Angrer ikke på skilsmisse, men

[AnonymBruker]

Jeg føler likevel på en slags sorg eller misunnelse når folk markerer mange års bryllupsdag. 
Ekteskapet var på mange måter harmonisk, men vi ble mer som venner enn kjærester til slutt. Kroken på døra kom da han var utro. 
Bruddet var uten gnisninger, selv om han helst ville ha fortsatt ekteskapet. Han er fortsatt singel, har hatt et par forhold, men ikke noe seriøst. Jeg har vært sammen med en annen mann i 10 år, og vi har to barn sammen. 
Samarbeidet mellom eksen og meg var fint når det kom til barna, men vi har ikke noen relasjon utover dem. Prater greit sammen om vi møtes, men oppsøker ikke hverandre.

Forholdet jeg er i nå er mer turbulent enn med han jeg var gift med. Det vil si at vi kan krangle og ha det ugreit, men at vi også blir nesten som forelsket igjen oftere også. Selv om det ikke er perfekt, savner jeg ikke eksen. Jeg kan nok til dels savne «roen» i det forholdet, men jeg angrer heller ikke på at jeg dro.

Men jeg blir nesten litt misunnelig og lei meg når andre markerer sine bryllupsdager, og skulle ønske at jeg også kunne det. 
Veldig ambivalent til det altså. Er det noen andre som føler det slik?

Anonymkode: fe474...245

[AnonymBruker]

Er du sikker på at han du er sammen med nå, er den rette? Jeg hadde forstått de tankene om du var singel.. Kanskje de tankene ikke hadde vært der om du var lykkelig i forholdet du er i nå? 

Jeg kan bli litt vemodig og selvsagt litt trist, men jeg kan ikke dvele for mye med det. Jeg sørger mer over tanken på hvordan ting kunne og burde vært i mitt forrige ekteskap, samtidig husker jeg på hvordan det egentlig var og at det aldri ville bli som det man ser på bilder. 

Anonymkode: da579...fd0

[AnonymBruker]

Savner du å være gift? Det kan dere jo gjøre igjen. 

Når det gjelder mange års bryllupsdag, så blir det nok mindre av det. Ikke bare fordi folk skiller seg mer, men de gifter seg senere. Mine svigerforeldre markerte 50 års bryllupsdag, og det tror jeg neppe vi ser - mannen min er en del eldre enn meg.

Anonymkode: b6db4...cf8

[AnonymBruker]

Ja slikt er selvfølgelig en sorg. Er ikke dette man ønsket, men et godt og livsvarig forhold. Jeg skjønner deg godt angående sorgen, men jeg forlot også utro ektemann, og da tok han den muligheten bort. Det var ikke mitt valg, men en konsekvens av hans valg. Og det er en sorgen på mange måter, men alternativet i å fortsette finnes ikke lenger. 

Sorg er noe man som regel går gjennom, og så mildnes det med tiden. Mulig jeg alltid vil føle et tap ved at mitt ekteskap, som skulle vare livet ut, ikke ble slik, men det er som det er. 

Også her vil han gjerne ha meg tilbake, men vi er jo ødelagt. Han ødela oss. Jeg kan ikke fikse det. 

Anonymkode: fcd78...633

[AnonymBruker]

Eh hvorfor har du ikke giftet deg med din nåværende mann som du har barn med (!) lurer jo jeg på om dette med bryllupsdag er en viktig ting for deg.

Min mann var gift før han møtte meg i 5 år. Så gikk det noen år han traff meg og vi har vært gift nå i 18 år og hvem vet kanskje vi feirer sølvbryllup om noen år. Aldri har jeg hørt at han går og gnager på at han kunne ha vært gift i 30 år med samme dama🤣

Anonymkode: d7317...f30

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler likevel på en slags sorg eller misunnelse når folk markerer mange års bryllupsdag. 
Ekteskapet var på mange måter harmonisk, men vi ble mer som venner enn kjærester til slutt. Kroken på døra kom da han var utro. 
Bruddet var uten gnisninger, selv om han helst ville ha fortsatt ekteskapet. Han er fortsatt singel, har hatt et par forhold, men ikke noe seriøst. Jeg har vært sammen med en annen mann i 10 år, og vi har to barn sammen. 
Samarbeidet mellom eksen og meg var fint når det kom til barna, men vi har ikke noen relasjon utover dem. Prater greit sammen om vi møtes, men oppsøker ikke hverandre.

Forholdet jeg er i nå er mer turbulent enn med han jeg var gift med. Det vil si at vi kan krangle og ha det ugreit, men at vi også blir nesten som forelsket igjen oftere også. Selv om det ikke er perfekt, savner jeg ikke eksen. Jeg kan nok til dels savne «roen» i det forholdet, men jeg angrer heller ikke på at jeg dro.

Men jeg blir nesten litt misunnelig og lei meg når andre markerer sine bryllupsdager, og skulle ønske at jeg også kunne det. 
Veldig ambivalent til det altså. Er det noen andre som føler det slik?

Anonymkode: fe474...245

Jeg er ikke misunnelige på andre. Gleder meg på deres vegne. 

[AnonymBruker]

Om du ikke er gift med han du nå er i forhold med, så kan dere vel markere dagen dere traff hverandre f.eks.?

Kan ikke si jeg har tenkt noe over dette med bryllupsdagen. 

Anonymkode: 2024b...29c

[AnonymBruker]

Nei, jeg savner ikke å være gift, men jeg skulle kanskje ønske at enten ting hadde fungert den gangen eller at min nåværende var min daværende. Slippe å utsette ungene for delt bosted, og bare hatt det trygt og stabilt. 

Anonymkode: fe474...245

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg føler likevel på en slags sorg eller misunnelse når folk markerer mange års bryllupsdag. 
Ekteskapet var på mange måter harmonisk, men vi ble mer som venner enn kjærester til slutt. Kroken på døra kom da han var utro. 
Bruddet var uten gnisninger, selv om han helst ville ha fortsatt ekteskapet. Han er fortsatt singel, har hatt et par forhold, men ikke noe seriøst. Jeg har vært sammen med en annen mann i 10 år, og vi har to barn sammen. 
Samarbeidet mellom eksen og meg var fint når det kom til barna, men vi har ikke noen relasjon utover dem. Prater greit sammen om vi møtes, men oppsøker ikke hverandre.

Forholdet jeg er i nå er mer turbulent enn med han jeg var gift med. Det vil si at vi kan krangle og ha det ugreit, men at vi også blir nesten som forelsket igjen oftere også. Selv om det ikke er perfekt, savner jeg ikke eksen. Jeg kan nok til dels savne «roen» i det forholdet, men jeg angrer heller ikke på at jeg dro.

Men jeg blir nesten litt misunnelig og lei meg når andre markerer sine bryllupsdager, og skulle ønske at jeg også kunne det. 
Veldig ambivalent til det altså. Er det noen andre som føler det slik?

Anonymkode: fe474...245

Absolutt ikke. Tenker aldri over at jeg var gift, engang. Bare hvis kjæresten min kommer med kommentarer om det. Er lykkelig over å ha kommet ut av det forholdet og å bo alene.

Er sterk motstander av giftemål. 

Anonymkode: 2e8c8...91a