❤️ jeg føler meg svak som ikke bare sto i det, og beholdte barnet! Men jeg håper at det blir min tur en dag! Anonymkode: c70d7...c61 Da hadde du antagelig blitt en alenemor. Du har nok mange år igjen til å bli mor. Folk får unger langt inn i 40 årene. Anonymkode: 6b6e4...4a4
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #6 Skrevet 5 timer siden Jeg har vært igjennom det samme som deg og jeg angret på aborten i mange år, men samtidig vet jeg at jeg hadde blitt alenemor. Jeg var 25 år, så betydelig yngre enn deg, men du er kun 34 år og har faktisk flere år foran deg der du er fruktbar og kan finne en mann som ønsker barn sammen med deg. Den smerten du kjenner i hjertet ditt nå vil blekne og blir mye svakere, og til slutt vil du tenke på det av og til. Det kan også være lurt å snakke med en fagperson om hvordan du har det Klem 💚 Anonymkode: 772f1...4db
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #7 Skrevet 3 timer siden Jeg tok abort av et i utgangspunktet ønsket barn for over 25 år siden, og det gjør fremdeles vondt. Ble noe bedre da jeg fikk mine to barn, som jeg visste at jeg aldri hadde fått dersom jeg ikke tok aborten, men... Ble slik av veldig gode grunner, men ja, for meg var det ikke en enkel ting å gjøre, og det sitter i. Håper du også får det barnet/de barn du ikke ville ha fått om du beholdt dette. Var det som for meg fikk den sorgen til å dempes. Da fikk det liksom en mening, i de to. Anonymkode: 24815...0cf
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå