Mister all motivasjon

[AnonymBruker]

Er det flere studenter som kjenner på dette?

Jeg studerer økonomi og administrasjon, men merker at jeg mister mer og mer motivasjon når jeg stadig leser om bedrifter som nedbemanner, ansettelsesstopp og nyutdannede som sliter med å få jobb.

Jeg prøver å gjøre det bra på studiet, få gode karakterer og bygge relevant erfaring, men noen ganger tenker jeg: Hva er egentlig poenget med å legge ned så mye arbeid hvis jeg risikerer å utdanne meg rett ut i arbeidsledighet?

Det føles som om det ikke lenger er nok å ha en utdanning. Man skal helst ha flere internships, nettverk og relevant erfaring før man i det hele tatt er ferdig med bacheloren.

Er det noen som kjenner seg igjen? Eller noen som har vært i samme situasjon, men som har kommet seg ut i arbeidslivet? Hadde virkelig satt pris på noen oppmuntrende ord eller erfaringer, for akkurat nå sliter jeg med å se lyst på fremtiden.

Anonymkode: 987e1...ea1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Er det flere studenter som kjenner på dette?

Jeg studerer økonomi og administrasjon, men merker at jeg mister mer og mer motivasjon når jeg stadig leser om bedrifter som nedbemanner, ansettelsesstopp og nyutdannede som sliter med å få jobb.

Jeg prøver å gjøre det bra på studiet, få gode karakterer og bygge relevant erfaring, men noen ganger tenker jeg: Hva er egentlig poenget med å legge ned så mye arbeid hvis jeg risikerer å utdanne meg rett ut i arbeidsledighet?

Det føles som om det ikke lenger er nok å ha en utdanning. Man skal helst ha flere internships, nettverk og relevant erfaring før man i det hele tatt er ferdig med bacheloren.

Er det noen som kjenner seg igjen? Eller noen som har vært i samme situasjon, men som har kommet seg ut i arbeidslivet? Hadde virkelig satt pris på noen oppmuntrende ord eller erfaringer, for akkurat nå sliter jeg med å se lyst på fremtiden.

Anonymkode: 987e1...ea1

Nei kjenner meg ikke igjen, får jobber kastet etter meg. 

Anonymkode: f69ad...799

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Er det flere studenter som kjenner på dette?

Jeg studerer økonomi og administrasjon, men merker at jeg mister mer og mer motivasjon når jeg stadig leser om bedrifter som nedbemanner, ansettelsesstopp og nyutdannede som sliter med å få jobb.

Jeg prøver å gjøre det bra på studiet, få gode karakterer og bygge relevant erfaring, men noen ganger tenker jeg: Hva er egentlig poenget med å legge ned så mye arbeid hvis jeg risikerer å utdanne meg rett ut i arbeidsledighet?

Det føles som om det ikke lenger er nok å ha en utdanning. Man skal helst ha flere internships, nettverk og relevant erfaring før man i det hele tatt er ferdig med bacheloren.

Er det noen som kjenner seg igjen? Eller noen som har vært i samme situasjon, men som har kommet seg ut i arbeidslivet? Hadde virkelig satt pris på noen oppmuntrende ord eller erfaringer, for akkurat nå sliter jeg med å se lyst på fremtiden.

Anonymkode: 987e1...ea1

Var kanskje litt kort. For å forklare: jeg har noe annet i tillegg til økad.. Kan derfor ikke si med sikkerhet at det er den som gir utslaget.
 

Jeg har ikke hatt problemer med det. Hverken før utdanning eller nå. Fått mange tilbud som jeg har takket nei til. Blitt kontaktet av slike headhuntere til stillinger som jeg ikke er kvalifisert for. Prosjektleder blant annet innenfor et felt jeg ikke har kunnskap om fra før 🥹 Men så har jeg ikke vært kresen heller. Hvis du er veldig låst til hva du ønsker å drive med kan det kanskje ta litt lenger tid. F.eks. om du absolutt skal være controller i et bestemt selskap 

Anonymkode: f69ad...799

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Var kanskje litt kort. For å forklare: jeg har noe annet i tillegg til økad.. Kan derfor ikke si med sikkerhet at det er den som gir utslaget.
 

Jeg har ikke hatt problemer med det. Hverken før utdanning eller nå. Fått mange tilbud som jeg har takket nei til. Blitt kontaktet av slike headhuntere til stillinger som jeg ikke er kvalifisert for. Prosjektleder blant annet innenfor et felt jeg ikke har kunnskap om fra før 🥹 Men så har jeg ikke vært kresen heller. Hvis du er veldig låst til hva du ønsker å drive med kan det kanskje ta litt lenger tid. F.eks. om du absolutt skal være controller i et bestemt selskap 

Anonymkode: f69ad...799

Så interessant! Kan jeg spørre hva du har av utdanning og erfaring ved siden av det akademiske? Og hva tror du har gjort at du har blitt kontaktet av så mange headhuntere? Prøver selv å finne ut hva jeg kan gjøre allerede som student for å stille sterkere på arbeidsmarkedet

Anonymkode: 987e1...ea1

[AnonymBruker]

Vi har hatt mange på arbeidstrening på min arbeidsplass. De som har vært skikkelig flinke har ofte fått fortsette. Du må bare være skikkelig flink!

Anonymkode: 42e02...076

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Så interessant! Kan jeg spørre hva du har av utdanning og erfaring ved siden av det akademiske? Og hva tror du har gjort at du har blitt kontaktet av så mange headhuntere? Prøver selv å finne ut hva jeg kan gjøre allerede som student for å stille sterkere på arbeidsmarkedet

Anonymkode: 987e1...ea1

Nei. Det blir utleverende. 

Tror det er en blanding av utdanning, nettverk, personlighet og egenskaper. Men personlig så har jeg endt opp med mer ansvar enn tiltenkt i hver stilling jeg har hatt, etter en viss tid. 

Men kan gi deg et råd. Gjør det godt uansett hvor du befinner deg. Ikke sluntre unna. Få gode karakterer og ta arbeidet ditt seriøst. Engasjer deg i å gjøre en god jobb. Om du må takke ja til noe annet arbeid før du finner drømmejobben, da gjør du det. Ikke være låst til noe. Ha et åpent sinn 

 

Anonymkode: f69ad...799

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Så interessant! Kan jeg spørre hva du har av utdanning og erfaring ved siden av det akademiske? Og hva tror du har gjort at du har blitt kontaktet av så mange headhuntere? Prøver selv å finne ut hva jeg kan gjøre allerede som student for å stille sterkere på arbeidsmarkedet

Anonymkode: 987e1...ea1

Jeg var innom to stillinger før jeg fant noe det er mulig å holde på med over tid. Har ambisjoner. Jeg kan ikke bli «på stedet hvil», dvs har jeg mål om å en dag få mer ansvar, tjene enda mer penger, på sikt kjøpe meg inn. Du skjønner tegninga 

Anonymkode: f69ad...799

[AnonymBruker]

Økad er det jo sjukt mange som har tatt. Har en sønn som har bachelor i økad og HR. Han har søkt i nærmere 2 år nå, det er håpløst. De vil ha noen med erfaring.

Anonymkode: 062f4...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Økad er det jo sjukt mange som har tatt. Har en sønn som har bachelor i økad og HR. Han har søkt i nærmere 2 år nå, det er håpløst. De vil ha noen med erfaring.

Anonymkode: 062f4...a45

Ikke gi opp 😏

Han må lære seg å «selge» seg selv. Det er cluet. Da trenger du hverken utdanning eller erfaring. 

Anonymkode: f69ad...799

[AnonymBruker]

Jeg er på tredjeåret og har fått veldig gode tilbakemeldinger fra arbeidsgivere fordi jeg har tatt regnskapsførerfagene. Tror mye avgjøres av fagkombinasjon, og jo tørrere og mer mattetungt jo bedre.

Anonymkode: 01c16...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nei kjenner meg ikke igjen, får jobber kastet etter meg. 

Anonymkode: f69ad...799

Åjada.

Anonymkode: f340c...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke gi opp 😏

Han må lære seg å «selge» seg selv. Det er cluet. Da trenger du hverken utdanning eller erfaring. 

Anonymkode: f69ad...799

Herregud.

Anonymkode: f340c...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke gi opp 😏

Han må lære seg å «selge» seg selv. Det er cluet. Da trenger du hverken utdanning eller erfaring. 

Anonymkode: f69ad...799

Han kommer ikke til intervju engang. Får knapt nok svar på søknadene han sender….

Anonymkode: 062f4...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Er det flere studenter som kjenner på dette?

Jeg studerer økonomi og administrasjon, men merker at jeg mister mer og mer motivasjon når jeg stadig leser om bedrifter som nedbemanner, ansettelsesstopp og nyutdannede som sliter med å få jobb.

Jeg prøver å gjøre det bra på studiet, få gode karakterer og bygge relevant erfaring, men noen ganger tenker jeg: Hva er egentlig poenget med å legge ned så mye arbeid hvis jeg risikerer å utdanne meg rett ut i arbeidsledighet?

Det føles som om det ikke lenger er nok å ha en utdanning. Man skal helst ha flere internships, nettverk og relevant erfaring før man i det hele tatt er ferdig med bacheloren.

Er det noen som kjenner seg igjen? Eller noen som har vært i samme situasjon, men som har kommet seg ut i arbeidslivet? Hadde virkelig satt pris på noen oppmuntrende ord eller erfaringer, for akkurat nå sliter jeg med å se lyst på fremtiden.

Anonymkode: 987e1...ea1

Det er alvorlige problemer på gang nå med øk.ad utdanninger, og du har all rett til å være veldig skeptisk. KI ødelegger alt og det hjelper heller ikke at folk er som sau og setter den ene rekorden etter den andre når det gjelder hvor mange som har øk.ad som første prioritet hos Samordna Opptak. Denne kombinasjonen av for mange søkere til øk.ad, så for mange som studerer dette allerede, samtidig som KI knuser de som allerede er i jobb, gjør at ligningen fremover blir ganske stygg for det går så fort nå. Kanskje noe man lærte for 2 eller 3 år siden er plutselig avleggs i 2027. 

Selv hos de "fire store" er det lønnskutt, og de mottar altfor mange desperate søkere allerede.

https://www.dn.no/utdannelse/konsulenter/pwc/kpmg/startlonnen-hos-de-fire-store-sakker-akterut/2-1-2023431

Jeg synes også uttrykket "gjøre det bra og gode karakterer" har blitt ganske forvridd. Det du sikkert mener egentlig er at du må gjøre det EKSTREMT godt på studiet og ha TOPP karakterer, tenker jeg vi sier, for jeg har lagt merke til at folk har begynt å bruke ordet "god karakter" rundt karakteren A. Da tør jeg ikke å tenke på hva de omtaler karakter B som - for tapere, liksom? Eller karakter C, det regnes vel nesten omtrent som stryk for de "ambisiøse". Men nå har man kommet dit at det nytter heller ikke med A i snitt lenger, for du skal hele tiden måtte ha så mye mer av ditten og datten, for nøyaktig den samme lønna som andre før deg for 10 år siden fikk ganske enkelt ved å kun ha minst B i snitt, og det var det. Kanskje et verv maks, og sånne ting. 

Nå er det ingen grenser for hva du må ha av ditten og datten, og det er ikke rart at folk kollapser. Systemet og KI er ikke menneske-vennlig, ei heller arbeidstaker-vennlig.

Mye av det dere i øk.ad opplever nå av frykt og bekymringer opplevde også de som tok humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag tidligere. Til slutt ble det altfor mange som tok disse retningene, og det kreves hele tiden mer og mer for den samme startlønna. 

F eks, utviklingsstudier var på et punkt for 25 år siden nesten like hardt å komme inn på som medisin. Men noen år senere ble dette liberalisert ned i dass og nesten "alle" begynte å tilby dette, på samme måte som du nå finner en øk.ad utdanning på "hvert hjørne" omtrent. Du hadde alle disse som skulle "redde verden" med bistand, men samtidig trodde de, akkurat som øk.ad at de skulle få jobbe i det de omtaler som prestisje organisasjoner, blant annet FN, og NORAD, og UD, og alt det der. Akkurat som øk.ad folkene har sine prestisje firmaer. Men det ble knapt nok som ble ansatt i FN, NORAD og UD, selv med mastergrad i utviklingsstudier og hele tiden skulle man gjøre mer og mer. 

Enda en internship her og der, men samtidig ubetalt en, så hva skal man leve i mellomtiden? Og der kom massive klasseforskjeller frem i lyset, så ironien ble så komplett som det kan få blitt, da hele bransjen er overtatt av nettverket til de fra høyere sosiale lag. Om det ikke var nok med internships med gratis arbeid, så skulle man også ha verv, og alt det der og selvsagt gjerne også en deltidsjobb i en organisasjon. Og så krydre alt dette her med at en skulle helst tatt minst to utvekslinger til ett eller to utviklingsland. 

Først da fikk man en slags sjanse på å konkurrere om sin første jobb, og selv da var det ikke nok. Til slutt, kollapset hele korthuset og "utviklingsstudier" avviklet seg selv omtrent. Bare et eksempel på hvordan det går når det er for mange som gjør det samme. Alt dette skjedde uten at KI var med i bildet i det hele tatt. 

Nå med KI inne i bildet, så blir det enda verre. Det du må tenke på er hvis du skulle ved et mirakel greie å karre til deg den første jobben, hvor lenge er du faktisk i den jobben før du blir nedbemannet grunnet KI og andre "besparelser" - also known as - enda mer cash i lomma på grådige eiere (stakeholders). 

Det er åpenbart nå at en øk.ad jobb ikke er en jobb man blir pensjonist i. 

Det beste er at du "take your losses" og prøver heller å rette deg mot en annen utdanning (eller fagskole) som er litt mer sikker. 

Skal ikke drive og foreslå at kan bli en kvinnelig heismontør, for de ønsker virkelig flere kvinnelige heismontører i bransjen nå og lønna er nærmere 1 million kr. Men du skjønner, det er mange andre gode valg enn øk.ad. Så jeg hadde ikke kastet bort mer tid på øk.ad. 

Anonymkode: 03410...30d

[AnonymBruker]

Bare tull at man må gjøre det ekstremt bra eller blir arbeidsløs. Det man må skjønne er mekanismene i arbeidslivet.

1. For at noen skal betale deg for å gjøre noe, er det fordi de ikke kan det selv eller vil gjøre det. Sett deg inn i noe som andre synes er vanskelig eller kjedelig.

2. Folk vil ha en medarbeider eller kollega som stiller opp og får tingene gjort. Vis at du er en sånn person. Ta verv eller oppgaver i frivillige organisasjoner. Særlig om du har økad - vis at du kan økad! Ta verv i idrettslaget, vær revisor for korpset til årsmøtet osv. Vis at du gjør de nødvendige tingene som trengs å bli gjort selv om ingen har lyst. NB: Dette gir deg også nettverk og referanser for jobber. Ikke vær en sånn kollega som glor i vinylbelegget når noen spør hvem som kan ta oppgaven.

3. Søk jobber der det er lav konkurranse. Tør å ta trikken «feil» vei, dra til nabokommunen eller Vestlandet. Det er dessuten faglig smart. Sannsynligheten er vesentlig høyere for at du får jobbe bredere med oppgaver og får mer ansvar. Det vil være en stor fordel når du søker jobb videre. På mindre steder kan man også fortere avansere. Da får man prøvd seg i lederoppgaver.

Har verken selv eller for egne barn hatt mulighet til foreldrefiksede jobber. Har aldri hatt problemer med jobb, og mine barn har gjennomgående hatt jobb, ofte bedre betalt enn jevnaldrende. De har gjort 1,2,3. 

Anonymkode: f079b...014