Reagerer litt på mannen i et samboerpar

[AnonymBruker]

Jeg jobber med begge to, de har begge jobbet her lenge. Jeg litt over et år. 

Kommer godt overens med de begge som kollegaer men jeg er ikke typen til å bli venn med folk jeg jobber med. Så praten flyter greit men jeg ønsker kun å holde det kollegialt. 

De er en helt vanlig famille med flere barn og sliter som veldig mange andre med tidsklemma, slitne, til tider søvnunderskudd virker det som. Men det jeg reagerer på er at han ofte snakker negativt om ting, mens hun er positiv.

Vanskelig å forklare, men hun kan si til oss kollegaene "vi får besøk av foreldra hans i dag 🙂" og når vi prater og spørr litt rundt det så sier hun at "ja, blir koselig det 🙂". 

Mens når det har vært han som får besøk av svigers så sier han mer "wish me good luck.. 😒😒" Han er generelt mye mer negativ til familielivet og uttrykker på jobb at det blir dritt å komme hjem. 

Mens hun sier "nå skal jeg hjem til gjengen 🥰" Hun virker så mye mer glad i familien sin enn hva han gjør, og jeg får litt vondt av henne. For hun virker så koselig. Lavmælt og litt forsiktig, men kan  komme med hjemmelaget sjokoladekake til oss på jobb eller andre hyggelige ting, virker omsorgsfull og familiekjær. Har aldri hørt henne snakke negativt om samboern eller familielivet. 

Mens han kan uffe seg og uttrykke til hele kontorlandskapet hvor dritt det blir å komme hjem til mas og kjas. 

Nesten så jeg har lyst å be han holde sånt for seg selv. Jeg føler meg dratt inn i noe jeg ikke ønsker å høre om. Eller fortelle samboeren hans hvordan han snakker om henne og det de har sammen.

Men så ser jeg jo at mannfolka på jobb er veldig forståelsesfulle og kjenner seg igjen sier de i mye av det han klager på når det gjelder familie og plikter. Så kanskje bare jeg som er hårsår?

 

Anonymkode: 3e06d...3e4

[AnonymBruker]

Huff, sånne menn er slitsomme. Stakkars kone.

Og nei, det er ikke normalt å snakke sånn. Jobber på mannsdominert plass (har vært på flere).

Anonymkode: f5919...f55

[AnonymBruker]

Kan det være slik at ditt ubevisste mannehat får deg til at se & tolke ekstra negativt?

Anonymkode: 99a8a...966

[Fant80]

Veldig normalt å snakke sån etter min mening. Jobber også på et sted med veldig mange andre menn. Av og til begynner det kvinner her,men det går ikke lang tid før de er like sure og negative som majoriteten av menna som er her. Er også enig at det er veldig slitsomt. Det smitter også VELDIG mye raskere en de som er smilende og glade. 

Lagt merke til at eneste gang de smiler og ler,er når de kan rotte seg sammen for å snakke ned noen andre. Da er det god stemning.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan det være slik at ditt ubevisste mannehat får deg til at se & tolke ekstra negativt?

Anonymkode: 99a8a...966

Ubevisste mannehat ja, det visste jeg ikke at jeg hadde! Så bare ved å registrere at hun snakker varmt om sin familie (og muligens tar det evnt negative med nære venninner enn kollegaer på jobb) mens han nesten bare er negativ, så er jeg en mannehater? 

Ts

Anonymkode: 3e06d...3e4

[Ibot]

Denne mannen fortjener å høre hvor ufin han er. Hva om du sier noe sånt som « Du, Roy! Nå har jeg fått nok av klaginga di! Merete snakker aldri noe dritt om verken deg, foreldra dine eller unga dine. Du gjør ikke noe annet enn å klage på henne og hennes familie. Jeg har fått nok!» Det er lettere sagt enn gjort å komme med en sånn utblåsning, men jeg trur hele arbeidsplassen din har godt av det. Han slutter nok å klage da, men da har du nok også fått deg en jobb-fiende… 

[AnonymBruker]

Noen er positive og noen er negative. Men at han sier det han gjør sier ingenting om hva han egentlig mener. Selvfølgelig er det vel kjas og mas om de har flere barn, det betyr ikke at han ikke er like glad i familien som henne. Hun synes sikkert også at det kan være kjas og mas, men velger heller å se på det på en annen måte.

 

Anonymkode: ce85f...1fe

[Macro]

Det virker som om noen menn tror det er kult og forventet å snakke ned familielivet. Jeg tror ikke de egentlig mener det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg jobber med begge to, de har begge jobbet her lenge. Jeg litt over et år. 

Kommer godt overens med de begge som kollegaer men jeg er ikke typen til å bli venn med folk jeg jobber med. Så praten flyter greit men jeg ønsker kun å holde det kollegialt. 

De er en helt vanlig famille med flere barn og sliter som veldig mange andre med tidsklemma, slitne, til tider søvnunderskudd virker det som. Men det jeg reagerer på er at han ofte snakker negativt om ting, mens hun er positiv.

Vanskelig å forklare, men hun kan si til oss kollegaene "vi får besøk av foreldra hans i dag 🙂" og når vi prater og spørr litt rundt det så sier hun at "ja, blir koselig det 🙂". 

Mens når det har vært han som får besøk av svigers så sier han mer "wish me good luck.. 😒😒" Han er generelt mye mer negativ til familielivet og uttrykker på jobb at det blir dritt å komme hjem. 

Mens hun sier "nå skal jeg hjem til gjengen 🥰" Hun virker så mye mer glad i familien sin enn hva han gjør, og jeg får litt vondt av henne. For hun virker så koselig. Lavmælt og litt forsiktig, men kan  komme med hjemmelaget sjokoladekake til oss på jobb eller andre hyggelige ting, virker omsorgsfull og familiekjær. Har aldri hørt henne snakke negativt om samboern eller familielivet. 

Mens han kan uffe seg og uttrykke til hele kontorlandskapet hvor dritt det blir å komme hjem til mas og kjas. 

Nesten så jeg har lyst å be han holde sånt for seg selv. Jeg føler meg dratt inn i noe jeg ikke ønsker å høre om. Eller fortelle samboeren hans hvordan han snakker om henne og det de har sammen.

Men så ser jeg jo at mannfolka på jobb er veldig forståelsesfulle og kjenner seg igjen sier de i mye av det han klager på når det gjelder familie og plikter. Så kanskje bare jeg som er hårsår?

 

Anonymkode: 3e06d...3e4

Høres ut som sjargongen blant mange menn.

Eksen mente at «hele helga var ødelagt» hvis vi «måtte» spise søndagsmiddag med mine foreldre, men så det som den største selvfølgelighet at jeg skulle være med på dugnad hos hans foreldre, i hele påsken.

Mange menn kan snakke om kvinner som kaklende høner, sladrekjerringer, osv. Samme uttrykk finnes ikke for menn som drikker øl og slarver.

Anonymkode: 6c312...281

[AnonymBruker]

Tenker pipa til Kjell Kjekken får en annen lyd om hun går ifra ham,  og han sitter hjemme alene mye av tiden.

Anonymkode: c6132...b97

[AnonymBruker]

Macro skrev (6 minutter siden):

Det virker som om noen menn tror det er kult og forventet å snakke ned familielivet. Jeg tror ikke de egentlig mener det.

Første setning er helt korrekt. Mange menn tror det er kult å snakke ned familielivet. 
 

Dessverre vet jeg om flere menn som mener det, også. 
 

Sånne mennesker pleier jeg rydde ut av livet mitt ganske raskt. 

Anonymkode: 6d526...065

[AnonymBruker]

Kjenner typen ja. Venner kan en fase ut, men kolleger må en gjerne forholde seg til. Stakkars kone. 
 

Ei venninne i vennegjengen var slik ovenfor mannen sin. Jeg konfronterte ikke direkte, holdt meg bare unna til slutt. Min mann snakket til henne da hun pratet mannen sin ned i plenum. Det tok hun ikke pent. Litt usikker hva du kan få gjort, i hvert fall om du ikke er en typisk konfronterende person i utgangspunktet. Noen har evnen til å si noe i riktig øyeblikk, all ære til de i slike settinger.  Jeg kommer på det etterpå jeg. Men fordelen med en som gjentar mønsteret, er at kan terpe litt på det hjemme først, slik at det sitter naturlig hvis øyeblikket dukker opp. Du trenger ikke plumpe ut noe frekt, det kan være det holder mer enn nok å spørre han i stedet. Hvorfor klager du sånn på familien din? Er du ikke fornøyd med valget ditt? 

Anonymkode: c761d...ce9

[AnonymBruker]

Ville vist med kroppspråk at jeg synes han er teit. Å la være å smile og le når folk liksom er morsomme om fæl kone er effektivt

Høflige smil gjør at slike mennesker ikke får nødvendig korrigering av atferd. Å klage på kona støtt og stadig er lite sjarmerende. 

Har derimot lite tro på at slike mennesker vil endre seg 

Anonymkode: ed8fa...a0c

[AnonymBruker]

Det er sånn menn og kvinner uttrykker seg forskjellig. Jeg kan skravle i vei og fortelle vennene mine om hvor deilig det skal bli med helg, kos, taco kveld og gulllrekka.  Så hører jeg mannen min snakke med kompiser på telefon, endelig helg, kan ikke vente med å sprette øĺen og chille med nyeste sesong av en eller anna serie.   

Har vi svigers på besøk, så tuller han med dette skal vi komme oss gjennom.  Jeg virkelig kleder meg over at de er der og  styrer med alt for at de skal ha et fint besøk hos oss for eks.  

Vi vil det samme i helgen, bare sier det på forskjellig måte🙃

Anonymkode: f420f...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det er sånn menn og kvinner uttrykker seg forskjellig. Jeg kan skravle i vei og fortelle vennene mine om hvor deilig det skal bli med helg, kos, taco kveld og gulllrekka.  Så hører jeg mannen min snakke med kompiser på telefon, endelig helg, kan ikke vente med å sprette øĺen og chille med nyeste sesong av en eller anna serie.   

Har vi svigers på besøk, så tuller han med dette skal vi komme oss gjennom.  Jeg virkelig kleder meg over at de er der og  styrer med alt for at de skal ha et fint besøk hos oss for eks.  

Vi vil det samme i helgen, bare sier det på forskjellig måte🙃

Anonymkode: f420f...83d

Men dette blir jo ikke det samme. Du hadde vel blitt lei deg du også hvis mannen din sukket oppgitt og sa til kolegaene sine at det blir dritt å komme hjem til deg? Og ikke på en sånn "..kødda!" måte, men at han faktisk mente det. For er nettopp det som er tilfelle her på jobben min og jeg river meg i håret hver gang han setter i gang. 

 

Ibot skrev (1 time siden):

Denne mannen fortjener å høre hvor ufin han er. Hva om du sier noe sånt som « Du, Roy! Nå har jeg fått nok av klaginga di! Merete snakker aldri noe dritt om verken deg, foreldra dine eller unga dine. Du gjør ikke noe annet enn å klage på henne og hennes familie. Jeg har fått nok!» Det er lettere sagt enn gjort å komme med en sånn utblåsning, men jeg trur hele arbeidsplassen din har godt av det. Han slutter nok å klage da, men da har du nok også fått deg en jobb-fiende… 

Ja, godt mulig jeg gjør dette her snart faktisk.

Ts

Anonymkode: 3e06d...3e4

[AnonymBruker]

Hahaha. Du vet ikke hva som foregår hjemme hos dem. Skaff deg et liv. 

Anonymkode: c4dd1...2aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hahaha. Du vet ikke hva som foregår hjemme hos dem. Skaff deg et liv. 

Anonymkode: c4dd1...2aa

Jøss! Her er jo mannen ts skriver om jo.

Anonymkode: 6d526...065

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan det være slik at ditt ubevisste mannehat får deg til at se & tolke ekstra negativt?

Anonymkode: 99a8a...966

Dette ts beskriver er jo litt av den ubevisste respektløsheten for kvinner som finnes. 

Skal hjem til masekjerringa med liksom oppgitt blikk. Må spørre sjefen først, med antydning om at koner er så bossy. Dette er vanlige eksempler på at kone og familie omtales liksom bare som en hemsko. 

Slikt er liksom spøk, men spøk som blir stadig gjentatt oppfattes ikke lenger som morsomt, men som hva man helt faktisk mener. 

Ord skal man dessuten være forsiktig med. Det man sier mange ganger begynner man også å tro på. Kanskje var slikt ment som spøk i starten , men så har man kalt kona masekjerring mange ganger, og begynner å anse henne som det. 

Dette er rester av kvinneforakt som ennå godtas, ikke det motsatte. 

Endret 11 timer siden av Trolltunge

[AnonymBruker]

Ibot skrev (1 time siden):

Denne mannen fortjener å høre hvor ufin han er. Hva om du sier noe sånt som « Du, Roy! Nå har jeg fått nok av klaginga di! Merete snakker aldri noe dritt om verken deg, foreldra dine eller unga dine. Du gjør ikke noe annet enn å klage på henne og hennes familie. Jeg har fått nok!» Det er lettere sagt enn gjort å komme med en sånn utblåsning, men jeg trur hele arbeidsplassen din har godt av det. Han slutter nok å klage da, men da har du nok også fått deg en jobb-fiende… 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner typen ja. Venner kan en fase ut, men kolleger må en gjerne forholde seg til. Stakkars kone. 
 

Ei venninne i vennegjengen var slik ovenfor mannen sin. Jeg konfronterte ikke direkte, holdt meg bare unna til slutt. Min mann snakket til henne da hun pratet mannen sin ned i plenum. Det tok hun ikke pent. Litt usikker hva du kan få gjort, i hvert fall om du ikke er en typisk konfronterende person i utgangspunktet. Noen har evnen til å si noe i riktig øyeblikk, all ære til de i slike settinger.  Jeg kommer på det etterpå jeg. Men fordelen med en som gjentar mønsteret, er at kan terpe litt på det hjemme først, slik at det sitter naturlig hvis øyeblikket dukker opp. Du trenger ikke plumpe ut noe frekt, det kan være det holder mer enn nok å spørre han i stedet. Hvorfor klager du sånn på familien din? Er du ikke fornøyd med valget ditt? 

Anonymkode: c761d...ce9

Jeg har opplevd begge disse løsningene på to ulike arbeidssteder.

Begge alternativene hadde god effekt. 

Den som fikk siste løsning gikk i seg selv og tenkte over hvordan han uttrykte seg til andre. Han fant ut at han ikke ønsket å være en mann som snakket slik om sin kone og familie. En god stund senere fortalte han at han var takknemlig for at kollegaer hadde gjort ham oppmerksom på dette, og han hadde merket at han var mer positiv selv etter at han sluttet å klage på kona/familien, og at det også gjorde hverdagene mye bedre for hele familien.

Den som fikk første løsning sluttet også å snakke negativt om kona, tror han omsider forstod at han kun ga et dårlig inntrykk av seg selv ved å holde på slik. Der endte de i skillsmisse etter en stund, og etter det takket kona for at kollegaer av ham hadde sagt fra, for det fikk henne til å få mer tro på seg selv. Hun hadde følt veldig på at han alltid sa stygge ting om henne og familien, men når hun hadde forsøkt å ta det opp med ham hadde hun fått høre at hun "ikke tålte noe", at hun var svak, såpass måtte hun tåle osv. Det at noen andre viste at de så hans stygge holdninger mot henne/familien, det fikk henne til å forstå at det hun hadde opplevd, det handlet ikke om at hun ikke var bra nok, eller at hun overreagerte, men det var mannen som var stygg mot henne. Hun hadde forsøkt å få ham med i parterapi, men han mente de hadde det bra, og selv om han skjerpet seg på jobb i måten han snakket om henne på, så var han visst ikke bedre hjemme. Hun skilte seg, hun blomstret, og det gjorde faktisk ungene også, som hadde blitt langt mer påvirket av negativiteten til far hjemme.

 

Etter disse to har jeg aldri opplevd kollegaer som prater slik om sine partnere, men disse to fikk meg til å bestemme meg for at hvis jeg opplever det igjen så vil jeg si fra. Hvordan jeg sier fra tror jeg kommer helt an på den personen.

 

Ts, den mannlige kolleagen din driver egentlig med nedpsyking og mobbing av sin kone på jobb, så noen må ta tak i det, enten det er noen av dere kollegaer eller leder som gjør det.

Anonymkode: 3d1ae...5f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg jobber med begge to, de har begge jobbet her lenge. Jeg litt over et år. 

Kommer godt overens med de begge som kollegaer men jeg er ikke typen til å bli venn med folk jeg jobber med. Så praten flyter greit men jeg ønsker kun å holde det kollegialt. 

De er en helt vanlig famille med flere barn og sliter som veldig mange andre med tidsklemma, slitne, til tider søvnunderskudd virker det som. Men det jeg reagerer på er at han ofte snakker negativt om ting, mens hun er positiv.

Vanskelig å forklare, men hun kan si til oss kollegaene "vi får besøk av foreldra hans i dag 🙂" og når vi prater og spørr litt rundt det så sier hun at "ja, blir koselig det 🙂". 

Mens når det har vært han som får besøk av svigers så sier han mer "wish me good luck.. 😒😒" Han er generelt mye mer negativ til familielivet og uttrykker på jobb at det blir dritt å komme hjem. 

Mens hun sier "nå skal jeg hjem til gjengen 🥰" Hun virker så mye mer glad i familien sin enn hva han gjør, og jeg får litt vondt av henne. For hun virker så koselig. Lavmælt og litt forsiktig, men kan  komme med hjemmelaget sjokoladekake til oss på jobb eller andre hyggelige ting, virker omsorgsfull og familiekjær. Har aldri hørt henne snakke negativt om samboern eller familielivet. 

Mens han kan uffe seg og uttrykke til hele kontorlandskapet hvor dritt det blir å komme hjem til mas og kjas. 

Nesten så jeg har lyst å be han holde sånt for seg selv. Jeg føler meg dratt inn i noe jeg ikke ønsker å høre om. Eller fortelle samboeren hans hvordan han snakker om henne og det de har sammen.

Men så ser jeg jo at mannfolka på jobb er veldig forståelsesfulle og kjenner seg igjen sier de i mye av det han klager på når det gjelder familie og plikter. Så kanskje bare jeg som er hårsår?

 

Anonymkode: 3e06d...3e4

Vet ingen ting om dynamikken der.

Typen min hadde en forferdelig svigerfamilie. Ikke bare var de drittsekker, men de var også mange. Han snakket riktig nok aldri om de, spesielt ikke vondt om de (kjente han lenge før de to møttes). 

De er direkte ufine, slemme, de mobber og slenger dritt. De forventer og forlanger, spiser opp all mat i huset, roter. 

Og så har de nerver til å snakke dritt om han. Som aldri sier eller gjør noe mot de.

Mens han har kun ett forelder, ingen søsken. Og hans eks snakker så mye dritt om denne ene svigerforeldren sin som bare gjør alt for å være grei. 

Kan hende din mannlige kollega er dritt lei de, kanskje de er elendige mennesker. Eller kan hende han er det. Ingen andre enn de i huset vet.

Anonymkode: 551b3...749