AnonymBruker Skrevet 13. oktober #1 Skrevet 13. oktober Inspirert av en annen tråd her. Jeg har en mann som aldri får noen som helst henvendelser fra familien sin. De ringer ikke, sender ikke melding eller tar initiativ til å sees. Han snakker aldri om dette, og jeg synes det er rart. Når jeg prøver å grave i temaet, så blir han irritert å sier han ikke tar kontakt med de heller. Likevel har de jo aldri tatt kontakt, han forteller at det har vært sånn fra siden han flyttet ut. Er dette normalt for menn flest...? Anonymkode: cef89...7ba 2
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #2 Skrevet 13. oktober Nei, ikke helt normalt i min familie hvertfall. Høres litt trist ut. Kanskje det ligger mer bak? Du har aldri møtt familien hans? Menn er jo generelt litt dårligere enn kvinner til å holde kontakten, men noen i familien burde jo ta ansvar og sørge for å samles. Kan mannen din gjøre det? Anonymkode: a7372...a10 1
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #3 Skrevet 13. oktober Jeg har en bror i en annen by. Vi sender snap innimellom av ungene, men vi ringes ikke eller noe. Sender sms hvis vi skal avtale besøk et par ganger i året. Anonymkode: 67452...e9a
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #4 Skrevet 13. oktober Folk er ulike da, folk har ulike behov og kommer fra ulike familier. Hvorfor presser du han på noe han ikke vil? Hvorfor forventer du noe fra han han ikke kan levere? Det trenger ikke være trist eller leit, kanskje det er en befrielse. Kanskje han bare er vant til at det er sånn det er. Hvis han ikke plages av det, så slutt å bry deg. Anonymkode: 1477b...aab 1 2
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #5 Skrevet 13. oktober Mange menn har generelt lite sosial kontakt dessverre.. Anonymkode: 57473...8b7 1
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #6 Skrevet 13. oktober Jeg er kvinne og får aldri mld eller tlf fra min familie. Kun hvis det er noe galt, eller jeg tok kontakt for å overlevere julegave Og nå er det full kaos 5 stykk som ikke klarer å kommunisere i forhold til begravelse. Jeg trakk meg til slutt tilbake og sa til de 4 andre dere får bare krangle jeg gidder ikke Anonymkode: 10b0b...687 3
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #7 Skrevet 13. oktober Jeg har en bror jeg ikke har kontakt med, og jeg vil aldri ha det. Vi er godt voksne, over 50. Broren min gjorde så mye vondt i oppveksten, var voldelig mot oss mindre søsken. Voldelig mot sin samboer og barn, han fikk en dom og sonet. Presset våre foreldre for penger, mye penger før vi fikk satt en stopper for det. Hans nåværende samboer vet nok ingenting om dette, og lurer nok. Så det er mange årsaker til at søsken ikke har kontakt. Anonymkode: 89fe8...43a 1 2
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #8 Skrevet 13. oktober Synes ikke du det er rart at han selv ikke kontakter sine egne barn? Jeg ringer ikke min far fordi jeg vet han i årevis har kjørt et passivt aggressivt ringe-spill. Når han har ringt, så har han gjort jobben sin, da er det min tur. Det sier seg selv at det ikke er lystbetont. Han ringer ikke fordi han har lyst. Jeg ringer ikke fordi jeg har lyst. Sist gang så glemte han at jeg hadde ringt sist, og da lot han det gå et år før han ringte og skyldte på meg fordi han "hadde ringt sist" så da fikk jeg jo bare bekreftet det jeg allerede visste om det sinte spillet jeg ufrivillig var blitt del av. Jeg er med på å late som ingenting de få gangene vi sees, siden det er sånn han vil ha det. Forsoning eller å prate om det er umulig, han blir bare sint. Men jeg ringer ikke mer. Det er bare regler og lydighet, ikke lyst, ikke bekymring, bare vonde følelser. Jeg vet det er sånn for han og. Det er bedre at begge får slippe. Det er enklere å savne pappaen sin når man slipper å være redd for at han skal bli sint. Det kan være mye vonde følelser bak det greiene der og er mannen din av den lukka typen, ja, da får du vel ikke mye til svar. Anonymkode: 39163...54a 2
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #9 Skrevet 13. oktober AnonymBruker skrev (3 timer siden): Inspirert av en annen tråd her. Jeg har en mann som aldri får noen som helst henvendelser fra familien sin. De ringer ikke, sender ikke melding eller tar initiativ til å sees. Han snakker aldri om dette, og jeg synes det er rart. Når jeg prøver å grave i temaet, så blir han irritert å sier han ikke tar kontakt med de heller. Likevel har de jo aldri tatt kontakt, han forteller at det har vært sånn fra siden han flyttet ut. Er dette normalt for menn flest...? Anonymkode: cef89...7ba Jeg opplever det som veldig vanlig. Aller mest hos single menn, uten barn. De skjønner ikke hensikten med at de skal «måtte ringe hjem». Jeg ser at mange kvinner tar mye av ansvaret for relasjonsbyggingen med svigerfamilien sin. Farmor og farfar som får et nærere forhold til barnebarna takket være svigerdatterens innsats. Jeg har inntrykk av at mange menn nesten ikke har andre enn kona. De har lite kontakt med andre enn kollegaene på jobb. Anonymkode: 1f547...d7a 2
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #10 Skrevet 14. oktober Mannen min har gode relasjoner på jobb og med venner, men ingen interesse til familien annet enn oss. Anonymkode: cef89...7ba
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #11 Skrevet 14. oktober Jeg er mann, har jevnlig kontakt med mye familie. Jeg opplever at det samme gjelder alle kompiser jeg kjenner godt nok til å ha noe inntrykk av det her. Anonymkode: 305a0...c6e
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #12 Skrevet 14. oktober AnonymBruker skrev (13 timer siden): Inspirert av en annen tråd her. Jeg har en mann som aldri får noen som helst henvendelser fra familien sin. De ringer ikke, sender ikke melding eller tar initiativ til å sees. Han snakker aldri om dette, og jeg synes det er rart. Når jeg prøver å grave i temaet, så blir han irritert å sier han ikke tar kontakt med de heller. Likevel har de jo aldri tatt kontakt, han forteller at det har vært sånn fra siden han flyttet ut. Er dette normalt for menn flest...? Anonymkode: cef89...7ba Det må jo gå begge veier Anonymkode: 970bb...732
AnonymBruker Skrevet 14. oktober #13 Skrevet 14. oktober Jeg har jevnlig kontakt med foreldrene mine. Broren min som bor ca 10 minutter unna ser jeg 1 gang i året. På juleaften. Anonymkode: 60efb...ab1
AnonymBruker Skrevet 15. oktober #14 Skrevet 15. oktober Broren min ringer meg og foreldrene våre ukentlig, og vi han. eksen min også hadde et godt forhold til familien sin. samboeren min har det slik du beskriver, så jeg har aldri møtt noen i hans familie. Han har aldri pratet med noen av de iløpet av årene vi har vært sammen. Han har mange venner, har et kjempe godt forhold til min familie og er en super bonusfar. Han er enebarn og kun ene forelderen er i live. Kontakten skled ut etter han flyttet hjemmefra og forelderen fikk «ny» familie og bonusbarn Anonymkode: 224b9...1f5
AnonymBruker Skrevet 15. oktober #15 Skrevet 15. oktober Noen familier tenker intet nytt er godt nytt. Anonymkode: aca22...dd5 3
AnonymBruker Skrevet 15. oktober #16 Skrevet 15. oktober Jeg har det litt som mannen din der min familie ikke tar kontakt med meg. Jeg har prøvd å ta kontakt, men fikk nok da det bare var enveiskontakt! K39. Anonymkode: 834da...e04
Strigiformes Skrevet 15. oktober #17 Skrevet 15. oktober AnonymBruker skrev (På 13.10.2026 den 19.31): Inspirert av en annen tråd her. Jeg har en mann som aldri får noen som helst henvendelser fra familien sin. De ringer ikke, sender ikke melding eller tar initiativ til å sees. Han snakker aldri om dette, og jeg synes det er rart. Når jeg prøver å grave i temaet, så blir han irritert å sier han ikke tar kontakt med de heller. Likevel har de jo aldri tatt kontakt, han forteller at det har vært sånn fra siden han flyttet ut. Er dette normalt for menn flest...? Anonymkode: cef89...7ba Synes det er litt rart at han ikke vil ha kontakt med sin egen familie. Jeg holder kontakt med mine i den grad jeg kan. Synes det er veldig koselig. Kan være det ligger noe mere bak som ikke du vet?..
AnonymBruker Skrevet 15. oktober #18 Skrevet 15. oktober AnonymBruker skrev (På 13.10.2026 den 23.09): Synes ikke du det er rart at han selv ikke kontakter sine egne barn? Jeg ringer ikke min far fordi jeg vet han i årevis har kjørt et passivt aggressivt ringe-spill. Når han har ringt, så har han gjort jobben sin, da er det min tur. Det sier seg selv at det ikke er lystbetont. Han ringer ikke fordi han har lyst. Jeg ringer ikke fordi jeg har lyst. Sist gang så glemte han at jeg hadde ringt sist, og da lot han det gå et år før han ringte og skyldte på meg fordi han "hadde ringt sist" så da fikk jeg jo bare bekreftet det jeg allerede visste om det sinte spillet jeg ufrivillig var blitt del av. Jeg er med på å late som ingenting de få gangene vi sees, siden det er sånn han vil ha det. Forsoning eller å prate om det er umulig, han blir bare sint. Men jeg ringer ikke mer. Det er bare regler og lydighet, ikke lyst, ikke bekymring, bare vonde følelser. Jeg vet det er sånn for han og. Det er bedre at begge får slippe. Det er enklere å savne pappaen sin når man slipper å være redd for at han skal bli sint. Det kan være mye vonde følelser bak det greiene der og er mannen din av den lukka typen, ja, da får du vel ikke mye til svar. Anonymkode: 39163...54a Har han barn? Jeg beklager om det er jeg som leser sløvt. Anonymkode: eec52...7df
AnonymBruker Skrevet 15. oktober #19 Skrevet 15. oktober Har heller ikke tett relasjon med familie uten at det er spesielt grunn, man ble voksen og vi er alle opptatt med vårt Anonymkode: 09a19...fce
AnonymBruker Skrevet 15. oktober #20 Skrevet 15. oktober Har lite kontakt med min bror. Orker ikke. Han har ikke vært veldig snill. Er selvopptatt og har lite selvinnsikt. Anonymkode: df76d...f1b
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå