Har jeg brutt med en unnvikende mann?

[AnonymBruker]

Vi har hatt en svært dyp relasjon i over 2 år. Bodde aldri sammen. Definerte oss aldri som kjærester, men vi snakket mye om og kjente på en dyp tilknytning og kjærlighet. Ikke forelsket, men en dyp sjelevenn kjærlighet kanskje. (Håper noen kjenner seg igjen). 

Han sliter med en fysisk utmattelse i perioder. Da må han være helt alene.Han går også for å være en slags ensom ulv. Jeg har respektert at ting er sånn. Har vært tålmodig og raus. Han likte og tok selv initiativ til å prate hver dag da. Mest bilder, dele noe i hverdagen, hva man har på hjertet, natta osv. Høres kanskje rart ut for andre, men han er en slags kontaktsøkende ensom ulv med veldig mye følelser, ærlig og er kanskje den mest empatiske mannen jeg har opplevd.

Samtidig er han ikke alltid like klar og vil prate lite om sin egen fysiske tilstand. Så jeg har vært usikker før også.sånn i blant. Har han de samme følelsene osv. Jeg vet jo helt sikkert veldig glad i er tilfelle, men kanskje jeg har følt nærere bånd enn han.

Nå hadde det gått en hel måned uten å møtes og jeg klarte ikke å unngå å ta det personlig. Jeg prøvde å unngå å mase, men savnet han jo. Så jeg spurte i blant. Han orket ikke. Utsatte. Føler meg ikke bra. Kanskje neste uke. Jeg har tenkt tanken før om han har en usikker tilknytning/ vansker fôr relasjoner generelt. 

Så nå tok jeg valget for oss begge etter litt over en måned. Jeg angrer så det kjennes som hjerte brister og det kom en stor ensomhetsfølelse. Helt akutt😭😥

Han sa selv hele nervesystemet gikk i helspenn ved beskjeden , men at han var enig og til og med kanskje mente vi var best som venner. Så etterpå at vi kanskje kan finne tilbake til hverandre å gi det tid. (?!)

. Vet ikke om det er fordi han satt opp forsvaret sitt eller om han har mistet litt følelser 😢 Alt er veldig sårt og forvirrende.

Så jeg tok dette steget nå. Det var grusomt å gjøre.

Har noen opplevd en sånn mann før? Er dette unnvikende form? Jeg har virkelig ikke pushet eller krevd noe.

Jeg var fornøyd selv om det ikke var stor fremgang om fremtidsplaner. Jeg ville selv dette vi hadde, men nå trengte jeg mer😢

Anonymkode: 810c8...5e6

[AnonymBruker]

Høres veldig likt ut som hos oss, bortsett fra at han gikk (men virka ikke helt rolig med avgjørelsen. Og jeg hadde nok gått selv, om ting ikke ble bedre/mer).

Ja, det er klassisk avoident. Og bruddet blir rart fordi de er nær og fjern samtidig.

Anonymkode: 7abce...0bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har hatt en svært dyp relasjon i over 2 år. Bodde aldri sammen. Definerte oss aldri som kjærester, men vi snakket mye om og kjente på en dyp tilknytning og kjærlighet. Ikke forelsket, men en dyp sjelevenn kjærlighet kanskje. (Håper noen kjenner seg igjen). 

Han sliter med en fysisk utmattelse i perioder. Da må han være helt alene.Han går også for å være en slags ensom ulv. Jeg har respektert at ting er sånn. Har vært tålmodig og raus. Han likte og tok selv initiativ til å prate hver dag da. Mest bilder, dele noe i hverdagen, hva man har på hjertet, natta osv. Høres kanskje rart ut for andre, men han er en slags kontaktsøkende ensom ulv med veldig mye følelser, ærlig og er kanskje den mest empatiske mannen jeg har opplevd.

Samtidig er han ikke alltid like klar og vil prate lite om sin egen fysiske tilstand. Så jeg har vært usikker før også.sånn i blant. Har han de samme følelsene osv. Jeg vet jo helt sikkert veldig glad i er tilfelle, men kanskje jeg har følt nærere bånd enn han.

Nå hadde det gått en hel måned uten å møtes og jeg klarte ikke å unngå å ta det personlig. Jeg prøvde å unngå å mase, men savnet han jo. Så jeg spurte i blant. Han orket ikke. Utsatte. Føler meg ikke bra. Kanskje neste uke. Jeg har tenkt tanken før om han har en usikker tilknytning/ vansker fôr relasjoner generelt. 

Så nå tok jeg valget for oss begge etter litt over en måned. Jeg angrer så det kjennes som hjerte brister og det kom en stor ensomhetsfølelse. Helt akutt😭😥

Han sa selv hele nervesystemet gikk i helspenn ved beskjeden , men at han var enig og til og med kanskje mente vi var best som venner. Så etterpå at vi kanskje kan finne tilbake til hverandre å gi det tid. (?!)

. Vet ikke om det er fordi han satt opp forsvaret sitt eller om han har mistet litt følelser 😢 Alt er veldig sårt og forvirrende.

Så jeg tok dette steget nå. Det var grusomt å gjøre.

Har noen opplevd en sånn mann før? Er dette unnvikende form? Jeg har virkelig ikke pushet eller krevd noe.

Jeg var fornøyd selv om det ikke var stor fremgang om fremtidsplaner. Jeg ville selv dette vi hadde, men nå trengte jeg mer😢

Anonymkode: 810c8...5e6

Så trist Ts😥Det var til det beste for din del.. Det er ikke godt å bli tilsidesatt slik 

Anonymkode: 77d18...121

[AnonymBruker]

Høres jo ut som dere har helt forskjellige behov. Lykke til!!! 🥰

Anonymkode: 4b1c8...9ba

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre du kasta vekk 2 år på en som liker å tekste og henge når det passer ham....

Anonymkode: 42001...eb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tror dessverre du kasta vekk 2 år på en som liker å tekste og henge når det passer ham....

Anonymkode: 42001...eb2

Ja😓 Bare hengt er ikke helt rett da. I situationship har man vel ikke så dype følelser for hverandre? Vi er oppriktig dypt glad i hverandre og han har ofte sagt det. Dette stoler jeg på er sant at han er glad i meg ennå. 

likvel..

Jeg innser vel at den siste måneden nå er å fade meg ut med å komme med unnskyldninger.😣 

Så er han nok følelsesmessig avhengig av meg når det gjelder den daglige kontakten. Jeg er også det med han. 
prøvde å overtale meg å beholde snap osv, men det blir bare for vondt og da tror jeg at jeg tilfredsstiller og forvirrer den nærheten vi ikke bør ha nå.

Anonymkode: 810c8...5e6

[AnonymBruker]

Er det noe poeng i å surre seg bort i tåka ved og tolke og overanalysere dette? Jeg kan til en viss grad kjenne meg igjen i han i form av at jeg orker folk i perioder og andre perioder ikke. Noen enkelte ytterst få slipper innpå meg 100%. Jeg har "mistet" mange gjennom livet pga dette og det er igrunn en lettelse når de gir opp. Om folk vil kalle meg unnvikende eller noe annet bryr jeg meg lite om. Jeg har det svært bra med meg selv, så det skal som sagt mye til for at jeg pleier en relasjon helhjertet.

Som han sa var han enig i at dere kutter kontakten. At han sier dere kanskje kan ta opp igjen kontakten hadde jeg ikke tolket som noe annet enn en høflighetsfrase. Det du har hatt med denne mannen er det beste du kan få av han.

Anonymkode: e34a0...0b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er det noe poeng i å surre seg bort i tåka ved og tolke og overanalysere dette? Jeg kan til en viss grad kjenne meg igjen i han i form av at jeg orker folk i perioder og andre perioder ikke. Noen enkelte ytterst få slipper innpå meg 100%. Jeg har "mistet" mange gjennom livet pga dette og det er igrunn en lettelse når de gir opp. Om folk vil kalle meg unnvikende eller noe annet bryr jeg meg lite om. Jeg har det svært bra med meg selv, så det skal som sagt mye til for at jeg pleier en relasjon helhjertet.

Som han sa var han enig i at dere kutter kontakten. At han sier dere kanskje kan ta opp igjen kontakten hadde jeg ikke tolket som noe annet enn en høflighetsfrase. Det du har hatt med denne mannen er det beste du kan få av han.

Anonymkode: e34a0...0b6

Vi er to ytterligheter og for meg så høres du kald og hard ut. Det er kanskje ikke dette som er tilfelle inni deg? Mener du virkelig at ensomhet er bedre ro for deg, men relasjoner med andre blir uro?
Jeg mener ikke å være frekk altså. Jeg forsøker å forstå hvordan du tenker og føler. 

En annen mann jeg vet er unnvikende, drev veldig katt og mus. Det var drenerende. Sånn her har ikke han holdt på, men det er kanskje trekk ja. Så er det interessant du kjenner deg selv igjen i noe.
 

jo, jeg har behov for å forstå til en viss grad nå. Ikke minst som en læringskurve, så jeg ikke går på denne smellen igjen😣 

Anonymkode: 810c8...5e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi er to ytterligheter og for meg så høres du kald og hard ut. Det er kanskje ikke dette som er tilfelle inni deg? Mener du virkelig at ensomhet er bedre ro for deg, men relasjoner med andre blir uro?
Jeg mener ikke å være frekk altså. Jeg forsøker å forstå hvordan du tenker og føler. 

En annen mann jeg vet er unnvikende, drev veldig katt og mus. Det var drenerende. Sånn her har ikke han holdt på, men det er kanskje trekk ja. Så er det interessant du kjenner deg selv igjen i noe.
 

jo, jeg har behov for å forstå til en viss grad nå. Ikke minst som en læringskurve, så jeg ikke går på denne smellen igjen😣 

Anonymkode: 810c8...5e6

Jeg forstår at jeg fremstår kald og hard, men det er jeg ikke. Jeg elsker morsrollen, elsker mannen min og å gjøre godt for han og jobber som sykepleier for en pasientgruppe som jeg virkelig brenner for. Jeg har mye kjærlighet, omsorg og empati å gi til noen utvalgte få. Det begynner vel å bli 7-8 år siden jeg har innså dette om meg selv. Før kunne jeg hoppe dypt inn i relasjoner før jeg innså at det var feil, men så kom det en god dag og skuespillet fortsatte. Jeg vil heller være alene enn sammen med noen jeg ikke trives 100% med. Og det er ikke ensomhet når det er selvvalgt😊

 

Om du vil lære noe så velg noen som velger deg tilbake. Romantisk sett så er jo ikke det du beskriver holdbart. Greit at folk må prioritere bort tid med kjæresten under eksamenslesing, for å dra bort i begravelse o.l. men man er ikke sammen med riktig person om man må hvile en måbed for å orke å være med kjæresten. Da er ikke relasjonen riktig for noen av partene.

Anonymkode: e34a0...0b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi har hatt en svært dyp relasjon i over 2 år. Bodde aldri sammen. Definerte oss aldri som kjærester, men vi snakket mye om og kjente på en dyp tilknytning og kjærlighet. Ikke forelsket, men en dyp sjelevenn kjærlighet kanskje. (Håper noen kjenner seg igjen). 

Du starter innlegget ditt med dette, hvis du seriøst mener at du ikke vil gå på en smell til så må du begynne å sette grenser og heve standarden for hva du vil ha faktisk. 

Det du beskriver her, har jeg faktisk vært borti, og vet du hva jeg innså? At dette var dype følelser, sjelevenn og blabla, i mitt hode, og jeg ville se det slik at det var det hos ham også, enda vi ikke var sammen eller noe. Jeg ville det så mye, og følte så mye, og jadda jadda. Jeg tror det er tilfellet hos deg også. Du vil det så mye, at du skaper virkeligheten din på en måte. I det virkelige liv, så var dere ikke sammen, bodde ikke sammen, han likte å sende meldinger og få respons, han likte å dele tanker, følelser, snakket sikkert om alt mulig sånn delulu som fikk deg til å føle at dere var dype og alt det der, men i praksis var det ingenting. I praksis ga han deg ingenting ekte, ingenting å bygge et liv på. 

Hvis du ikke vil gå på denne smellen igjen så må du slutte å jage relasjoner og menn som helt tydelig ikke kan gi deg noe bærekraftig å faktisk bygge noe på, som ikke stiller opp, av gud vet hvilken grunn. Denne mannen fungerer ikke og hjernen din slo hjul i å finne på grunner og følelser som du ikke vet om faktisk er der.

Forhold deg til virkeligheten og menn som VIL ha en relasjon med deg. 

Anonymkode: 42001...eb2

[Ibot]

Det virker som han var i ferd med å ghoste deg, men du kom ham i forkjøpet. Derfor opplevde han dette i «nervesystemet». Det ble jo helt feil for ham. Bra dere gikk gjennom bruddet uten drama og kan snakke sammen om det. Bare pass på så dere ikke plutselig havner i samme spor igjen. Han kommer nok aldri til å bli en annen enn du har sett nå. Klart det er vondt! 

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi har hatt en svært dyp relasjon i over 2 år. Bodde aldri sammen. Definerte oss aldri som kjærester, men vi snakket mye om og kjente på en dyp tilknytning og kjærlighet. Ikke forelsket, men en dyp sjelevenn kjærlighet kanskje. (Håper noen kjenner seg igjen). 

Han sliter med en fysisk utmattelse i perioder. Da må han være helt alene.Han går også for å være en slags ensom ulv. Jeg har respektert at ting er sånn. Har vært tålmodig og raus. Han likte og tok selv initiativ til å prate hver dag da. Mest bilder, dele noe i hverdagen, hva man har på hjertet, natta osv. Høres kanskje rart ut for andre, men han er en slags kontaktsøkende ensom ulv med veldig mye følelser, ærlig og er kanskje den mest empatiske mannen jeg har opplevd.

Samtidig er han ikke alltid like klar og vil prate lite om sin egen fysiske tilstand. Så jeg har vært usikker før også.sånn i blant. Har han de samme følelsene osv. Jeg vet jo helt sikkert veldig glad i er tilfelle, men kanskje jeg har følt nærere bånd enn han.

Nå hadde det gått en hel måned uten å møtes og jeg klarte ikke å unngå å ta det personlig. Jeg prøvde å unngå å mase, men savnet han jo. Så jeg spurte i blant. Han orket ikke. Utsatte. Føler meg ikke bra. Kanskje neste uke. Jeg har tenkt tanken før om han har en usikker tilknytning/ vansker fôr relasjoner generelt. 

Så nå tok jeg valget for oss begge etter litt over en måned. Jeg angrer så det kjennes som hjerte brister og det kom en stor ensomhetsfølelse. Helt akutt😭😥

Han sa selv hele nervesystemet gikk i helspenn ved beskjeden , men at han var enig og til og med kanskje mente vi var best som venner. Så etterpå at vi kanskje kan finne tilbake til hverandre å gi det tid. (?!)

. Vet ikke om det er fordi han satt opp forsvaret sitt eller om han har mistet litt følelser 😢 Alt er veldig sårt og forvirrende.

Så jeg tok dette steget nå. Det var grusomt å gjøre.

Har noen opplevd en sånn mann før? Er dette unnvikende form? Jeg har virkelig ikke pushet eller krevd noe.

Jeg var fornøyd selv om det ikke var stor fremgang om fremtidsplaner. Jeg ville selv dette vi hadde, men nå trengte jeg mer😢

Anonymkode: 810c8...5e6

Han er ærlig med deg i forhold til hva han har overskudd til.

Ser ikke noe unnvikende med det. Vi har alle ulike faser i livet. Du virker klar. Han er det ikke. 

Det må være lov å sette seg selv først uten å bli stemplet som unnvikende.

Her kjenner jeg at jeg nesten blir litt overgitt.

Dere passer definitivt ikke sammen. 

Håper du finner en mann som er mer klar for deg, og som har overskudd til det. 

[AnonymBruker]

Det har vært en tendens opp igjennom at jeg får de innesluttede / unnvikende / andre til å åpne seg uten push.
Jeg er nysgjerrig, utadvendt, åpen, lett, morsom, følsom og empatisk.
Har mye å gi andre som igjen gir meg mye tilbake. 

Jeg «tiltrekker» meg egentlig mange former for trekk og lidelser.

Derfor er dette viktig for meg å finne ut av og andres innspill kan være utrolig nyttig for meg!

Hvis han her er rent unnvikende, må jeg være helt idiot som ikke ser dette. Da blir unnvikende relasjon nr 2… etter hverandre 🤯

Ts
 

Anonymkode: 810c8...5e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg forstår at jeg fremstår kald og hard, men det er jeg ikke. Jeg elsker morsrollen, elsker mannen min og å gjøre godt for han og jobber som sykepleier for en pasientgruppe som jeg virkelig brenner for. Jeg har mye kjærlighet, omsorg og empati å gi til noen utvalgte få. Det begynner vel å bli 7-8 år siden jeg har innså dette om meg selv. Før kunne jeg hoppe dypt inn i relasjoner før jeg innså at det var feil, men så kom det en god dag og skuespillet fortsatte. Jeg vil heller være alene enn sammen med noen jeg ikke trives 100% med. Og det er ikke ensomhet når det er selvvalgt😊

 

Om du vil lære noe så velg noen som velger deg tilbake. Romantisk sett så er jo ikke det du beskriver holdbart. Greit at folk må prioritere bort tid med kjæresten under eksamenslesing, for å dra bort i begravelse o.l. men man er ikke sammen med riktig person om man må hvile en måbed for å orke å være med kjæresten. Da er ikke relasjonen riktig for noen av partene.

Anonymkode: e34a0...0b6

Takk for at du deler personlig❤️ Jeg hører jo du har et godt hjerte.
Han fremstår ikke som kald og hard da.. jeg er bare livredd for at dette er andre gang på rad nå med en som er unnvikende. 

Anonymkode: 810c8...5e6

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (18 minutter siden):

Han er ærlig med deg i forhold til hva han har overskudd til.

Ser ikke noe unnvikende med det. Vi har alle ulike faser i livet. Du virker klar. Han er det ikke. 

Det må være lov å sette seg selv først uten å bli stemplet som unnvikende.

Her kjenner jeg at jeg nesten blir litt overgitt.

Dere passer definitivt ikke sammen. 

Håper du finner en mann som er mer klar for deg, og som har overskudd til det. 

Du kan ha rett altså😥 Han sier han har vært sånn alltid, men fikk en utmattelse sykdom senere årene. Han kan nok ikke gi mer.
Jeg har hadde nok ikke latt det gå så langt hvis det ikke var for utmattelsen hans.
Jeg ser jeg har respektert sykdomsbildet» så langt og med så stor tålmodighet at jeg sikkert har eliminert mine egne behov en god stund. 

Anonymkode: 810c8...5e6

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å se før det har gått lang nok tid (når man er for inni det selv) før man ser om personen faktisk er unnvikende.. eller om de ikke var tilstrekkelig interessert 🥲 jeg har definitivt i min tid stemplet menn som unnvikende når det kanskje heller var at de venter på noe annet

Anonymkode: 4919d...a38

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du kan ha rett altså😥 Han sier han har vært sånn alltid, men fikk en utmattelse sykdom senere årene. Han kan nok ikke gi mer.
Jeg har hadde nok ikke latt det gå så langt hvis det ikke var for utmattelsen hans.
Jeg ser jeg har respektert sykdomsbildet» så langt og med så stor tålmodighet at jeg sikkert har eliminert mine egne behov en god stund. 

Anonymkode: 810c8...5e6

Utmattelse må man ta på alvor, så her forstår jeg han veldig godt...

Jeg kan ikke gjøre alt jeg vil jeg heller. Da går jeg på dørken, og det er det faktisk ikke verdt. 

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (1 time siden):

Utmattelse må man ta på alvor, så her forstår jeg han veldig godt...

Jeg kan ikke gjøre alt jeg vil jeg heller. Da går jeg på dørken, og det er det faktisk ikke verdt. 

Så klart, men det har jeg virkelig tatt hensyn til. Han jobber 100 prosent med denne tilstanden sin som han har i perioder. Bare for å få frem det. Han er ikke sykemeldt pga utmattelsen, men kan få dårlig immunforsvar. Han har IKKE vært sykemeldt denne siste måneden 
 

Anonymkode: 810c8...5e6

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Så klart, men det har jeg virkelig tatt hensyn til. Han jobber 100 prosent med denne tilstanden sin som han har i perioder. Bare for å få frem det. Han er ikke sykemeldt pga utmattelsen, men kan få dårlig immunforsvar. Han har IKKE vært sykemeldt denne siste måneden 
 

Anonymkode: 810c8...5e6

Selv om han ikke har vært sykemeldt, så kan han slite med dette. Da trenger han mest sannsynlig all den fritiden han kan få, for å hente seg inn til neste arbeidsdag. 

Kjenner flere som har det slik. 

Det er begrenset hva vi som mennesker har kapasitet til. Man trenger ikke å like det. Jeg gjør det ikke for å si det slik. 

Det blir som en slags sorg.

Endret 14 timer siden av Strigiformes

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en avoidant i fjor som var full av lovord  om meg og han hadde aldri møtt noen som meg osv. Det holdt ikke og han gjorde det til slutt fordi han "ikke klarte å være annet enn pappa". Er så evig takknemlig for at han gjorde det! Bare å komme seg videre, det finnes menn der ute som faktisk har kapasitet og som vil være med deg. Å forsøke å forstå slike menn som ikke har kapasitet er totalt bortkastet tid. Jeg hadde skikkelig kjærlighetssorg noen måneder og håpet sånn at han skulle klare å finne ut av sine ting, men nå er jeg bare sjeleglad jeg kom meg unna, det var en totalt utmattende og usunn relasjon. Vær glad og stolt av at du satte strek. min eks mener fortsatt at vi er ment for hverandre og at det en dag vil bli oss, han bare klarer ikke nå. 
For en dust. Jeg fatter ikkehva jeg så i han nå, en mann som ble utmattet etter en kvelds samvær, som ikke takler intimitet, som ikke klarer å holde ting han har lovet. Good riddance, velg noen som har kapasitet til å ha andre i livet sitt!

Anonymkode: 0d508...b01