Du som har gått ned 30-40 kg

[AnonymBruker]

Hva ble enklere for deg? Fysisk? Mentalt?  

 

Anonymkode: 9d3c5...63e

[AnonymBruker]

Ja, alt er enklere og et liv uten vondter er helt vilt deilig.

Jeg gikk ned 35 kg i perioden 2022-24

Anonymkode: 4b5e5...a58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, alt er enklere og et liv uten vondter er helt vilt deilig.

Jeg gikk ned 35 kg i perioden 2022-24

Anonymkode: 4b5e5...a58

Godt jobba! Hva slags vondter slet du med? 

Anonymkode: 9d3c5...63e

[SPOCA]

Utvalg av klær ble større, og jeg blir behandlet bedre av andre mennesker, ellers merker jeg ikke en veldig stor forskjell for egen del.

Ellers er det ikke noe som har blitt enklere mentalt eller fysisk. Livet er som før. Jeg er like aktiv nå som da. Jeg har aldri hatt problemer med verken trening, være aktiv eller generelt helse. Mine helseutfordringer er der uavhengig av vekt. 

Apropos dette med å bli behandlet bedre av andre mennesker: det er lettere å bli trodd og bli tatt på alvor av helsepersonell. Jaggu gikk ikke endometriosen vekk av vektnedgangen liksom. Plutselig er alt mye mer alvorlig fordi de symptomene jeg har hatt er der fremdeles. Hvilket er frustrerende, for jeg har jo alltid visst at det ikke har handlet om vekt, men noe jeg har vært plaget med siden jeg var ung og den gang på grensen til undervektig. 

Det å føle seg tatt på alvor av enkelte andre er en god følelse, men også en vond en. Man skjønner da hvor lite verdt man egentlig er som overvektig, dessverre. Jeg er fremdeles overvektig, og går stadig ned, men forskjellen nå er at jeg ser normalvektig ut, og det er som natt og dag.

[sproffen]

Alt ble enklere, spesielt det mentale. Nå er jeg en nokså høy mann og gikk fra 120kg til 85kg så var aldri veldig begrensa av vekten, men begynte å kjenne litt på det. Jeg gikk i hovedsak ned i vekt gjennom trening, så helsen ble åpenbart mye bedre av det. Når jeg sier at det mentale ble bedre så mener først og fremst selvbildet, men også bevisstheten rundt at helsen generelt og den reduserte vekten gjør meg mye mindre utsatt for diverse sykdommer og plager.

[Jadasikkert29]

Har gått ned 38 kg så langt, har igjen 9 kg før jeg har nådd målet mitt.

Det aller meste er lettere. Spesielt det å være i aktivitet!  Har mindre vondt i knær og rygg også. Og det å finne en god sittestilling er også en fordel med å ha gått ned i vekt.

Det er mye enklere å finne klær som sitter fint på meg. Føler meg generelt bedre.

Som andre her nevner så merker jeg også mer oppmerksomhet fra menn og blir generelt behandlet bedre av andre mennesker. Er ikke usynlig lenger.

 

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (12 minutter siden):

Utvalg av klær ble større, og jeg blir behandlet bedre av andre mennesker, ellers merker jeg ikke en veldig stor forskjell for egen del.

Ellers er det ikke noe som har blitt enklere mentalt eller fysisk. Livet er som før. Jeg er like aktiv nå som da. Jeg har aldri hatt problemer med verken trening, være aktiv eller generelt helse. Mine helseutfordringer er der uavhengig av vekt. 

Apropos dette med å bli behandlet bedre av andre mennesker: det er lettere å bli trodd og bli tatt på alvor av helsepersonell. Jaggu gikk ikke endometriosen vekk av vektnedgangen liksom. Plutselig er alt mye mer alvorlig fordi de symptomene jeg har hatt er der fremdeles. Hvilket er frustrerende, for jeg har jo alltid visst at det ikke har handlet om vekt, men noe jeg har vært plaget med siden jeg var ung og den gang på grensen til undervektig. 

Det å føle seg tatt på alvor av enkelte andre er en god følelse, men også en vond en. Man skjønner da hvor lite verdt man egentlig er som overvektig, dessverre. Jeg er fremdeles overvektig, og går stadig ned, men forskjellen nå er at jeg ser normalvektig ut, og det er som natt og dag.

Nå vet jeg ikke hvor mye du har gått ned, men er det virkelig ingenting som har blitt lettere for deg etter over  30 kilos vektnedgang?

Det høres jo egentlig litt uvanlig ut.

jeg har gått ned 20 kilo og merker godt at det er lettere å gå i trapper, knyte lisser og at jeg ikke snorker og puster likte tung når jeg sover.

Anonymkode: 4a38f...179

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Nå vet jeg ikke hvor mye du har gått ned, men er det virkelig ingenting som har blitt lettere for deg etter over  30 kilos vektnedgang?

Det høres jo egentlig litt uvanlig ut.

jeg har gått ned 20 kilo og merker godt at det er lettere å gå i trapper, knyte lisser og at jeg ikke snorker og puster likte tung når jeg sover.

Anonymkode: 4a38f...179

Jeg har aldri slitt med disse tingene, uavhengig av vekt. Men, det har vel litt med at jeg var meget godt fysisk trent (jeg var landslagsutøver) rett før jeg la på meg. Klarte å gå ned 90 kg på egenhånd, før jeg plutselig fikk en overraskende og stor vektoppgang nylig grunnet sykdom. Etter operasjonen som gjorde meg frisk har jeg til nå gått fra 146 kg til 100,5 kg på 6 måneder.

Jeg er nok litt heldig disponert, for uavhengig av vekt har jeg alltid klart å holde aktivitetsnivået høyt (minst 10 000 skritt daglig, trent flere ganger i uken osv).

Så nei. Jeg har ikke merket så mye forskjell formmessig. Jeg har derimot alltid slitt med lavt blodtrykk, som ikke har bedret seg. Det bare blir lavere, samme med f.eks hvilepuls. Jeg blir derfor fulgt opp, siden mine verdier var mer i normalområdet før operasjonen.

Endret fredag kl. 15:58 av SPOCA

[AnonymBruker]

Absolutt alt er lettere, jeg hadde en periode hvor jeg var overvektig pga hormoner. Gikk ned 30+ kg veldig fort etterpå. Og det var altså helt nydelig! Det er så mye lettere å bevege seg, trene, løpe etter unger, ikke streve med klær, ikke skamme seg over overvekt og prøve å gjemme seg bort osv. 

Anonymkode: 7ce59...ea5

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned mellom 50 og 60 kilo for 8 år siden.

Jeg sluttet å ha halsbrann og jeg ble mer aktiv fordi det ikke lenger var like tungt å gå.

Nå, 8 år senere, har vekten stabilisert seg på 3-4 kilo mer enn jeg gikk ned, noe som nok er sunt.

Jeg er fremdeles aktiv og går mye tur. Jeg tenker over hva jeg spiser og jeg er i veldig mye bedre form både fysisk og psykisk enn jeg var før.

Det tok lang tid å venne seg til å være slank, men nå ser jeg en slank dame i speilet. 

Anonymkode: 725e7...370

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 34 kg, og (viktigst!) har holdt vekten i 6 år nå. Det var vedlikehold jeg slet mest med de forrige gangene jeg slanket meg. 

Fysisk ble det lettere og lettere for hvert kilo. Og da jeg nærmet meg mål ble jeg nesten yr over hvor lett det var å bare sprette rundt overalt uten å kjenne på tyngden av kroppen. Jeg trente mens jeg gikk ned i vekt, så jeg merket endringene ekstremt godt. Det er fysisk behagelig å leve i en lettere kropp. 

Det mentale er en annen greie. Det har ikke vært like sømløst. Jeg har hatt perioder hvor jeg fokuserte for mye på de negative sidene ved vektnedgangen. Noe jeg innerst inne visste bare var selvsabotasje. At jeg fikk litt løsere hud og ble mer dratt i ansiktet, at jeg ikke kunne spise ubekymret som før uten å tenke på konsekvensene, noe bitterhet fordi jeg ble behandlet bedre av samfunnet, jeg fikk også mye mer oppmerksomhet fra menn som var ubehagelig. Det har vært krevende å navigere i alt dette. Men alt i alt så har jeg ikke latt dette være unnskyldinger for å spise meg opp igjen. Jeg satser alt på at jeg har slanket meg for siste gang. Og at jeg holder vekten etter slanking (BMI 23) for meg selv og min helse. Det er en stadig prioritering. 

Anonymkode: 1acf4...2b7