Limerence - han har totalt tatt over

[AnonymBruker]

Hvor skal jeg begynne? Jeg har vært i et normalt lykkelig samboerskap i snart 15 år og har to barn. Var lykkelig og tilfreds med samholdet med min samboer. 
 

Så har jeg oppdaget en mann og jeg har blitt besatt. Jeg føler jeg MÅ ha han og sliter med å tenke på annet. Tankene mine vandrer til han hele tiden. Greia er at jeg ikke kjenner denne mannen en gang. Har knapt sett han og kun vekslet ca 5 setninger. Men det er likevel hele han jeg vil ha. Det at jeg ikke kjenner han eller vet hvordan han egentlig er har gjort at jeg har skapt meg min egen forestilling i fantasien om hvordan han er. Det har blitt altoppslukende og jeg kjenner det har gått alt for langt. Det går utover søvn, jobb og konsentrasjon.

Uansett hva jeg fortar meg er han der i tankene. Sitter jeg i sofaen tenker jeg på hvordan det hadde vært å krøpet inntil han, bli holdt rundt. Er jeg ute å går tenker jeg på om kanskje han sitter inni den eller den bilen. Skal jeg på butikken lurer jeg på om kanskje han er der. Når jeg ordner meg og kler meg gjør jeg det med han i tankene. Jeg sjekker mobilen ofte i tilfelle han skal kontakte meg der. 
 

Det som gjør dette så sykt er at hvor usannsynlig alt dette er også. Han ville da aldri tenkt på å sende meg en melding eller kontakte meg, han kjenner jo knapt til meg. Sjansen for å tilfeldig møte han er er ekstremt liten da han bor i en annen by. 
 

Jeg skjønner jo hvor helt absurd og sykt dette er, men samtidig er det noe av det som er litt deilig også. Men jeg kjenner også på en liten kjærlighetssorg.. 

Ønsker andres erfaringer om sykelig betatthet eller limerence. Har du kommet deg ut av det? Ønsket du det? 

Anonymkode: c90ad...bb7

[AnonymBruker]

Bare ri ut stormen og erkjenn at du føler det sånn, men forsøk å legg bort tankene når de kommer. Sånn at du tillater deg tankene, men at du skal dusje og kle på deg først, så kan du gå tilbake til det. Du må forsøke å ta pauser fra tanken på han, og gradvis gjøre pausen lengre. Å tvinge seg til å slutte å tenke på noe har ofte motsatt virkning. 

Anonymkode: d6778...56b

[AnonymBruker]

Men ja, ts- det ER sinnsykt absurd 😂 

Anonymkode: d6778...56b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvor skal jeg begynne? Jeg har vært i et normalt lykkelig samboerskap i snart 15 år og har to barn. Var lykkelig og tilfreds med samholdet med min samboer. 
 

Så har jeg oppdaget en mann og jeg har blitt besatt. Jeg føler jeg MÅ ha han og sliter med å tenke på annet. Tankene mine vandrer til han hele tiden. Greia er at jeg ikke kjenner denne mannen en gang. Har knapt sett han og kun vekslet ca 5 setninger. Men det er likevel hele han jeg vil ha. Det at jeg ikke kjenner han eller vet hvordan han egentlig er har gjort at jeg har skapt meg min egen forestilling i fantasien om hvordan han er. Det har blitt altoppslukende og jeg kjenner det har gått alt for langt. Det går utover søvn, jobb og konsentrasjon.

Uansett hva jeg fortar meg er han der i tankene. Sitter jeg i sofaen tenker jeg på hvordan det hadde vært å krøpet inntil han, bli holdt rundt. Er jeg ute å går tenker jeg på om kanskje han sitter inni den eller den bilen. Skal jeg på butikken lurer jeg på om kanskje han er der. Når jeg ordner meg og kler meg gjør jeg det med han i tankene. Jeg sjekker mobilen ofte i tilfelle han skal kontakte meg der. 
 

Det som gjør dette så sykt er at hvor usannsynlig alt dette er også. Han ville da aldri tenkt på å sende meg en melding eller kontakte meg, han kjenner jo knapt til meg. Sjansen for å tilfeldig møte han er er ekstremt liten da han bor i en annen by. 
 

Jeg skjønner jo hvor helt absurd og sykt dette er, men samtidig er det noe av det som er litt deilig også. Men jeg kjenner også på en liten kjærlighetssorg.. 

Ønsker andres erfaringer om sykelig betatthet eller limerence. Har du kommet deg ut av det? Ønsket du det? 

Anonymkode: c90ad...bb7

Oh lord… 🤣 Her har du viklet deg inn i noe tøysete. Men for å være seriøs. Det kommer til å gå over. Tankene er dine. Det er ikke farlig. La det gå sin gang. 

Høres ut som en «special interest». Synd det ble en utilgjengelig person istedenfor programmering…eller noe annet nyttig for den saksskyld 

Anonymkode: b1666...547

[AnonymBruker]

Jeg håper det går over, og den sykelige besatte delen håper det ikke går over. Det er så ambivalient. 
 

Det er helt absurde situasjoner tanken på han dukker opp. Og ovenfor samboeren min er det så veldig urettferdig. Vi har hverdagen med husarbeid og barn og alt det praktiske. Men han andre er akkurat sånn forestillingen min om han er. For alt jeg vet er han egentlig forferdelig.. men det får jeg meg ikke til å tro da. 
 

Jeg leker med tanken på å oppsøke og flørte. Sende melding. Helt utenkelig å gjøre det selvsagt, for jeg vet jeg ikke vil ta konsekvensene av det. Men en del av meg vil og vil og vil. Fader altså 

Anonymkode: c90ad...bb7

[AnonymBruker]

Girl, nå leker du med ilden

Vi kvinner har alle en villkvinne i oss, som ofte blir temmet når vi begynner å føye oss etter samfunnets forventninger. Flink pike, god mor, fin kone osv....

Jeg gjetter at det er noen instinkter i deg som holdes tilbake, og nå får utløp gjennom denne fantasien. Og dette er ikke en flamme som varmer på en god måte.

Du kan skifte fokus over til en bedre flamme, som er god og trygg for deg. Hvor i livet ditt temmer du den ville kvinnen i deg?

Anonymkode: fb0d8...e4d

[AnonymBruker]

Nå kom det noe mer til meg; hva med å utforske din egen sensualitet og seksualitet? Så tar du med din samboer i dine nyoppdagelser.

Anonymkode: fb0d8...e4d

[AnonymBruker]

Jepp har det på samme måte!

Har til og med klint en gang med hsn. Vi har begge partner. Tenker på han hele tiden.

 

Orker ikke ha det sånn lenger!

Anonymkode: 32893...2f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg håper det går over, og den sykelige besatte delen håper det ikke går over. Det er så ambivalient. 
 

Det er helt absurde situasjoner tanken på han dukker opp. Og ovenfor samboeren min er det så veldig urettferdig. Vi har hverdagen med husarbeid og barn og alt det praktiske. Men han andre er akkurat sånn forestillingen min om han er. For alt jeg vet er han egentlig forferdelig.. men det får jeg meg ikke til å tro da. 
 

Jeg leker med tanken på å oppsøke og flørte. Sende melding. Helt utenkelig å gjøre det selvsagt, for jeg vet jeg ikke vil ta konsekvensene av det. Men en del av meg vil og vil og vil. Fader altså 

Anonymkode: c90ad...bb7

Haha herregud. Kinkig situasjon. Jeg får lyst til å si «Gjør det!». Men bare ikke gjør det.
 

Hadde vært deilig om vi noen ganger kunne følge instinktene våre og gi en god faen i alt annet. Men noe sjakktrekk er det jo … ikke.

Anonymkode: b1666...547

[Snickersogtwist]

Tror alle har opplevd noe sånt, kanskje ikke så vanlig med en rando, men en eks eller en venn, nabo kanskje. 

Det beste er å ikke oppsøke informasjon. Ikke sosiale medier, ikke linkedIn, ikke via felles bekjente. Ikke mat tankene. Det går over, men det tar bevissthet og tid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Haha herregud. Kinkig situasjon. Jeg får lyst til å si «Gjør det!». Men bare ikke gjør det.
 

Hadde vært deilig om vi noen ganger kunne følge instinktene våre og gi en god faen i alt annet. Men noe sjakktrekk er det jo … ikke.

Anonymkode: b1666...547

Det er forskjell på sunne og usunne instinkter. 

Forskjellen på sunne og usunne instinkter handler i bunn og grunn om hvorvidt en automatisk reaksjon hjelper deg i nuet eller om den styres av gamle mønstre, frykt og traumer.

Mens de sunne instinktene beskytter deg og holder deg trygg, kan de usunne instinktene låse deg fast i uhensiktsmessig adferd.

Når du opplever limerence overfor en mann du knapt kjenner, styres du ikke av et sunt instinkt som prøver å guide deg til en bedre partner. Du styres av en emosjonell overlevelsesmekanisme.

Her er de viktigste årsakene til at dette er et usunt instinkt:

1. Det er en fluktmekanisme (Flight-respons)

Et sunt instinkt reagerer på det som er reelt her og nå. Limerence reagerer på en fantasi.

Hvorfor det skjer: Hverdagen med barn og samboer kan i perioder være stressende, rutinepreget, emosjonelt drenerende eller ensformig.

Det usunne instinktet: Hjernen søker automatisk etter rask dopamin og en "nødutgang" fra hverdagens press. Den ukjente mannen blir et blankt lerret som du kan projisere alle sine uoppfylte behov, drømmer og lengsler over på. Det føles som et "instinkt" som sier «han der er redningen min», men i virkeligheten er det en flukt fra virkeligheten.

2. Det baserer seg på dopaminavhengighet, ikke trygghet

Sunne instinkter søker å ivareta tryggheten til individet og flokken (barna og familien). Limerence gjør det stikk motsatte.

Siden du nesten ikke har snakket med denne mannen, kjenner du ikke hans feil, uvaner eller verdier.

Hjernen blir avhengig av den usikkerheten og spenningen som fantaseringen gir. Dette utløser enorme mengder dopamin. Det usunne instinktet forveksler dette kjemiske rushet med "ekte kjærlighet" eller "sjelevenner", selv om det egentlig handler om en emosjonell avhengighet (besettelse).

3. Det saboterer relasjonen som faktisk kan repareres

Når det usunne instinktet får rom, flyttes energien bort fra der den trengs.

I stedet for å bruke det emosjonelle ubehaget eller savnet i hverdagen til å snakke med samboeren din om å forbedre forholdet, rettes energien mot en fantasi.

Dette skaper en urettferdig sammenligning: Samboeren må konkurrere med en feilfri fantasi-versjon av en fremmed mann. Dette er en form for selv- og relasjonssabotering.

Fantasi vs. Virkelighet

Det sunne instinktet i en slik situasjon ville vært et ubehag eller et savn i kroppen som sa: «Jeg føler meg ensom eller kvalt i hverdagen min akkurat nå. Jeg må ta tak i forholdet til samboeren min, eller innse at jeg må gå ut av forholdet på en redelig måte.»

Det usunne instinktet (limerence) sier i stedet: «Løsningen på alle mine problemer er denne fremmede mannen. Hvis jeg bare får han, blir alt bra.»

Limerence handler nesten aldri om den andre personen, men om hva den andre personen representerer(spenning, bekreftelse, frihet eller flukt).

Limerence kan være utrolig intenst og skamfullt å stå i, spesielt når man har familie.

Å komme seg ut av limerence minner mye om å avvenne seg en avhengighet. Det krever disiplin og vilje til å tåle det ubehaget som oppstår når dopaminkilden forsvinner.

Konfronter hverdagen: Hva er det som faktisk mangler i livet ditt eller forholdet ditt? Er du ensom? Er du sliten? Kniper det i parforholdet?

Snakk med samboeren (uten å nødvendigvis tilstå alt med en gang): Si for eksempel: «Jeg føler at vi har sklidd litt fra hverandre og bare snakker om logistikk. Jeg savner oss, og jeg trenger at vi prioriterer kjærestetid.»

Gjør noe for deg selv: Start med en ny hobby, tren, eller gjør ting som gir deg en følelse av mestring og egenidentitet utenom morsrollen.

Anonymkode: fb0d8...e4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er forskjell på sunne og usunne instinkter. 

Forskjellen på sunne og usunne instinkter handler i bunn og grunn om hvorvidt en automatisk reaksjon hjelper deg i nuet eller om den styres av gamle mønstre, frykt og traumer.

Mens de sunne instinktene beskytter deg og holder deg trygg, kan de usunne instinktene låse deg fast i uhensiktsmessig adferd.

Når du opplever limerence overfor en mann du knapt kjenner, styres du ikke av et sunt instinkt som prøver å guide deg til en bedre partner. Du styres av en emosjonell overlevelsesmekanisme.

Her er de viktigste årsakene til at dette er et usunt instinkt:

1. Det er en fluktmekanisme (Flight-respons)

Et sunt instinkt reagerer på det som er reelt her og nå. Limerence reagerer på en fantasi.

Hvorfor det skjer: Hverdagen med barn og samboer kan i perioder være stressende, rutinepreget, emosjonelt drenerende eller ensformig.

Det usunne instinktet: Hjernen søker automatisk etter rask dopamin og en "nødutgang" fra hverdagens press. Den ukjente mannen blir et blankt lerret som du kan projisere alle sine uoppfylte behov, drømmer og lengsler over på. Det føles som et "instinkt" som sier «han der er redningen min», men i virkeligheten er det en flukt fra virkeligheten.

2. Det baserer seg på dopaminavhengighet, ikke trygghet

Sunne instinkter søker å ivareta tryggheten til individet og flokken (barna og familien). Limerence gjør det stikk motsatte.

Siden du nesten ikke har snakket med denne mannen, kjenner du ikke hans feil, uvaner eller verdier.

Hjernen blir avhengig av den usikkerheten og spenningen som fantaseringen gir. Dette utløser enorme mengder dopamin. Det usunne instinktet forveksler dette kjemiske rushet med "ekte kjærlighet" eller "sjelevenner", selv om det egentlig handler om en emosjonell avhengighet (besettelse).

3. Det saboterer relasjonen som faktisk kan repareres

Når det usunne instinktet får rom, flyttes energien bort fra der den trengs.

I stedet for å bruke det emosjonelle ubehaget eller savnet i hverdagen til å snakke med samboeren din om å forbedre forholdet, rettes energien mot en fantasi.

Dette skaper en urettferdig sammenligning: Samboeren må konkurrere med en feilfri fantasi-versjon av en fremmed mann. Dette er en form for selv- og relasjonssabotering.

Fantasi vs. Virkelighet

Det sunne instinktet i en slik situasjon ville vært et ubehag eller et savn i kroppen som sa: «Jeg føler meg ensom eller kvalt i hverdagen min akkurat nå. Jeg må ta tak i forholdet til samboeren min, eller innse at jeg må gå ut av forholdet på en redelig måte.»

Det usunne instinktet (limerence) sier i stedet: «Løsningen på alle mine problemer er denne fremmede mannen. Hvis jeg bare får han, blir alt bra.»

Limerence handler nesten aldri om den andre personen, men om hva den andre personen representerer(spenning, bekreftelse, frihet eller flukt).

Limerence kan være utrolig intenst og skamfullt å stå i, spesielt når man har familie.

Å komme seg ut av limerence minner mye om å avvenne seg en avhengighet. Det krever disiplin og vilje til å tåle det ubehaget som oppstår når dopaminkilden forsvinner.

Konfronter hverdagen: Hva er det som faktisk mangler i livet ditt eller forholdet ditt? Er du ensom? Er du sliten? Kniper det i parforholdet?

Snakk med samboeren (uten å nødvendigvis tilstå alt med en gang): Si for eksempel: «Jeg føler at vi har sklidd litt fra hverandre og bare snakker om logistikk. Jeg savner oss, og jeg trenger at vi prioriterer kjærestetid.»

Gjør noe for deg selv: Start med en ny hobby, tren, eller gjør ting som gir deg en følelse av mestring og egenidentitet utenom morsrollen.

Anonymkode: fb0d8...e4d

Det var da voldsomt. Dette er ikke rette arena for å publisere din Master Thesis. Dette orker hvertfall ikke jeg å lese.. Kanskje det hjelper deg Ts😆

Anonymkode: b1666...547

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik med en kollega for noen år siden, han ble skilt fra sin kone, han snakket med meg om dette. 
Jeg begynte å fantasere og virkelig var forelsket, men jeg tvang tankene til sides. Snudde fokuset mot min mann og jeg prøvde nok å unngå han på jobb. Sakte gikk det over, veldig glad for det i dag. For denne mannen skjønner jeg ikke helt hva jeg så i, men har det veldig bra med mannen. 
Jobb med tankene ts, gresset er sjeldent grønnere selv om tankene vil ha oss til å tro det. 

Anonymkode: 40dc4...910

[Mittperfektenick]

Det er vel en slags «escape» fra hverdagen, virkelighetsflukt og fjortis forelskelse… litt som at man liker en kjendis, skuespiller eller musiker/artist?

Tror du kanskje skal prøve å gjøre hverdagen din mer interessant. Denne fyren vet jo knapt at du eksisterer og den energien du har lagt inn i fantasien din kan du kanskje ha mer nytte av i det faktiske livet ditt?

[AnonymBruker]

Hva flykter du fra ved å henge deg opp i ham? En sånn besettelse er en flukt fra noe i oss selv eller rundt oss, for ikke å møte et eller annet. 

Anonymkode: 268d1...645

[AnonymBruker]

Vet virkelig alle her hva "limerence" betyr? 🤯

Anonymkode: ad098...4a6

[Mittperfektenick]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vet virkelig alle her hva "limerence" betyr? 🤯

Anonymkode: ad098...4a6

Betatthet som tar overhånd. Det er jo tydelig en avstandsforelskelse.

[AnonymBruker]

Mittperfektenick skrev (10 minutter siden):

Betatthet som tar overhånd. Det er jo tydelig en avstandsforelskelse.

Det er ikke det egentlig, det er en mental escape, i nesten alle tilfeller så ville limerence tatt slutt hvis man faktisk fikk personen. Det er ikke et snev av forelskelse i dette. 

Anonymkode: 268d1...645

[AnonymBruker]

Det går over. Jeg lover.

Anonymkode: e48ef...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er ikke det egentlig, det er en mental escape, i nesten alle tilfeller så ville limerence tatt slutt hvis man faktisk fikk personen. Det er ikke et snev av forelskelse i dette. 

Anonymkode: 268d1...645

..Kom det fra amors pil, O store allmektige kjærlighetsgud, som besitter fasiten om alle forelskelser hos alle mennesker både nå, i fortiden og i fremtiden. 🙏 Amen! 

Anonymkode: b1666...547