Uenighet om utvekslings(halv)år for ungdom

[AnonymBruker]

Hei! 
Jeg og min samboer har en tenåring som ønsker å dra på utveksling ut skoleåret i år. Det vil da være ca 6 måneder, frem til midten av Juni. 

For min del er dette uaktuelt og langt utenfor min komfortsone. Men min samboer er helt med på drømmen til vår tenåring. Og dette opplever jeg at de forsøker å tvinge igjennom hos meg ved å overtale meg og selge inn hvilken fantastisk mulighet det er. 

Jeg skal være ærlig å si at grunnen til at jeg ikke ønsker dette er fordi jeg ønsker å ha en viss kontroll og tilgjengelighet ovenfor vårt felles barn. USA er langt unna og selv om vår tenåring er oppegående og meget godt reflektert for egen alder så er det en iboende frykt i meg om at noe skal gå galt. 

Er jeg for egoistisk her? For jeg opplever at min samboer er respektløs i henhold til mine synspunkt og tar lite hensyn til min bekymring. 

Anonymkode: 552d8...96b

[Amys]

Jeg antar dette er snakk om en tenåring rundt 16 år? (det er da de pleier å reise på utveksling). Hva er du redd for at skal skje mens han/hun er på utveksling?

Hvorfor mener du hensynet kun skal gå i en retning her?  Hvorfor skal ikke du ta hensyn til din samboer som mener det er en fantastisk mulighet, og barnet som går glipp av nevnte mulighet hvis det kun er du som blir tatt hensyn til?

[AnonymBruker]

For en kjip forelder du er!!!

Anonymkode: 51e0c...e6a

[AnonymBruker]

Hvor gammel er tenåringen? Er det snakk om å bo hos vertsfamilie? 

Jeg hadde ikke sendt en av ungene til USA sånn som ting er der nå, men andre land hadde vært aktuelle. Det er en opplevelse for livet å bo i et annet land, og hvis det er gjennom et seriøst byrå og med vertsfamilie er det ganske trygt. 

Anonymkode: 8a869...cac

[AnonymBruker]

Dette tenker jeg er en typisk situasjon hvor det ikke skal være foreldres frykt som styrer. 

Det å reise på utveksling er noe ungdom gjør over hele verden, og har gjort i mange mange år. Til og med da jeg var ung reiste folk, da var det knapt mobiltelefoner, og man skrev brev, for det var møkkdyrt å ringe, nå kan dere jo ha daglig kontakt om så. 

De aller fleste som har vært på utveksling beskriver disse årene som noe av det fineste de har gjort, også finnes såklart noen skyggehistorier, og frykten for at barnet ditt skal få en dårlig opplevelse kan jeg skjønne at er reell, samtidig er det utrolig urettferdig at ditt kontrollbehov skal frata barnet ditt muligheter. 

Anonymkode: a7be5...a70

[AnonymBruker]

Ja, du er egoistisk. Du har behov for kontroll. Dette er din følelse og ikke din tenårings følelse.

Du kan risikere å skyve tenåringen fra deg ved å stå i veien for hans drøm.

USA er et sivilsert land. Engstelsen din er ubegrunnet.

Hilsen ei bygdejente som var på uveksling i 10 mnd midt i en millionby, før internett og mobiltelefon var oppfunnet. 

Anonymkode: 54094...507

[AprilLudgate]

Jeg hadde ikke sendt en 16åring nei.

Og spesielt ikke til USA nå. Om ICE fordufter så kanskje, men ikke før litt senere.

Det går an å ta utveksling på høyere utdanning. 

[AnonymBruker]

Hvor gammel er vedkommende, 16 år er bare to år unna 18 og da er hun "fri".......

Anonymkode: 578d9...b13

[AnonymBruker]

Ja, du er egoistisk. Tenk på hvilken mulighet dette er for ungdommen! 

Det er din frykt og ditt behov for kontroll som styrer, og det er skikkelig urettferdig. Kanskje det er nettopp derfor ungdommen din sprer seg bort?

Anonymkode: b1585...ded

[AnonymBruker]

Å la egne nevroser komme i veien for sitt barns utvikling er omsorgssvikt. Få hjelp. Men ville sett på andre land enn USA akkurat nå.

Anonymkode: 7f0ca...3ec

[AnonymBruker]

Skal din samboer vise deg mer respekt enn sin datter? 

Du ser kun på egne behov her. Tenker dette halvåret blir bra for dere alle. Særlig deg kanskje. 

Anonymkode: 2080b...849

[AnonymBruker]

Jeg er fortsatt bitter på min mor som nektet meg for 15 år siden. Kuttet kontakten med henne i mange år. Endte med at jeg flyttet ut som 16 åring.

Anonymkode: 85a38...0e6

[AnonymBruker]

Ja, du er egoistisk. La barnet dra på utveksling!

Omtrent alle jeg kjenner, som har dratt på utveksling, har vært kjempefornøyde og de vokser veldig på oppholdet. De som har dratt til andre land enn USA, er de mest fornøyde, f.eks. Canada, Østerrike, Spania, Frankrike og Tyskland. 

Når det gjelder USA, ville jeg vært litt forsiktig dersom barnet har ikke-europeisk etnisitet/utseende. Dessverre. Kanskje asiatisk er trygt. Vet ikke. Har hørt så mange historier om ICE.  Kan jo dra til Canada i stedet!

Anonymkode: 07964...614

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som skulle ønske mine foreldre hadde sagt nei. Jeg var 16 år,  og det var snakk om et år som utvekslingsstudent. Man måtte gjennom samtaler og tester, og jeg bestod alt, men det året utviklet jeg store psykiske problemer og spiseforstyrrelse. Det er vanskelig å vite om det hadde skjedd uansett, men jeg var rett og slett ikke emsosjonelt klar, og jeg dro på feil grunnlag. Jeg ville vekk. Jeg hadde det ikke godt. Men dette viste jeg jo ikke til noen, og foreldrene mine så det dessverre ikke. De bodde heller ikke sammen.

Anonymkode: eaa12...fd6

[AnonymBruker]

Tipper barnet er 17 når hen drar på utveksling. Super alder for å gjøre det.

Anonymkode: 07964...614

[AnonymBruker]

Ikke til Usa nei 

Anonymkode: 94fbb...a60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er en av dem som skulle ønske mine foreldre hadde sagt nei. Jeg var 16 år,  og det var snakk om et år som utvekslingsstudent. Man måtte gjennom samtaler og tester, og jeg bestod alt, men det året utviklet jeg store psykiske problemer og spiseforstyrrelse. Det er vanskelig å vite om det hadde skjedd uansett, men jeg var rett og slett ikke emsosjonelt klar, og jeg dro på feil grunnlag. Jeg ville vekk. Jeg hadde det ikke godt. Men dette viste jeg jo ikke til noen, og foreldrene mine så det dessverre ikke. De bodde heller ikke sammen.

Anonymkode: eaa12...fd6

Veldig synd at du fikk en dårlig opplevelse. Med det var kanskje knyttet til deg mer enn dårlig opplegg? Hvilke tegn tenker du at man skulle sett etter for å oppdage at du ikke var klar?

Anonymkode: 07964...614

[Brunello]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er en av dem som skulle ønske mine foreldre hadde sagt nei. Jeg var 16 år,  og det var snakk om et år som utvekslingsstudent. Man måtte gjennom samtaler og tester, og jeg bestod alt, men det året utviklet jeg store psykiske problemer og spiseforstyrrelse. Det er vanskelig å vite om det hadde skjedd uansett, men jeg var rett og slett ikke emsosjonelt klar, og jeg dro på feil grunnlag. Jeg ville vekk. Jeg hadde det ikke godt. Men dette viste jeg jo ikke til noen, og foreldrene mine så det dessverre ikke. De bodde heller ikke sammen.

Anonymkode: eaa12...fd6

Ut fra det du skriver er det vel stor grunn til å tro at det ville skjedd også om du ikke hadde reist.

Utveksling er ungdom i videregående skole store nok til å bestemme selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Veldig synd at du fikk en dårlig opplevelse. Med det var kanskje knyttet til deg mer enn dårlig opplegg? Hvilke tegn tenker du at man skulle sett etter for å oppdage at du ikke var klar?

Anonymkode: 07964...614

Opplegget og organisasjonen var det ingenting i veien med. Jeg lærte et nytt språk og fikk opplevelser for livet, så objektivt sett var det et  vellykket år. Problemet lå i at jeg ikke var emosjonelt moden for et opphold så langt fra venner og familie, og alt det jeg kjente. Jeg var  flink på skolen og  fremsto svært  reflektert og moden for alderen,  men var egentlig bare veldig god på maskere at jeg ikke hadde det bra. Tegnene foreldrene mine kunne eller burde sett var nok ganske subtile. Motivasjonen for å dra var et underliggende ønske om å flykte bort fra hverdagen, og dette burde de nok fanget opp. Å ville vekk er et rødt flagg. Jeg holdt også mye for meg selv, jeg var en ungdom med en tendens til å "bite tennene sammen" og fikse alt selv i stedet for å snakke om vanskelige følelser hjemme. Jeg var en perfeksjonist i stor grad, og ville ikke ha hjelp. Og jeg følte meg fastlåst, og husker veldig godt at jeg tenkte at løsningen var å komme seg vekk, fra forventninger og miljø, der man ofte har fått en rolle man vil ut av. 

Anonymkode: eaa12...fd6

[AnonymBruker]

Jeg var på utveksling. Om foreldrene mine hadde tatt den muligheten fra meg ville jeg aldri kommet meg over det, fordi det var den store drømmen for meg som 16/17 åring, og noe som formet meg på mange måter. Du må lære å gi slipp. Han er snart 18 år, og da er han fri til å gjøre hva han vil, selv om du "ønsker å ha en viss kontroll." La han prøve seg innenfor trygge rammer, som utveksling er. 

Anonymkode: f8ac0...f00