Vil ha flere barn, men vil ikke likevel?

[AnonymBruker]

Har tre barn. Nå 11 - 16 år gamle. 
Jeg skulle ønske vi hadde stoppet på to. Det er mye jobb med barn, i alle aldre. De krever oppmerksomhet, oppfølging og det er dyrt. Det er så mye logistikk i hverdagen, og det sliter meg ut. Føler det blir ikke nødvendigvis lettere ved at de blir eldre. Bolig er utfordrende. Nødt til å ha en bolig med fire soverom, og det er mye dyrere og mindre utvalg enn med bare tre soverom. 
 

Er selvfølgelig veldig glad i alle barna mine, og ville ikke valgt vekk noen, men hadde jeg kunne startet på nytt ville det blitt maks to. 

Anonymkode: 63b8c...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Takk. Det var fint❤️

Ja, jeg har tenkt den tanken også. Lest mye på ulike forum og helt logisk sett er verden enklere å manøvrere med 2 enn 3. Så ..hvordan klarer man å legge bort tanken og frykten for å angre?

Anonymkode: 29bab...291

Det er mye verre å angre på å ha fått et tredje, enn det er å angre på å ikke ha fått det. 

Sjansene for mange ulike ting som vil vippe lasset er jo der. Jeg kjenner flere som fikk tvillinger da de bare skulle ha én siste, eller alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelse som måtte føre til flytting og fullstendig nedskalering av levestandard for å få råd til alt. 

I tillegg til at alle priser på alt vil øke kraftig fremover... 

Det risikerer potensielt levestandarden til deres to eksisterende barn. 

Anonymkode: d87be...129

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Få nummer tre  Ingen angrer på et barn.

om forholdet deres er godt, dere har økonomi til det, dere er gode foreldre, det blir en berikelse  

Anonymkode: 553a5...eae

Det et jo bare tull

Anonymkode: 1e4df...7f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Takk. Det var fint❤️

Ja, jeg har tenkt den tanken også. Lest mye på ulike forum og helt logisk sett er verden enklere å manøvrere med 2 enn 3. Så ..hvordan klarer man å legge bort tanken og frykten for å angre?

Anonymkode: 29bab...291

Men, om dere får en med store utfordringer som kanskje senker hele familedynamikken, og du angrer på dét valget, hva da? 

Anonymkode: 5aa17...38a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Tull, fy f jeg angret som en hund🏴‍☠️

Anonymkode: 68bb2...f9e

Det har jeg aldri hørt ført. At man angrer på et menneske født. 

At man synes det er slitsomt til tider, selvfølgelig. Men at man som forelder ønsker at et barn ikke fantes, eller at et barn dør, eller at man skulle ønske at dette mennesket man skapte aldre ble født, det har jeg ALDRI hørt før. 

Anonymkode: 553a5...eae

[AnonymBruker]

Jeg fikk en gang et råd om å ikke få flere barn enn man klarer å ta vare på alene.
 

Jeg sier ikke man skal planlegge for samlivsbrudd eller at partner kan falle fra, men man bør ha det i bakhodet. Man må også tenke på hvilket nettverk man har rundt seg. 

Anonymkode: c8615...84b

[Uanonym bruker]

Det har jo blitt normen å få to barn, men vi får for få barn her i landet, så alle som har lyst og mulighet, bør jo absolutt få tre. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har også tre barn. Svangerskapene (spesielt siste) var vanskelige, vi er nå oppe i seks år med sammenhengende våkennetter, barna er ekstremt aktive og har krevd mye. Allikevel kunne vi tenkt oss flere 🙈❤️ ville bare sette å spissen at selv om det er kan være tøft med små barn, så er det samtidig en fantastisk tid🥰. Vi har absolutt ingen avlastning heller, men ville ikke stoppet på to, om nummer tre var høyt ønsket. Jeg elsker å se den lille flokken vår, og de to eldste barna (som er litt tettere i alder), har en helt annen måte å vise kjærlighet på til yngstemann enn til hverandre. Det har nok med at eldstemann aldri var stor nok til å forstå at «nå kom det en baby» når første søsken kom. Det er helt annerledes nå, og ganske fint ❤️  begge to er så fine med babybroren. 
Eneste som stopper oss er størrelsen på huset, og det faktum at svangerskapet vil gjøre meg immobil (legens ord), så vi kan rett og slett ikke. 
 

Så TS, det er selvsagt ting som taler i mot, men om det er høyt ønsket og dere har kapasiteten så ville jeg ikke stoppet på to barn om dere egentlig ønsker en liten flokk. 

Anonymkode: 92b43...af6

Ja jeg skjønner, enig med deg. 😀

Jeg har også hatt lite hjelp rundt meg. Så jeg betaler for tjenester når jeg trenger det😂Sjåfør til og fra treninger, barnepass og sånt. Alt for å lette på tidsklemma.

Nå er den eldste stor nok til å passe de to andre. Den mellomste er også i en alder hvor hen kan være alene. Jeg har hatt ansvar for det meste av oppfølgingen av barna siden de var små, spesielt de to første årene. Kan hende det ikke er representativt for andre, siden de var så enkle. I tillegg er det minst tre år mellom dem alle. Hadde nok hatt større problemer om det var søsken med 1 år i forskjell 

Anonymkode: 835e3...f27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har også tre barn. Svangerskapene (spesielt siste) var vanskelige, vi er nå oppe i seks år med sammenhengende våkennetter, barna er ekstremt aktive og har krevd mye. Allikevel kunne vi tenkt oss flere 🙈❤️ ville bare sette å spissen at selv om det er kan være tøft med små barn, så er det samtidig en fantastisk tid🥰. Vi har absolutt ingen avlastning heller, men ville ikke stoppet på to, om nummer tre var høyt ønsket. Jeg elsker å se den lille flokken vår, og de to eldste barna (som er litt tettere i alder), har en helt annen måte å vise kjærlighet på til yngstemann enn til hverandre. Det har nok med at eldstemann aldri var stor nok til å forstå at «nå kom det en baby» når første søsken kom. Det er helt annerledes nå, og ganske fint ❤️  begge to er så fine med babybroren. 
Eneste som stopper oss er størrelsen på huset, og det faktum at svangerskapet vil gjøre meg immobil (legens ord), så vi kan rett og slett ikke. 
 

Så TS, det er selvsagt ting som taler i mot, men om det er høyt ønsket og dere har kapasiteten så ville jeg ikke stoppet på to barn om dere egentlig ønsker en liten flokk. 

Anonymkode: 92b43...af6

Joda vi ønsker oss det ideellt sett, men her har vi egentlig ikke kapasitet til oppfølging i hverdagen, men problemet er å klare å legge bort ønsket når realiteten ikke kan tåle et barn til. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Få nummer tre  Ingen angrer på et barn.

om forholdet deres er godt, dere har økonomi til det, dere er gode foreldre, det blir en berikelse  

Anonymkode: 553a5...eae

Jeg tror kanskje enkelte angrer på å ha tatt seg vann over hodet? 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tull, fy f jeg angret som en hund🏴‍☠️

Anonymkode: 68bb2...f9e

❤️

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har det helt likt, men vårt spørsmål er om vi skal få nummer 4🤭 mye «logisk» i å stoppe på de 3 vi har, men ønsket om å få en til er enormt! 
 

det logiske med å stoppe er:

-bedre økonomi. Klarer fint ett barn til, men det vil jo uansett bli dyrere med ett barn til

- dynamikken mellom de 3 vi har. Ingen garanti at det er god dynamikk mellom 4

- vet hva vi har, ikke hva vi får

- hvis en av oss plutselig skulle falle fra så er den enklere å være alene med 3 enn 4 

 

men ønsket er så stort! Vi har begge vokst opp med 4 og 5 søsken hver, og ser mange fordeler med det. Når jeg ser for meg livet når barna er voksne så er 4 drømmen. Det å være en flokk har gitt meg utrolig mye selv 

Anonymkode: 03fdf...6d7

Forstår dette veldig godt. Vanskelig når hode og hjerte er uenige.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har tre barn. Nå 11 - 16 år gamle. 
Jeg skulle ønske vi hadde stoppet på to. Det er mye jobb med barn, i alle aldre. De krever oppmerksomhet, oppfølging og det er dyrt. Det er så mye logistikk i hverdagen, og det sliter meg ut. Føler det blir ikke nødvendigvis lettere ved at de blir eldre. Bolig er utfordrende. Nødt til å ha en bolig med fire soverom, og det er mye dyrere og mindre utvalg enn med bare tre soverom. 
 

Er selvfølgelig veldig glad i alle barna mine, og ville ikke valgt vekk noen, men hadde jeg kunne startet på nytt ville det blitt maks to. 

Anonymkode: 63b8c...c5a

❤️ takk for ærlig råd, jeg tar det til meg.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er mye verre å angre på å ha fått et tredje, enn det er å angre på å ikke ha fått det. 

Sjansene for mange ulike ting som vil vippe lasset er jo der. Jeg kjenner flere som fikk tvillinger da de bare skulle ha én siste, eller alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelse som måtte føre til flytting og fullstendig nedskalering av levestandard for å få råd til alt. 

I tillegg til at alle priser på alt vil øke kraftig fremover... 

Det risikerer potensielt levestandarden til deres to eksisterende barn. 

Anonymkode: d87be...129

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men, om dere får en med store utfordringer som kanskje senker hele familedynamikken, og du angrer på dét valget, hva da? 

Anonymkode: 5aa17...38a

Akkurat sånne innspill er veldig nyttig! Takk!

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk en gang et råd om å ikke få flere barn enn man klarer å ta vare på alene.
 

Jeg sier ikke man skal planlegge for samlivsbrudd eller at partner kan falle fra, men man bør ha det i bakhodet. Man må også tenke på hvilket nettverk man har rundt seg. 

Anonymkode: c8615...84b

Smart råd, her har det i perioder vært mye ansvar på en forelder så det er absolutt ikke irrelevant å tenke på.

Uanonym bruker skrev (1 time siden):

Det har jo blitt normen å få to barn, men vi får for få barn her i landet, så alle som har lyst og mulighet, bør jo absolutt få tre. 

 

Fysisk klarer vi å få et barn til, men å gi det den oppveksten vi ønsker, er mer usikkert.

Anonymkode: 29bab...291

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det har jeg aldri hørt ført. At man angrer på et menneske født. 

At man synes det er slitsomt til tider, selvfølgelig. Men at man som forelder ønsker at et barn ikke fantes, eller at et barn dør, eller at man skulle ønske at dette mennesket man skapte aldre ble født, det har jeg ALDRI hørt før. 

Anonymkode: 553a5...eae

At du ikke har hørt det, betyr ikke at det ikke oppleves av mange 🙄

Dette er et kjent tema blant psykologer - ofte er det kun i terapi mødre (og fedre) tør å snakke om disse tankene og følelsene. Det er et enormt tabu ved tanker om å angre på at en fikk barn, fordi det er så nyansert.

De aller færreste forteller dette åpent til dem rundt seg, men tro meg - mange opplever å angre. 

Anonymkode: d87be...129

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vi diskuterer frem og tilbake her i hjemmet, konklusjonen er; vi ønsker oss egentlig ett barn til, men rasjonelt sett ønsker vi å stoppe på de 2 vi har.

Flere årsaker, som er helt logiske og legitime for å stoppe på 2, men likevel består altså ønsket.... 

Noen gode råd? 

Anonymkode: 29bab...291

Dumt å være "rasjonell" når det gjelder dette, synes jeg. Hvis dere ønsker et barn til, så gjør for all del det, og så løser det seg helt sikkert med alt det praktiske. Bedre å gjøre det enn å angre og lure resten av livet på hvordan det ville vært med et barn til.

Anonymkode: 86d92...06f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Dumt å være "rasjonell" når det gjelder dette, synes jeg. Hvis dere ønsker et barn til, så gjør for all del det, og så løser det seg helt sikkert med alt det praktiske. Bedre å gjøre det enn å angre og lure resten av livet på hvordan det ville vært med et barn til.

Anonymkode: 86d92...06f

Når man har fått noen knyttneveslag i livet så skjønner man fort at det løser seg ikke alltid uten at det har en veldig høy pris... frykten min er bare at jeg overvurderer tyngden av et barn ekstra og undervurderer fremtidig anger på å ikke få et.

Anonymkode: 29bab...291

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Dumt å være "rasjonell" når det gjelder dette, synes jeg. Hvis dere ønsker et barn til, så gjør for all del det, og så løser det seg helt sikkert med alt det praktiske. Bedre å gjøre det enn å angre og lure resten av livet på hvordan det ville vært med et barn til.

Anonymkode: 86d92...06f

Er det ikke bedre å angre på de barna mannikke fikk, enn å angre på de barna man fikk?

Anonymkode: 40f93...aa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 

Fordi vi har lite hjelp rundt oss, så da blir en av oss alene mye i perioder den andre er borte på jobb eller plages med kroniske helsetilstander

fordi 3 koster mer enn 2

Fordi en vet ikke hva en får, og vi har ikke kapasitet til et tredje potensielt sykt barn, kun om det blir et barn uten "noe ekstra"

...heller ikke tvillinger 😅 

Fordi vi er redd for ikke å klare å følge dem opp godt nok slik som vi ønsker

+++ 

...og derfor prøver vi å overtale oss selv til å tenke med hodet foran hjertet, dessverre 

Anonymkode: 29bab...291

Her skriver du en ganske grei liste på hvorfor dere bør stoppe, mens leken er god.

 

Anonymkode: 40f93...aa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hvorfor ikke? 

Anonymkode: dcf6b...8f0

Fordi det krever mer tid og ressurser? Hva tror du selv?

Anonymkode: 46fc8...ed2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dumt å være "rasjonell" når det gjelder dette, synes jeg. Hvis dere ønsker et barn til, så gjør for all del det, og så løser det seg helt sikkert med alt det praktiske. Bedre å gjøre det enn å angre og lure resten av livet på hvordan det ville vært med et barn til.

Anonymkode: 86d92...06f

Jeg vil våge meg til å si at hvis du bruker et helt liv på å angre på noe så velger du å bruke livet ditt på den angeren.

Anger er følelser som må bearbeides. Det er ikke noe som ufrivillig kastes på deg som du må leve med as is.

Man må jobbe med å akseptere situasjonen. Akseptere hvor man var i livet og hvordan man hadde det da avgjørelsen ble tatt. Innse at det er lett å sitte i ettertid å konkludere med at man hadde kapasitet til ett barn til, imens man på tidspunktet måtte ha tatt en stor risiko fordi man ikke kan se fremtiden. Kanskje er man ikke en gambler, kanskje er en eller begge parter mer opptatt av trygghet og forutsigbarhet. Kanskje var en av partene syk på tidspunktet, men ble frisk igjen senere.

Uansett hva faktorene for valget er må man forstå og akseptere at det ble som det ble, trøste seg selv, sørge på en sunn måte og fokusere på det som er bra.

Frykt for å angre skal ikke bestemme hva man velger, samme om man velger etter fornuft eller følelser.

Anonymkode: 9b234...0be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2026 den 13.50):

Jeg vil våge meg til å si at hvis du bruker et helt liv på å angre på noe så velger du å bruke livet ditt på den angeren.

Anger er følelser som må bearbeides. Det er ikke noe som ufrivillig kastes på deg som du må leve med as is.

Man må jobbe med å akseptere situasjonen. Akseptere hvor man var i livet og hvordan man hadde det da avgjørelsen ble tatt. Innse at det er lett å sitte i ettertid å konkludere med at man hadde kapasitet til ett barn til, imens man på tidspunktet måtte ha tatt en stor risiko fordi man ikke kan se fremtiden. Kanskje er man ikke en gambler, kanskje er en eller begge parter mer opptatt av trygghet og forutsigbarhet. Kanskje var en av partene syk på tidspunktet, men ble frisk igjen senere.

Uansett hva faktorene for valget er må man forstå og akseptere at det ble som det ble, trøste seg selv, sørge på en sunn måte og fokusere på det som er bra.

Frykt for å angre skal ikke bestemme hva man velger, samme om man velger etter fornuft eller følelser.

Anonymkode: 9b234...0be

Helt sant, takk for fine råd.

AnonymBruker skrev (På 22.10.2026 den 13.32):

Her skriver du en ganske grei liste på hvorfor dere bør stoppe, mens leken er god.

 

Anonymkode: 40f93...aa4

Ja, det er vel det. Bare tøft når en egentlig ikke vil stoppe. 

AnonymBruker skrev (På 22.10.2026 den 13.30):

Er det ikke bedre å angre på de barna mannikke fikk, enn å angre på de barna man fikk?

Anonymkode: 40f93...aa4

Jo, trolig. Men hva om en ikke angrer da- jeg har hatt noen utrolig tøffe år men ungene har bare vært fantastiske lyspunkt som har latt meg tenke på fine ting oppi alt vanskelig.

Anonymkode: 29bab...291

[AnonymBruker]

Få det tredje barnet. Jeg ønsket det fjerde barnet, men lot "fornuften" bestemme. Og jeg angrer jeg eldre jeg blir.... 

Anonymkode: 3ce48...fab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Få det tredje barnet. Jeg ønsket det fjerde barnet, men lot "fornuften" bestemme. Og jeg angrer jeg eldre jeg blir.... 

Anonymkode: 3ce48...fab

Jeg tenker mye på det. Men med ganske lite nettverk, og mye alene med barna, så er jeg redd det skal velte lasset.

Anonymkode: 29bab...291

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Har dere tid til å evt vente litt for å se om kapasiteten blir bedre? Hva må i så fall til for at dere skal klare et barn til? Jobbe med nettverk? Økt inntekt? Bytte jobb?

Anonymkode: b5885...0dc